Erna Solberg hvisker om sterkere EU-tilknytning på Facebook
Høyre åpner opp for raske EU-forhandlinger under sitt landsmøte, men Erna Solberg holder igjen. Fremfor å fremme EU-medlemskap direkte, blir EU-medlemskap fremstilt som en måte å sikre handels- og geopolitisk trygghet. Kommunikasjonen er preget av forsiktige formuleringer og strategisk tvetydighet for signaliserer støtte uten å mobilisere til debatt, skriver Roy Aulie Jacobsen.


Roy Aulie Jacobsen
Stipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen KristianiaEU-spørsmålet er tilbake på den politiske dagsorden etter Høyre sitt vedtak om å åpne for raske EU-forhandlinger under landsmøtet i mars.
Etter landsmøtet ble det klart at partiet vil ha en ny folkeavstemning om EU-medlemskap for å styrke Norges sikkerhets- og handelspolitiske forankring i Europa. Dette begrunnes med krigen i Ukraina, usikkerhet om amerikansk støtte til Europa og behovet for tettere samarbeid med EU.
Samtidig uttrykker partileder Erna Solberg motvilje mot å gå til valg på en ny folkeavstemning. Selv om Høyres program forplikter partiet til å jobbe for norsk medlemskap, har folkeavstemningene i 1972 og 1994 skapt varige politiske skillelinjer. Solbergs tilbakeholdenhet kan tolkes som en taktisk vurdering: EU-spørsmålet kan bli en politisk belastning dersom det frontes for hardt og kan potensielt medvirke til et tap i det kommende valget dersom dette er noe folket ikke ønsker.
EU-spørsmålet kan bli en politisk belastning dersom det frontes for hardt.
Roy Aulie Jacobsen
Stipendiat, Høyskolen Kristiania
Fire dimensjoner i kommunikasjon
Med mål om å undersøke Solberg sin posisjon i EU-debatten har jeg gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse av Facebook-poster fra 1. januar til 16. april. Postene er kodet med utgangspunkt i fire dimensjoner:
- Hovedtema viser hvilke politiske saker innleggene handler om, og om EU nevnes eksplisitt.
- Retorisk ramme fanger hvilke fortellinger og verdier som brukes for å begrunne EU-tilnærming.
- Kommunikasjonsstrategi beskriver hvilke grep som tas for å bygge støtte, som informasjon, personliggjøring eller mobilisering.
- Tone sier noe om språkbruken i innleggene, og hvordan Solberg forsøker å fremstå overfor velgerne.
Hovedresultatene fra analysen oppsummeres i tabellen nedenfor. Her fremgår det at forsvar og sikkerhet er det mest fremtredende temaet i Solbergs Facebook-innlegg om EU. Når EU først nevnes, skjer det ofte i kontekster der europeisk samarbeid fremstilles som et sikkerhetspolitisk tiltak heller enn et politisk prosjekt. Dette samsvarer med den retoriske rammen som dominerer innleggene: EU kobles til trygghet, stabilitet og et bredere geopolitisk ansvar i møte med krigen i Ukraina og usikkerhet om amerikansk støtte til Europa.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over Solberg sin kommunikasjon knyttet til EU. Denne oversikten er basert på en nærlesing av Facebook-postene til Solberg, og det er kun hovedmønstrene som trekkes frem.
Samtidig finnes også spor av mer tradisjonelle argumenter om økonomisk samarbeid og markedsadgang, men disse er mindre fremtredende. Når det gjelder kommunikasjonsstrategi, benytter Solberg seg av det som kan beskrives som strategisk støtteformulering: EU omtales positivt og ansvarlig, men uten tydelig mobilisering eller utspill. Dette reflekteres i tonen, som er entusiastisk og fremtidsrettet.
Tvetydig støtte og strategisk normalisering
Facebook-postene viser et gjennomgående mønster: EU nevnes sjelden i direkte sammenheng med medlemskap, men brukes som implisitt ramme for Norges utenriks-, sikkerhets- og næringspolitikk. Dette skjer særlig i forbindelse med Ukraina-krigen, handelsuro og internasjonalt samarbeid.
Innleggene inneholder formuleringer som «vi står sammen med Europa» og fremhever EU som en samarbeidspartner på områder som forsvar og industriell omstilling. Dermed fremstilles EU som en naturlig forlengelse av norsk politikk – ikke som et omstridt prosjekt, men som en nødvendig aktør i møte med en urolig verden. Det gjør det mulig for Solberg å kommunisere støtte, uten å måtte ta debatten om medlemskap.
Hvis opinionen svinger raskt, eller politiske motstandere tar eierskap til EU-saken, kan Høyres stille støtte fremstå for passiv.
Roy Aulie Jacobsen
Stipendiat, Høyskolen Kristiania
Verdifellesskap og trygghet
Den retoriske rammen som dominerer innleggene, handler om trygghet og ansvar. EU kobles til verdier som solidaritet og fellesskap, snarere enn som teknokratisk institusjon. Dette er en form for «policy framing» som lar Solberg omgå kontroversielle aspekter ved medlemskap, og heller tilby velgerne en positiv og verdibasert fortelling om Europa.
Ved å posisjonere EU som et verktøy for nasjonal trygghet, ansvarlig handelspolitikk og industriell vekst, forankres EU-diskusjonen i det kjente og samlende. Dermed flyttes også diskusjonen fra suverenitet til pragmatisme, og fra identitet til stabilitet.
Flytting av Overton-vinduet
En av de viktigste innsiktene fra analysen er hvordan Solbergs kommunikasjon bidrar til en gradvis forskyvning av Overton-vinduet – altså hva som regnes som legitim og akseptabel politikk i offentligheten. Ved å integrere EU som en ramme for sentrale politiske spørsmål, normaliserer hun tanken om medlemskap uten å uttale det eksplisitt.
Denne strategiske tvetydigheten gjør det mulig å bevege opinionen over tid, uten å mobilisere sterk motstand. EU fremstår ikke lenger som et omstridt valg, men som en pragmatisk løsning i møte med globale kriser.
En stille, men målrettet kurs mot Europa
Erna Solbergs EU-kommunikasjon er et lærestykke i politisk balansekunst. Hun unngår konflikt, men legger grunnlaget for endring. Ved å presentere EU som et stilltiende svar på uro, ansvar og verdifellesskap, kan hun bygge støtte over tid uten å skape støy i forkant av valget.
Spørsmålet er bare om strategien lykkes. Hvis opinionen svinger raskt, eller politiske motstandere tar eierskap til EU-saken, kan Høyres stille støtte fremstå for passiv. Det er i slike mellomrom mellom stillhet og strategi at politikkens retning formes.
