Hvilket parti blir det første til å holde primærvalg?
Det som er virkelig slående i Arendalsukas tillitsundersøkelse, er hvor mye tilliten til personene har å si for tilliten til institusjonene. Partiene kan ikke lenger få kontrollere personutvelgelsen i demokratiet vårt, skriver Erik Fløan, styremedlem i Tankesmien Mime.


Erik Fløan
Styremedlem, Tankesmien Mime, seniorrådgiver, AllskogDette er det første stortingsvalget, så lenge noen kan huske, der velgerne ikke har mulighet til å endre på partilistene, for eksempel ved å endre på rekkefølgen på kandidatene eller stryke kandidater. Velgeren må ta listen som den er, eller la være.
Den gamle ordningen ble, med rette, kritisert for å være en rent teoretisk påvirkningsmulighet. Halvparten av velgerne måtte gjøre den samme endringen, om den skulle få innvirkning, og det skjedde aldri.
Hadde personstemmene fått avgjøre, ville 60 av 169 av stortingsrepresentantene som ble valgt i 2013, blitt skiftet ut med noen andre på sitt partis liste, viste en rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
Vi må forholde oss til virkeligheten
Alle våre nordiske naboland tillater velgerne i større eller mindre grad å velge hvilke av partienes kandidater som skal velges inn.
Personvalg har to prinsipielt viktige sider: Velgerne kan stemme frem de politikerne de har tillit til, men også unnlate å stemme på politikere, også i sitt parti, som de ikke finner skikket til å representere sitt politiske syn.
Kanskje er det nye velgere å hente for de partiene som våger å åpne opp.
Erik Fløan
Styremedlem, Tankesmien Mime
De politiske partiene, slik vi kjenner dem i dag, er oppstått for å velge ut kandidater og drive valgkamp, altså alt som skjer før valgdagen. Valgordningen vår er basert på at mange velgere er partimedlemmer eller kjenner noen som er det. I 2020 og 2022 svarte mindre enn 3 prosent i SSBs levekårsundersøkelse at de regnet seg selv som aktive medlemmer i et parti, eller at de hadde lagt ned frivillig innsats for et parti.
Noen partier har innført rådgivende uravstemninger og lignende for å engasjere flere i kandidatutvelgelsen, men dette har ikke endret ved det store bildet: Det er færre enn før som stiller seg til rådighet som kandidater, og det er færre som velger dem ut.
Flere burde engasjere seg partipolitisk, men vi må også ha en valgordning og nominasjonsprosesser som er innrettet etter virkeligheten som den er.
Demokratisk innovasjon
På Island har flere partier lang erfaring med både åpne og lukkede primærvalg før valgene til Alltinget. Sjálfstæðisflokkurinn, Høyres søsterparti, begynte i 1970-årene å invitere alle velgere som ikke åpent bekjente seg til et annet parti til å delta i sine primærvalg. Den som skulle stille som kandidat, måtte fortsatt være medlem. I dag er det vanligst, særlig i Sjálfstæðisflokkurinn og den sosialdemokratiske Samfylkingin, å holde primærvalg for medlemmer og selverklærte tilhengere av partiet. Valgforskere har ikke funnet at primærvalgene har svekket samholdet i partiene eller stabiliteten i demokratiet på Island.
Primærvalg er en invitasjon til grasrotengasjement og mediedekning, men krever gjennomtenkte regler for valgkampfinansiering. Primærvalg åpner for at nye politikere kan komme fra «ingenting» og hevde en noe friere stilling på vegne av de som har valgt dem.
Vi trenger demokratisk innovasjon for å minske avstanden mellom velgere og valgte, og vi trenger ikke å kullkaste vårt representative demokrati, som har mange kvaliteter, for å oppnå det. Kanskje er det nye velgere å hente for de partiene som våger å åpne opp.