Forsvar for klima
Når verden går av hengslene, må forsvar og sikkerhet prioriteres foran andre samfunnsmål. Men utslippskutt i dag er veien til økt sikkerhet i morgen.


Stig Schjølset
Daglig leder, Miljøstiftelsen ZeroEuropa står nå midt i et geopolitisk jordskjelv. I Politisk kvarter onsdag 5. mars hevdet derfor Unge Høyre-leder Ola Svenneby at ambisjonene i klimapolitikken må jekkes ned, fordi vi må prioritere forsvar og sikkerhet. Et par dager etter ble imidlertid Svenneby selv jekket ned av Høyre-nestleder, Tina Bru, som i Altinget minnet om at klimapolitikk ofte er sikkerhetspolitikk, og at Høyre heller bør være tilbakeholdne med nye velferdsløft.
Jeg er enig med Svenneby i at forsvar nå bør prioriteres foran klima, dersom det er konflikt mellom disse. Hvis vi må velge mellom å tildele strøm til Nammos ammunisjonsfabrikk på Raufoss eller til et klimatiltak i samme region, er det ikke tvil om hva som er viktigst akkurat nå.
Sikkerhet og klima vil nesten alltid være to sider av samme sak.
Stig Schjølset
Daglig leder, Miljøstiftelsen Zero
Men i det store bildet har Tina Bru helt rett: Sikkerhet og klima vil nesten alltid være to sider av samme sak. I Global Risk Report, som ble lagt fram på årets World Economic Forum, var de fire største globale truslene på 10 års sikt relatert til ulike konsekvenser av klimaendringer. Raske utslippskutt er den beste forsikringen mot at konsekvensene skal bli så dramatiske som rapporten advarer mot.
Svenneby mener at også EU bør justere klimamålene og heller prioritere sikkerhet og økonomisk vekst. For EUs del er det heldigvis slik at den korteste veien til både utslippskutt, energisikkerhet og økonomisk vekst er å bygge mer fornybar energi. Det reduserer avhengigheten av fossil energi fra Russland, USA og Midtøsten. Og det gir lavere energipriser, som igjen er det aller viktigste for å øke EUs konkurransekraft. Lave energipriser vil også gjøre det enklere å bygge opp Europas forsvarsindustri.
Kina leder uansett an
Det neste spørsmålet er hvorfor vi i Norge og Europa skal bry oss om klimapolitikk, når USA melder seg ut av klimaarbeidet. Men at en nabo dropper dugnaden, betyr ikke at det blir mindre viktig at du stiller opp. Og verdens omstilling vil ikke stoppe, selv om Trump har et nostalgisk forhold til fossil energi.
For det er uansett Kina som leder an i utviklingen av fornybar energi, batterier og de andre teknologiene som både gir utslippskutt og som vil dominere verdens energiforsyning i fremtiden. Kina har fortsatt, og med god margin, verdens største utslipp av klimagasser. Men utslippene flater ut, og i 2024 utgjorde grønn teknologi 10 prosent av Kinas BNP og 25 prosent av BNP-veksten.
Det er altså ikke slik at klimapolitikk bare er en øvelse europeisk i selvpisking.
Stig Schjølset
Daglig leder, Miljøstiftelsen Zero
Det er altså ikke slik at klimapolitikk bare er en øvelse europeisk i selvpisking. De siste årene er det først og fremst Kina som har utviklet, skalert og kuttet kostnadene for de viktigste teknologiene i det grønne skiftet. Det gjør at disse løsningene blir tilgjengelige for stadig flere land. Verdien av Kinas eksport av grønn teknologi er nå like stor som verdien av USAs oljeeksport.
Kinas dominans i de grønne verdikjedene er i seg selv en viktig del av geopolitikken. Det gjelder særlig i transportsektoren, hvor en økende andel av batterier og annen teknologi i biler, busser og andre kjøretøy er produsert i Kina. PST har nylig advart om at Kinas tilgang til samfunnskritisk infrastruktur kan utgjøre en betydelig sikkerhetstrussel.
Det er grunnen til at flere land i Europa satser på egen batteriproduksjon og andre «grønne industrieventyr», for å bruke Frp-leder Sylvi Listhaugs favorittuttrykk. Ingen forventer at Norge eller EU-land land kan konkurrere med Kina i storskala og kostnadseffektiv batteriproduksjon. Sikkerhetspolitisk er det imidlertid gode argumenter for å bygge europeiske verdikjeder for de teknologiene som vil dominere fremtidens energi- og transportsektor.
Svekket klimaarbeid øker krigsrisikoen
Alle land, ikke minst de som har grense til Russland, må nå prioritere sikkerhet og forsvar. Ola Svenneby har rett i at andre ting da bør prioriteres ned. De neste årene blir det trolig vanskeligere å forsterke den delen av klimapolitikken som forutsetter store penger over statsbudsjettet. Men forhåpentligvis blir det lettere å følge læreboka til samfunnsøkonomene, slik at vi kan øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter. Det gir både økte inntekter til staten og insentiv til å kutte utslipp.
Å svekke klimaarbeidet vil være det dårligste alternativet. Det betyr at vi øker risikoen for krig og konflikt for generasjonene som kommer etter dagens ungdomspolitikere. Norge kan ikke peke på andre land som bør kutte sine utslipp raskere, uten at vi gjør vår del av jobben.

Ola Svenneby

Tina Bru
