Klimaministerens fetter faster for oljeutfasing: – Saken er så ekstrem

En så stor politisk svikt

Berg har bakgrunn fra AUF, før han valgte aktivismen. Han har vært tilknyttet Extinction Rebellion, men det som likevel sørger for at nettopp hans aksjon får ekstra oppmerksomhet, handler om familien hans.

For mens Bjelland Berg faster for oljeutfasing, er fetter Andreas Bjelland Eriksen klima- og miljøminister i Norge. Begge to var på Utøya under terrorangrepet i 2011. 

– Du har valgt en helt annen fremgangsmåte enn fetteren din. Hvorfor tror du at det er din måte som er den riktige?

– Vi har visst om klimakrisen siden 80-tallet. Vi burde startet en utfasing da. Det vi gjorde istedenfor, og som Arbeiderpartiet inkludert har gått i bresjen for siden, er det stikk motsatte. De har eskalert industrien.

– Samtidig ser vi globalt at til tross for mer enn 30 år med klimaforhandlinger, så fortsetter utslippene å stige. Politikerne evner faktisk ikke å ta hånd om denne eksistensielle trusselen for oss alle. Det er en så stor politisk svikt at jeg mener at midler som dette er nødvendig.

Alt dette sier Berg mens han selv sitter på en stol rett foran Arbeiderpartiets eget valgtelt.

– Når var det du skjønte at partipolitikken ikke holdt for deg, og du endte med å gå over til aktivismen?

– Jeg mener de to tingene går hånd i hånd. Partipolitikken mener jeg fortsatt er viktig, og jeg står i solidaritet med alle som kjemper for denne saken i partipolitikken, inkludert de i Arbeiderpartiet som er for en utfasingsplan. De ser jeg på som mine allierte.

– Grunnen til at jeg har valgt denne måten å gå til verks på, er fordi saken er så ekstrem og presserende. Det er også et tilfelle av ekstrem urett. Vår fortsatte berikelse på bekostning av at opptil millioner av mennesker må dø, er en ekstrem urett.

En lobbymakt ulik noen annen bransje

– Men mens du sitter her så er fetteren din på vei til Genève, hvor han skal lede den norske delegasjonen i forhandlingene om en internasjonal plastavtale. Mener du at det ikke fungerer å få til endring på den måten?

– Nå vet jeg ikke om jeg har tallene helt riktig, men det er veldig mange lobbyister på den forhandlingen.

Politikerne evner faktisk ikke å ta hånd om denne eksistensielle trusselen for oss alle

Over 300 lobbyister for fossilindustrien, kjemisk industri og andre bransjer som ønsker en mindre ambisiøs avtale, er til stede under forhandlingene i Genève. Dette er flere enn mange av delegasjonene som deltar.

– Det har i alle fall ingen plass. Diplomati og forhandling har en plass, men uten industriens påvirkning.

– Hvordan opplever du at norsk politikk spiller inn opp mot industriens makt?

– Jeg tror at det er en såpass sterk ideologisk overbevisning i mange av partiene om at oljeindustrien er såpass lukrativ for det norske samfunnet at det må få forrang foran andre hensyn, selv en eksistensiell trussel som klimaet, sier Berg.

– Helt siden opprettelsen av Statoil har det vært tette bånd mellom industrien og Arbeiderpartiet. Oljeindustrien har en lobbymakt ulik noen annen bransje i Norge.

Helt nødvendig å være tilstede

Og når det kommer til makt er det ingen større samling av mektige mennesker på samme plass enn Arendal denne uken i august. Nettopp derfor er Bjelland Berg her også. 

– Utfasing er jo ikke på dagsorden her i det hele tatt. Den største politiske saken i Norge er hva vi skal gjøre med olje- og gassreservene våre i møte med en eksistensiell katastrofe, men så vidt meg bekjent, er det ingen arrangementer som diskuterer utfasing. Flere presenterer istedenfor et narrativ om at vi må fortsette med olje og gass som før.

– Derfor mener jeg at det er helt nødvendig at jeg er her, i tillegg til andre som markerer viktigheten av dette.

– Hvordan opplever du responsen på aksjonen din internasjonalt, mot i Norge? 

– Det har vært mye dekning av denne aksjonen i for eksempel tysk og fransk presse. Dette er derimot et av de første intervjuene jeg gjør med nasjonal dekning. Ellers har det vært litt lokalt. Det er besynderlig at det vekker så stor oppsikt i internasjonale medier, men ikke i Norge. 

Skulle ønske det 

Andreas Bjelland Eriksen ønsker ikke å kommentere fetterens aksjon. Til Stavanger Aftenblad har han tidligere sagt at han er veldig glad i sin fetter, men at han er uenig i fetterens måte å bruke sitt klimaengasjement på. 

Jeg tror at det er en såpass sterk ideologisk overbevisning i mange av partiene om at oljeindustrien er såpass lukrativ for det norske samfunnet at det må få forrang foran andre hensyn, selv en eksistensiell trussel som klimaet

– Jeg mener det er mye riktigere å engasjere seg i et parti og prøve å endre politikken. Det er mitt utgangspunkt for hvordan jeg tar klimautfordringen på alvor og prøver å endre samfunnet, fortsatte Bjelland Eriksen.

Vebjørn Bjelland Berg har en beskjed til fetteren sin:

– Denne protesten som jeg retter mot hans parti, og mot han, er jo også i kraft av at jeg er en borger i dette landet. Jeg skulle likt at han hadde motet til å bare komme og prate med meg offentlig. Vi prater privat, og det er fint det, sier han.

– Men jeg ser ingenting i veien for at han ikke bare skal kunne komme og ta en prat med meg offentlig, eller bare svare på spørsmål fra dere i pressen. Fordi dette går inn på vår tids viktigste sak i Norge, som han har kommentert på tidligere. Jeg skulle ønske at han også var villig til å kommentere i denne konteksten.