Hva er det LO er redde for å finne ut?

Inkonsekvent om skattemoral

Bjørnstad mener også at eksperimentet kan påvirke folks skattemoral. En slik bekymring for utilsiktede smitteeffekter er viktig, men han er likevel inkonsekvent. For også Bjørnstads foretrukne tiltak, som tettere oppfølging fra Nav, kan skape avhengigheter, forsterke stigmatisering eller ha andre uheldige smitteeffekter. Og forskerne kan uansett gjøre metodevalg som reduserer risikoen for at smitteeffektene forstyrrer resultatene. 

Selv om arbeidsfradraget gir økt arbeidstilknytning, vil det neppe være en umiddelbar «vinn-vinn» for statskassen.

Runar Wiksnes
Sjefanalytiker, Virke

Også forslaget om å begrense prøveordningen kun til folk som allerede står utenfor arbeidslivet, er feilslått. Det er å planlegge for kunnskapshull og svakheter ved studien. Nettopp fordi deltakerne i forsøket kan bli tilfeldig utvalgt fra hele aldersgruppen, kan forskerne måle hvorvidt det er best å gi arbeidsfradrag til alle, bare til de som står utenfor arbeidslivet, eller ikke til noen.

Neppe en umiddelbar vinn-vinn for statskassen

Selv om arbeidsfradraget gir økt arbeidstilknytning, vil det neppe være en umiddelbar «vinn-vinn» for statskassen. Provenytapet kommer fra dag én, mens gevinster i form av lavere trygdeutgifter og økte skatteinntekter materialiserer seg gradvis – og forutsetter at deltakerne forblir i jobb over tid. Dersom effekten er moderat, får vi verdifull innsikt om prislappen på et skattebasert virkemiddel mot utenforskap.

Hvis det ikke engang øker arbeidstilknytningen, får Bjørnstad gleden av å ha rett – og vi andre lærer at forslag om arbeidsfradrag kan legges i skuffen en gang for alle. 

Finansministeren fortjener i stedet honnør for å legge til rette for kunnskapsbasert politikk fremfor «politikk-basert kunnskap».

Runar Wiksnes
Sjefanalytiker, Virke

Bjørnstads kritikk illustrerer et bredere problem i norsk politikkutforming. Det han presenterer som vitenskapelige sannheter er egentlig en ideologisk posisjon, og det han presenterer som metodologisk kritikk er egentlig motstand mot forskning. Hvis vi i stedet omfavner muligheten til å teste etablerte antakelser, kan vi få mer velferd ut av skattepengene uansett hvilken retning resultatene peker.

Finansministeren fortjener i stedet honnør for å legge til rette for kunnskapsbasert politikk fremfor «politikk-basert kunnskap». Måtte det være til inspirasjon for regjeringens øvrige statsråder. 

---

Endringslogg 12. juni 2025 klokken 12.35: I en tidligere versjon av innlegget ble det oppgitt at kostnaden for staten ville være 51.000 kroner per nye deltaker i arbeidsmarkedet. Dette baserte seg på en feilaktig sammenblanding av kostnaden for forsøksordningen og arbeidsmarkedseffekten ved fullskala innføring. Roger Bjørnstad påpekte dette i sitt tilsvar. Det er riktig at tiltaket ikke vil være en «vinn-vinn» for statskassen, men det kan likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt over tid, dersom det bidrar til varig arbeidsdeltakelse.