Erna Solberg hvisker om sterkere EU-tilknytning på Facebook

EU-spørsmålet er tilbake på den politiske dagsorden etter Høyre sitt vedtak om å åpne for raske EU-forhandlinger under landsmøtet i mars.

Etter landsmøtet ble det klart at partiet vil ha en ny folkeavstemning om EU-medlemskap for å styrke Norges sikkerhets- og handelspolitiske forankring i Europa. Dette begrunnes med krigen i Ukraina, usikkerhet om amerikansk støtte til Europa og behovet for tettere samarbeid med EU.

Samtidig uttrykker partileder Erna Solberg motvilje mot å gå til valg på en ny folkeavstemning. Selv om Høyres program forplikter partiet til å jobbe for norsk medlemskap, har folkeavstemningene i 1972 og 1994 skapt varige politiske skillelinjer. Solbergs tilbakeholdenhet kan tolkes som en taktisk vurdering: EU-spørsmålet kan bli en politisk belastning dersom det frontes for hardt og kan potensielt medvirke til et tap i det kommende valget dersom dette er noe folket ikke ønsker. 

EU-spørsmålet kan bli en politisk belastning dersom det frontes for hardt. 

Roy Aulie Jacobsen
Stipendiat, Høyskolen Kristiania

Fire dimensjoner i kommunikasjon

Med mål om å undersøke Solberg sin posisjon i EU-debatten har jeg gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse av Facebook-poster fra 1. januar til 16. april. Postene er kodet med utgangspunkt i fire dimensjoner:

1. Hovedtema viser hvilke politiske saker innleggene handler om, og om EU nevnes eksplisitt.
2. Retorisk ramme fanger hvilke fortellinger og verdier som brukes for å begrunne EU-tilnærming.
3. Kommunikasjonsstrategi beskriver hvilke grep som tas for å bygge støtte, som informasjon, personliggjøring eller mobilisering.
4. Tone sier noe om språkbruken i innleggene, og hvordan Solberg forsøker å fremstå overfor velgerne.

Hovedresultatene fra analysen oppsummeres i tabellen nedenfor. Her fremgår det at forsvar og sikkerhet er det mest fremtredende temaet i Solbergs Facebook-innlegg om EU. Når EU først nevnes, skjer det ofte i kontekster der europeisk samarbeid fremstilles som et sikkerhetspolitisk tiltak heller enn et politisk prosjekt. Dette samsvarer med den retoriske rammen som dominerer innleggene: EU kobles til trygghet, stabilitet og et bredere geopolitisk ansvar i møte med krigen i Ukraina og usikkerhet om amerikansk støtte til Europa.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over Solberg sin kommunikasjon knyttet til EU. Denne oversikten er basert på en nærlesing av Facebook-postene til Solberg, og det er kun hovedmønstrene som trekkes frem.

Samtidig finnes også spor av mer tradisjonelle argumenter om økonomisk samarbeid og markedsadgang, men disse er mindre fremtredende. Når det gjelder kommunikasjonsstrategi, benytter Solberg seg av det som kan beskrives som strategisk støtteformulering: EU omtales positivt og ansvarlig, men uten tydelig mobilisering eller utspill. Dette reflekteres i tonen, som er entusiastisk og fremtidsrettet.