Holtens feministisk-økonomiske tenkning gjorde meg klokere på det arbeidet folk tar for gitt

Holten skjærer de filosofiske klassikerne, som Thomas Hobbes, John Locke og Adam Smith, helt inn til beinet og utfordrer deres – innser jeg nå plutselig – åpenbare mangel på helhetlig tenkning og observasjon av livet som helhet.

Det andre kapittelet inneholder en spennende diskusjon av frihetsbegrepet til John Locke og spesielt av frihetsbegrepets totale neglisjering av menneskers grunnleggende behov for omsorg. 

Men hun påpeker de samme manglene hos nyere liberale filosofer som Isaiah Berlins negative frihetsbegrep. Ifølge Holten betyr dette at vi som samfunn har mistet et politisk språk for vår gjensidige avhengighet av hverandre og dermed nok også vår avhengighet av fellesskap. 

Denne utviklingen innen vitenskap og samfunnsstyring har ført til en ekskludering av hva kvinner gjør i hjemmet, og generelt den delen av livet som er knyttet til kvinner.

Knud Aarup
Debattør og hovedstyremedlem, Røde Kors Danmark

Det er godt sett av Holten, og på en måte klarer hun, med sin generasjon som referanseramme, å uttrykke de samme mellommenneskelige poengene og nødvendige gjensidige fordringene som K.E. Løgstrup gjør i Den etiske fordring.

Mennesker er sosiale individer som trenger hverandre i et fellesskap.

Verdsetting av omsorgsarbeid

I de følgende kapitlene viser Holten hvordan anerkjennelsen av mennesket som et sosialt fellesskapsindivid er fraværende i klassisk økonomisk tenkning og i måtene vi tillegger verdi til aktiviteter i dagens samfunn.

Det blir faktisk ganske morsomt når hun beskriver hvordan den klassiske økonomiens far, Adam Smith, med sitt fokus på forfølgelse av egeninteresse og markedets usynlige hånd, helt har glemt å ta med i beregningen den omsorgen som ligger i det faktum at både hans mor og hans kusine lagde mat til ham gjennom hele livet.

I kapittel fem peker Holtens diskusjon av økonomiens BNP-begrep, pyntet med morsomme eksempler, på alt som ikke er tatt med i beregningen. Alt arbeidet som gjøres i hjemmet og blir tatt for gitt. 

Jeg savner en diskusjon om likheter og forskjeller, og det er her bokens argumentasjon er svakest.

Knud Aarup
Debattør og hovedstyremedlem, Røde Kors Danmark

For Holten handler det ikke om at kvinner blir ekskludert fra makt og andre mannlige privilegier, men om at det foregår en systematisk devaluering og lavere betaling for de aktivitetene som tradisjonelt anses som passende for kvinner.

På grunnlag av dette sier hun i kapittel seks: «Den eneste måten å oppnå økonomisk likestilling i arbeidsmarkedet, er å sørge for at alle ser verdien i omsorgsarbeid.»

Lønnet og ulønnet omsorgsarbeid

Jeg synes boken er svakere i kapittel syv og åtte.

Kapitlene bidrar ikke til noe vesentlig nytt og viser på sin høyde at feministisk økonomisk tenkning også stemmer når man ser på danske økonomers og Finansdepartementets beregningsmetoder – omsorgsarbeid og reproduksjon er ikke inkludert i modeller og beregningsmetoder.

I kapittel ni har vi kommet til omsorgsarbeidet i offentlig sektor samt ikke minst innføringen av New Public Management.

Her konstaterer Holten at omsorgsarbeidet i offentlig sektor er devaluert, i likhet med alt annet omsorgsarbeid. Hun skiller ikke mellom omsorgsarbeidet som er ulønnet i hjemmet, og det lønnede omsorgsarbeidet som utføres i velferdssamfunnet.

Jeg savner en diskusjon om likheter og forskjeller, og det er her bokens argumentasjon er svakest. 

Jeg mener det er forskjell på omsorgen en kvinne gir i hjemmet, og de typer omsorg som en profesjonsutdannet pedagog, pleieassistent eller sykepleier utfører.

Det er nettopp her Holten kunne ha inkludert den relasjonelle velferden, som Helle Øbo diskuterer og som Holten selv siterer i boken.

Øbos poeng er at man må se det konkrete mennesket som et menneske dersom man vil lykkes med sin «hjelpekunst» og unngå å holde «profesjonell distanse».

Jeg skulle ønske Holten hadde brukt tid på å vurdere forskjellene i omsorgsbegrepet avhengig av kontekst, om det er i hjemmet eller i en profesjonalisert sammenheng.

Underskudd av omsorg i samfunnet

Slutten er utrolig god og båret av en energi som jeg tror strekker seg langt utover selve boken: «Vi (har) ikke noe anerkjent politisk språk for hva som skaper verdi for oss,» skriver hun. 

Jeg leser det som at mangel på politisk språk fører til mangel på initiativ for å støtte det enkelte individet i vanskelige situasjoner

Knud Aarup
Debattør og hovedstyremedlem, Røde Kors Danmark

Jeg leser det som at mangel på politisk språk fører til mangel på initiativ for å støtte det enkelte individet i vanskelige situasjoner, og dermed til syvende og sist til mangel på samfunnsmessig robusthet.

Som et resultat mister både mange individer og samfunnet som helhet fotfeste. Det får oss i altfor mange sammenhenger til å vende oss bort fra mennesker som har mistet grepet om livet. Holten uttrykker en «sorg» over alt dette, og det med rette.

Det er alvorlige problemer Holten peker på:

«Det er et underskudd i omsorg, og dette krever handling. Vi må finne en måte å utvikle makt- eller politikerspråket på, slik at vi kan sikre en samfunnsmessig utvikling som kan (gjen)skape et samfunn basert på gjensidig ansvar for hverandre og medmenneskeligheten. Vi har et omsorgsunderskudd, og vi trenger omsorg.»

Har lært av boken

Som jeg sikkert har gjort klart, er jeg begeistret for Emma Holtens bok.

Den er annerledes og overraskende i sin tilnærming til kjente samfunnsmessige problemer. Jeg har lært noe av den.

Den står på et selverklært feministisk grunnlag, men jeg vil tillate meg å si at den også står på et dypt forankret humanistisk-kristent grunnlag, og så gir den – til tross for Holtens egen sorg – også håp om en bedre fremtid.

Jeg gir den 5 A-er. 

---

Denne anmeldelsen ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt og publisert med skribentens godkjennelse.