EU må ruste opp forsvaret sitt mot tek-gigantene

For litt siden ble det kjent at USAs president Donald Trump får et luksusfly i gave fra Qatar. Det er nesten så vi har sluttet å reagere.  Med Trump er sammenblanding av penger og politikk blitt normalen. Lover og reguleringer som skal forhindre korrupsjon bygges ned.

Samtidig ser vi at utviklingen går i feil retning også i Europa. For selv om mange europeiske land har relativt lite korrupsjon, har unionen hatt sin porsjon skandaler. Flere av dem har blitt avslørt i nyere tid.

Skandaler på løpende bånd

I 2022 ble det avslørt at medlemmer av Europaparlamentet, rådgivere og lobbyister hadde mottatt penger og gaver fra myndighetene i Qatar. Poser og kofferter med kontanter ble beslaglagt. Mange var involvert, også helt på toppen. Eva Kaili, som var visepresident i Europaparlamentet, ble arrestert og senere fratatt vervet. Skandalen rystet EU og ført til krav om strengere regler for åpenhet og lobbyvirksomhet.

Nylig kom altså en ny skandale, denne gangen med det kinesiske selskapet Huawei i hovedrollen. Teknologigiganten skal ha bestukket nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet for å fremme selskapets kommersielle interesser i Europa. Det skal ha dreid seg om direkte betalinger for å påvirke politiske standpunkter, luksusreiser til Kina, kostbare gaver, hvitvasking av penger og bruk av forfalskede dokumenter. Bestikkelsene skal ha foregått fra 2021 og frem til i dag. En sentral del av etterforskningen gjelder et åpent brev signert av åtte EU-parlamentarikere, hvor de uttrykte støtte til Huawei og kritiserte politiseringen av 5G-nettverk. Det er mistanke om at signaturene kan ha vært kjøpt gjennom bestikkelser, med midler kanalisert via Portugal.

Teknologigiganten skal ha bestukket nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet for å fremme selskapets kommersielle interesser i Europa.

Tek-selskap presser EU-lovgivere

Lobbyvirksomhet er en legitim og regulert praksis i Brussel. Tusenvis av interessegrupper, inkludert sivilsamfunn søker å påvirke europeisk lovgivning og offentlige beslutninger for å oppnå sine foretrukne resultater. Det gjør også selskaper som Google, Meta, Apple, Microsoft and Amazon.  

Politico har laget en liste over hvilke lover som har fått flest endringer, som kan gi et bilde på hvor lobby-presset har vært størst. Tek-lovgivning dominerer. Øverst på listen står loven som regulerer kunstig intelligens. GDPR- personvernreguleringen er blant ti på topp, det er også de to viktige nye teknologilovene Digital Market Act, Digital Services Act.  

Teknologiselskaper med økonomiske muskler vil ønske å ta kontroll på historien rundt regulering av den digitale økonomien og vri reguleringen slik at den passer dem bedre.

Påvirkning kan skje gjennom direkte kontakt med beslutningstakere eller i en mer indirekte form, for eksempel gjennom publikasjoner og arrangementer. Imidlertid kan grensen mellom interessepåvirkning og korrupsjon bli uklar når det mangler åpenhet.

Teknologiselskaper med økonomiske muskler vil ønske å ta kontroll på historien rundt regulering av den digitale økonomien og vri reguleringen slik at den passer dem bedre.

Her er det rom for store forbedringer. For eksempel stiller bare 7 av 27 EU-land krav om at politiske partier skal være åpne om private givere.

EU trenger kraftigere verktøy

Qatar-gate ble en alvorlig vekker for EU, og siden 2022 har et nytt direktiv vært under arbeid. Det skal styrke forebygging og bekjempelse av korrupsjon – både offentlig og privat. Listen over korrupsjonshandlinger skal utvides til å inkludere forhold som underslag, misbruk av stilling, og ulovlig berikelse, i tillegg til bestikkelser. 

I desember 2024 vedtok EU-kommisjonen nye regler som skjerper kravene til åpenhet rundt lobbyvirksomhet. Nå må 1 500 ledere i Kommisjonen – ikke bare kommissærer og toppledere – offentliggjøre alle møter med lobbyister. Dette inkluderer også referater med hovedargumenter og konklusjoner fra møtene, noe som gir økt innsyn i hvordan beslutninger påvirkes. Fra 1.mai i år er det en regel om at alle som skal inn i EU-parlamentsbygningen må bruke navneskilt og oppgi hvem de skal møte og hva som er hensikten med besøket.

Arbeidet med det nye direktivet har tatt lang tid. For hver gjennomgang blir utkastet også mer og mer utvannet.

Et lobbyregister skal gi bedre oversikt. Det skal være obligatorisk å registrere seg for alle som mottar støtte fra land utenfor EU eller opptrer på vegne av slike aktører.

Men EU kan og bør gjøre mer. Arbeidet med det nye direktivet har tatt lang tid. For hver gjennomgang blir utkastet også mer og mer utvannet, mener Transparency International. 

Etter Qatar-gate ble det foreslått å etablere et felles EU-organ som skal sette og overvåke etiske standarder for folkevalgte og ansatte i EU-institusjonene. Nå i etterkant av Huawei-saken, dukket dette forslaget igjen opp på agendaen, men har møtt kraftig motstand fra høyre og ytre-høyrerepresentanter i Parlamentet.  

Også Norge er sårbar

Selv om Norge regnes som ett av de minst korrupte landene i verden, er det ingen grunn til å tro at vi er immune. I Norge har det flere ganger blitt foreslått å innføre et lobbyregister, senest i 2022, men det ble avvist av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. 

Politiske donasjoner og utgifter fra anonyme eiere kan påvirke valg og politikk. Derfor er åpenhet om eierskap så viktig. Oversikten over hvem som hvem som egentlig eier eller kontrollerer selskaper og eiendommer i Norge er for dårlig, mener Tax Justice, som krever et bedre registrer.

Ren korrupsjon er gift for ethvert samfunn og må holdes i sjakk. Men i et valgår er det verdt å huske på at det også er andre, mer indirekte måter økonomiske interesser kan påvirke politikken.  Hvis pengemakten får trumfe folkemakten forvitrer demokratiet.