Klimaministeren: Slik skal vi løse plastkrisen

En bindende avtale

Norge, og mange andre land, jobber derfor i disse dager for å få enighet om en internasjonal bindende avtale som gjør noe med plastproblemet. 184 land er samlet til forhandlinger i Genève, og målet er å bli enige om en juridisk bindende avtale i løpet av uken.

Når jeg reiser til Genève for å delta i de avsluttende forhandlingene, vet jeg at det ikke kommer til å bli lett. Forhandlingsklimaet i verden er ikke det beste. På mange områder er det nå mer som splitter oss enn som forener oss. Det spiller også inn i plastforhandlingene. 

Det positive er at verden har utviklet forståelsen av problemet betraktelig siden FNs miljøforsamling i 2022 vedtok å forhandle fram en internasjonal rettslig bindende avtale for å stanse plastforurensning. Det kommer stadig ny forskning på banen som viser viktigheten av jobben som gjøres i Genève disse ukene. 

Det er i dag for mye plast i verden til at vi klarer å håndtere den på en miljømessig forsvarlig måte.

Andreas Bjelland Eriksen
Klima- og miljøminister (Ap)

Produksjon og forbruk

For Norge er det viktig at vi får en avtale som bidrar til bærekraftig produksjon og forbruk av plast. Det er i dag for mye plast i verden til at vi klarer å håndtere den på en miljømessig forsvarlig måte. For mange produkter finnes det gode alternativer. I Norge har vi for eksempel hatt forbud mot plast i engangsbestikk i flere år, og det er mange alternativer på markedet. Mange produkter kan vi dessuten i større grad bruke om igjen og om igjen.   

For andre produkter kan endringer av produktet være løsningen, for eksempel ved å fjerne tilsatt mikroplast i hudpleieprodukter. 

Forby farlige kjemikalier i plastprodukter

Produsentene av plast bruker en rekke kjemikalier i plasten for å gi den ønskede egenskaper, for eksempel for å gjøre den brannsikker, mykere eller hardere. Det kan være kjemikalier med navn som flalater, bisfenoler, PFAS og flammehemmere. 

Jeg er spesielt bekymret for om plasten inneholder kjemiske stoffer som påvirker hormonsystemene i kroppen eller som er miljøgifter. Disse stoffene vet vi at enten brytes sakte ned i miljøet og oppkonsentreres i næringskjedene, kan svekke immunforsvaret, redusere fruktbarheten, forstyrre hjerneutvikling hos barn, gi økt fedme samt øke risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer. 

Det er også viktig at avtalen ikke er hogd i stein for alltid. 

Andreas Bjelland Eriksen
Klima- og miljøminister (Ap)

Det finnes alternativer som kan brukes. I Europa er mange slike stoffer forbudt å bruke i plast. Men slike reguleringer er ofte ikke er på plass i resten av verden, og særlig ikke i utviklingsland.  

Vi vet også for lite om hva som tilsettes i plastproduktene vi omgir oss med. I juni ble et FN-panel som skal jobbe med kjemikalier, avfall og forurensning, opprettet. Det nye panelet kan framover spille en sentral rolle i arbeidet med å gi oss mer kunnskap om kjemikaliebruken i plast og å redusere plastforurensning.

Bedre avfallshåndtering

Mye plast ender i dag opp som avfall i naturen eller utenfor avfallsmottak. Det skyldes ofte mangel på gode innsamlingsordninger.

En internasjonal plastavtale må inneholde krav til landene om at plastavfallet må samles inn og håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Plastavfallet må helst gjenvinnes slik at det kan brukes i ny produkter. Visse typer plastavfall vil det ikke lenger være mulig – eller ønskelig – å gjenvinne. Det kan være plast som inneholder miljøgifter eller som allerede har vært gjenvunnet flere ganger. Også her må landene ha gode rutiner for hvordan de håndterer denne typen avfall. 

En bedre avtale over tid

Det er også viktig at avtalen ikke er hogd i stein for alltid, men at den kan videreutvikles. Vi vet at vi vil få ny og bedre kunnskap om mulige skadevirkninger av tilsetningsstoffer i plast, hvordan vi kan produsere plast mer miljøvennlig og hvordan bruke den om igjen, og vi vil få mer kunnskap om de helsemessige effektene av mikro- og nanoplast i menneskekroppen og i miljøet. Denne kunnskapen kan gjøre det nødvendig å supplere og endre avtalen over tid.

Det er viktig at avtalen har klare beslutningsregler, som inkluderer muligheten for avstemming, slik at enkelte land ikke kan hindre resten av verden i å gå videre. 

Ingen land skal stå igjen alene, og ingen land bør holde andre tilbake.

Andreas Bjelland Eriksen
Klima- og miljøminister (Ap)

Plast flyttes over landegrenser

Varer flyter på tvers av landegrenser. I Norge produserer vi ikke så mye plast, men vi forbruker store mengder. Slik er det også for mange andre land. Derfor er det også nødvendig med internasjonale avtaler og reguleringer. 

Selv om Norge har spilt, og vil spille, en viktig rolle i forhandlingene som leder av en gruppe med ambisiøse land, og med dialogmøter med flere sentrale land i Oslo denne våren, kan selvsagt verken Norge eller noe annet enkeltland løse dette alene.  

Vi må jobbe for å finne et felles ståsted i Genève som stanser videre plastforurensning. Ingen land skal stå igjen alene, og ingen land bør holde andre tilbake. Hvis man blir enig om en avtale, er den folkerettslig bindende. Det betyr at den skaper forpliktelser og rettigheter for landene. Vår erfaring er at folkerettslig bindende avtaler har sterkere forankring nasjonalt – blant folkene, i systemene og i regelverk. Det er det vi trenger nå.