Hansen: Senterpartiet bør skrote gamle talepunkter og finne nye i sin EU-utredning

Landbruksnæringen

EØS-avtalen omfatter heller ikke EUS landbrukspolitikk, men som for fiskerinæringene, gjelder de grunnleggende prinsippene også i landbruket, med unntak av kapitalens frie bevegelser. Viktigst er kanskje tilgangen på utenlandsk arbeidskraft. Skulle den muligheten bli borte, blir det mer tungvint å hente hjelp utenifra. Sjekk tilstanden i britisk landbruk etter brexit.

Hvordan ville det stått til i norsk landbruk om vi var blitt medlem i 1994? Det nærmeste en kunnskapsbasert analyse kan fortelle, er vel å sammenlikne med tilstanden i finsk landbruk. Vi ble tilbudt den samme landbruksavtalen som finnene. 

En analyse Stortingets utredningsseksjon har foretatt om utviklingen i henholdsvis finsk og norsk landbruk fra 1995 og fram til i dag, viser ganske stor parallellitet. I begge land har antall gårdsbruk og antall sysselsatte i jordbruket blitt halvert i perioden, samtidig som jordbruksarealer i drift har vært ganske stabilt. Kjøttproduksjonen har økt totalt sett, mest på grunn av økt fjærfeproduksjon. Produksjonen av grønnsaker har falt i begge land.  

Importen av mat målt i verdi er blitt flerdoblet i begge land. Selvforsyningsgraden har falt i begge land, men synes fortsatt større i Finland enn i Norge, Næringsinntektene for norske gårdbrukere har vært relativ stabil i Norge, mens den er blitt vesentlig lavere i Finland.

Landbruket i frihandelsavtale-forhandling

Utvalget burde også tenke igjennom situasjonen for landbruket i en situasjon hvor Norge skulle forhandle en frihandelsavtale med EU som erstatning for EØS-avtalen. Da ville betingelsene for norsk fiskeeksport i det indre marked være blant det viktigste vi må slåss for. Hva vil være EUs viktigste? Eksport av landbruksprodukter. Landbruksinteressene vil komme i klemma.

Er kampen mot EØS-avtalen verd risikoen?

Da vi forhandlet frihandelsavtalen med Storbritannia etter brexit, presset fiskerinæringen på for bedre betingelser enn EØS-avtalen hadde gitt. Bondelaget på sin side presset på for ikke å gi etter for britenes krav om færre hindringene for blant annet kjøtteksport til Norge i bytte med fisken.

Bondelagets ledelse ba oss om «å beskytte EØS-avtalen”! Fordi EØS-avtalen skjermer landbruksinteressen for denne type forhandlings-skvis. Når vi forhandler om betingelsene for landbruksprodukter, er det ikke koplet til betingelsene for fiskerinæringene.

I en forhandling om en ny frihandelsavtale vil dette være kjernen i dragkampen. Det er lite annet å tilby av importlettelser hvor tollsatser på industriprodukter stort sett er borte vekk.

Dette burde utvalget tenke nøye igjennom. Er kampen mot EØS-avtalen verd risikoen? Skulle man lykkes, ligger import-beskyttelsen av norsk landbruk i potten.

Erfaringene fra brexit

Utviklingen i Storbritannia er nedslående og 60% mener nå det var feil å forlate EU.

Å kjempe mot en ny søknad om EU-medlemskap er en ting, å ønske seg ut av EØS-avtalen er en annen skål. EØS-avtalen gjør oss til et fullverdig medlem av det indre marked. På norsk eksportnæringens viktigste marked, konkurrerer norske bedrifter innenfor det samme regelverk som konkurrentene. Det gjør eksportmarkedet til et hjemmemarked. Det gir beskyttelse mot juks og fanteri gjennom ESA og EFTA-domstolen. Det finnes ingen handelsavtale som gir tilsvarende betingelse. Det lærte vi av brexit-forhandlingene.

De som gledet seg og så fram til at brexit endelig skulle vise EU-tilhengerne at det var mulig å få en bedre avtale, også for Norge, ble skuffet. Utviklingen i Storbritannia er nedslående og 60% mener nå det var feil å forlate EU.

Myndighetenes egen oppsummering er at brexit har gitt økt prisstigning, mangel på arbeidskraft, konkurser og nedleggelse, skapt verdikjede-forviklinger som blant annet truer britisk bilindustri og har skapt nye hindringer for eksporten.

I tillegg har reiser til kontinentet blitt mer plundrete for britene. Nå må passet sjekkes og stemples fordi det er begrenset hvor lenge man kan oppholde seg i nabolandene. Britiske musikere som vil turnere i Europa må ha visum fra hvert land, osv, osv.

Når regjeringen ferdigstiller sin EØS-utredning som også skal se på nærliggende lands avtaler (UK, Sveits, Canada), vil vi få mer kunnskap om følgene av britenes uttreden og deres nye avtale, i forhold til medlemskap og vår EØS-avtale.

En mer faktabasert debatt?

Det er mye som er annerledes enn i 1994. EU er større, annerledes og driver politikk- og regelverksutvikling på en annen måte. Mye vi diskuterte, det mange fryktet eller påsto i 1994, kan vi nå se i lys av hva som er skjedd; miljøpolitikken for eksempel. Norsk økonomi og næringsliv er annerledes. Tjenester er blitt viktigere, også i eksportnæringene hvor tjenester og varer veves sammen, noe som fordrer fri bevegelse av arbeidskraft.

Det er med andre ord et godt grunnlag for en annerledes debatt enn i 1994, hvis vi våger å skrote talepunktene fra 1994 og skrive nye, i lys av ny kunnskap og innsikt som erfaringene 30 år med EØS-avtalen og alle de andre avtalene med EU gir oss.

Lykke til med arbeidet i utvalget.