Europa står i en krise – er vi i stand til å håndtere vår egen sikkerhet?

Samlet, men skremt

Det som er positivt, er at Europa står mer samlet enn noen gang. Da Trump i starten av forrige uke fryste all militærstøtte til Ukraina, svarte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen raskt med en plan for å styrke Europas forsvarsressurser. Planen innebærer potensielt 800 milliarder euro i forsvarsinvesteringer. Hun understreket samtidig at «vi er i en æra med opprustning.» 

Er Europa i det hele tatt forberedt på det som kommer? 

Maria Saldias Olsen
Politisk konsulent, Penta Group

Europa står samlet, men også skremt. Det jobbes på spreng for å bli mer selvstendige, samtidig som støtten til Ukraina skal økes. Likevel er det urovekkende hvor sårbare vi har gjort oss ved å være så avhengige av en enkelt aktør for vår sikkerhet.

I slutten av forrige uke meldte USA at de har kuttet sikkerhetsinformasjonsdeling med Ukraina, et grep for å legge ytterligere press på dem til å signere en fredsavtale. Selv om Europa trapper opp sitt forsvar, kan det allerede være for sent for Ukraina. Europa mangler både kompetansen og ressursene som USA har hatt på dette området.

Selv om vi hadde hatt kapasiteten, har USA vært den dominerende aktøren i å støtte Ukraina gjennom krigen, særlig ved å levere etterretningsinformasjon om russiske bevegelser. USA har stått for hele 80 prosent av etteretningsinformasjonen til Ukraina. Europeiske styrker har verken tid eller kapasitet til å erstatte denne informasjonsdelingen umiddelbart.

Konsekvensene kan bli dramatiske. Tilgangen på sikkerhetsdata har vært avgjørende for Ukrainas mulighet til å slå tilbake, forutse angrep og justere sin strategi i nåtid.

Det kan være for sent

En positiv utvikling er at Europa mobiliserer som aldri før. Vi viser samhold, finner økonomiske ressurser og satser på egen sikkerhet. Men det kan se ut til at vi er for sent ute. 

Det ser ut til at Trump kommer til å presse Ukraina inn i en avtale, fordi ingen europeiske land er klare til å fylle tomrommet USA etterlater seg. Vi vet ikke engang hvordan vi skal erstatte USAs rolle i våre egne land – langt mindre hvordan vi skal gjøre det for Ukraina. Problemet er ikke mangel på vilje, men mangel på tid og kunnskap. Og dessverre ser det ut til at dette vil koste oss dyrt. 

Vi må øke medlemsstøtten til Nato, styrke støtten til Ukraina og inderlig håpe at det er nok – og at vi ikke handler for sent.

Maria Saldias Olsen
Politisk konsulent, Penta Group

Scenene som utspilte seg da Zelenskyj besøkte Det hvite hus, var mildt sagt sjokkerende. En kaotisk pressekonferanse, usammenhengende uttalelser og en president som ikke lenger ser ut til å anerkjenne Europas strategiske betydning – alt dette har sendt sjokkbølger gjennom verdenssamfunnet. Det som en gang var en sikker allianse, er nå mer usikker enn noensinne.

Vi får håpe at disse hastemøtene og diskusjonene resulterer i konkrete planer for hvordan Europa skal handle videre. Alle erkjenner at vi står i en krise, og at opprustning er uunngåelig. Nå trenger vi en konkret handlingsplan – en strategi som ikke bare peker på utfordringene, men som gir oss tydelige tiltak for hvordan vi skal møte dem.

Tiden er ikke på vår side

Europa har ikke råd til flere forsinkelser. USA, som lenge har vært en nøkkelpartner, har nå endret kurs og trukket tilbake støtten til en alliert de tidligere har støttet i årevis. Trump utfordrer etablerte diplomatiske normer, sprer usikkerhet og driver en politikk som destabiliserer Europas sikkerhet. Siden hans retur til makten, har verdensbildet endret seg i en hastighet få kunne forutse. Hvis dette er omveltningene vi ser allerede i 2025, må Europa handle umiddelbart. Tiden er ikke på vår side – vi er allerede på overtid.

Samtidig pågår en stadig mer intens debatt om beslagleggelse av de 300 milliarder dollar i frosne russiske midler i europeiske banker. Dette må skje raskt. Vi må øke medlemsstøtten til Nato, styrke støtten til Ukraina og inderlig håpe at det er nok – og at vi ikke handler for sent.

Europa må raskt bli i stand til å stå på egne bein, for vi kan ikke risikere at USA trekker seg tilbake før vi er klare. Vår sikkerhet avhenger av hvor raskt vi kan handle nå.