Gi meg en protestsang for kunnskap og utredning

Sykefravær som ikke skyldes arbeidsplassen

Bakteppet er både mer alvorlig og mer sammensatt enn LOs protestsang gir inntrykk av. Det legemeldte sykefraværet i tredje kvartal 2024 lå på 5,1 %. Det er, ikke overraskende, en økning fra samme periode året før. Det er en økning som gjelder for både håndverkere, kontorarbeidere, ledere, akademikere og renholdere. Det er en økning som gjelder for begge kjønn. Den gjelder for alle aldersgrupper. Men om vi leter litt bak tallene ser vi en ny utvikling i sykefraværet.

Særlig gjelder det langtidsfraværet. Det har vært økende i en årrekke, men etter pandemien er årsakene annerledes. Psykiske lidelser utgjør nå nær halvparten av økningen i sykefraværet, og ifølge NAV skyldes det ikke forhold på arbeidsplassen. De peker i stedet på årsaker som omsorg for pårørende, eller sorg og vanskeligheter knyttet til dødsfall eller samlivsbrudd. De peker også på bekymringer knyttet til krig, klimaendringer eller dyrtid. Nå er verken sorg eller bekymring i seg selv  innenfor det man egentlig kan få sykemelding til, men det er likevel en del av NAVs hypotese.

Eldre kvinner er mindre syke
Et annet trekk er at kvinner har et stabilt høyere sykefravær enn menn. Det er ingen nyhet, men også internt i den store sekkeposten «kvinner» ser vi forskjeller.

Min datter er i år like gammel som Dolly Parton var da hun ga ut Jolene. Kvinner på hennes alder, altså i slutten av tjueårene, har et høyere sykefravær i dag enn det jevnaldrende kvinner hadde for tjue år siden. Utviklingen skyter fart når damene passerer tretti. Kvinner i aldersgruppen 30-39 hadde i tredje kvartal 2024 et legemeldt sykefravær på 7,5 %. Det er høyest av alle kjønns- og aldersgrupper, og til og med høyere enn for oss kvinner som har passert seksti.

Hvorfor er yngre kvinner mer sykmeldte enn de eldre? Noe av forskjellen mellom aldersgruppene kan kanskje knyttes til at de yngre kvinnene går gravide i deler av denne perioden. Det forklarer likevel ikke hele forskjellen mellom aldersgruppene. Det forklarer heller ikke den negative utviklingen hos de yngre kvinnene gjennom årene. Særlig ikke når antall barnefødsler per kvinne har sunket i samme tidsperiode.

Et bedre arbeidsliv de siste tiårene

Jolene ble utgitt i oktober 1973. Mange av rettighetene min datter nyter godt av i dag var ennå ikke innført da sangen kom ut. Fortsatt var det fem år igjen til lønnstakere i Norge fikk rett til full lønn under sykdom. Nesten tretti år igjen til den første IA-avtalen ble inngått. Og drøyt femti år til demonstranter fra LO skulle fremføre sin egen friske versjon av 70-tallshiten foran deltakerne på NHOs årskonferanse.

Mye har skjedd de siste tiårene. Ikke minst har arbeidslivet blitt bedre for de fleste av oss. Vi har fått mer ferie, bedre arbeidstider, og mindre fysisk belastende arbeid. Likevel ser vi få spor av dette i sykefraværsstatistikken. Kanskje det kan skyldes at både arbeidslivet og hverdagen har blitt mer kompleks, og at det også gjør fraværet til en mer sammensatt størrelse? Kanskje det kan skyldes at vi har inkludert flere grupper i arbeidslivet?

Berøringsangsten hemmer kunnskapen

Dette vet vi for lite om. Derfor ble partene i arbeidslivet enige om at vi trenger mer kunnskap. Ingen av arbeidsgiverne har stilt som krav i forhandlingene at sykepengeordningen skal endres. Jeg kan røpe fra forhandlingene at vi aldri diskuterte innretningen på sykepengeordningen. Ikke med et eneste ord, faktisk.

Spekters holdning har hele tiden vært at vi ikke ønsker noen endring i ordningen i det hele tatt, verken for arbeidstaker eller arbeidsgiver, før vi vet mer om årsakene til både økningen i  sykefraværet  og endringen i sykefraværsmønsteret, og hvilke virkemidler som kan få fraværet ned.

Uenigheten ligger reelt sett i hvor lenge vi skal fortsette å frede ett av virkemidlene også etter at en ny utredning er klar. En utredning med en forhåndsbestemt konklusjon er ingen reell utredning. Berøringsangsten gjør at vi ikke får kunnskapen vi trenger. Det hemmer det som er vårt felles mål, nemlig å få ned sykefraværet.

LO ønsket fire års fredning av ordningen. De sa nei til to år. De sa nei til en mulighet til å forhandle videre om fredningsperioden. I stedet har de endt opp med en havarert IA-avtale og en fredningsperiode på null år.

LOs valgkamp kan bli kostbar

Alle vi på arbeidsgiversiden vil fortsette å jobbe med å få sykefraværet ned. Mange av virkemidlene ligger der selv om signaturene på IA-dokumentene mangler. LOs siste grep rammer dessverre også dette arbeidet. I tillegg til å dra teppet vekk under selve IA-avtalen, har LO nå trukket seg ut av hele det bilaterale samarbeidet med arbeidsgiverorganisasjonene, inkludert de virkemidlene som faktisk har vist seg å ha effekt – nemlig bransjeprogrammene.

Det gir grunn til å spørre om reduksjon av sykefraværet egentlig har vært et reellt mål for LO i det hele tatt. Eller om dette, slik Peggy Hessen Følsvik ga uttrykk for i Debatten på NRK tidlig i januar, egentlig først og fremst handler om hensynet til den kommende valgkampen.

Ikke alle trenger å jobbe Nine to Five. Likevel skulle jeg gjerne sett noen protestsanger om en fri kunnskapsinnhenting og en fordomsfri utredning. Om reelle virkemidler for å nå et viktig mål. Om forhandlinger uten ultimative krav. Men jeg lover at jeg ikke skal synge den selv.