Kommunene har ikke kontroll på digitale verktøy i skolen. Ber staten gripe inn

Datatilsynet har i vår gjennomført et omfattende tilsyn med 50 av landets kommuner.

Målet: Å finne ut om de har kontroll på de digitale tjenestene som skolene får elevene til å bruke og hva som skjer med persondataene om landets barn og unge.

Nå er konklusjonen klar. Mange av kommunene har ikke kontroll på hvilke data som samles inn om elevene og hvordan disse brukes.

Torsdag publiserer Datatilsynet resultatene fra arbeidet. Nå ber de innstendig om at staten griper inn.

Vet ikke at apper samler inn personopplysninger

Mye av forklaringen ligger i at kommunene ikke forstår hvor mye som faktisk er personopplysninger.

– De har ikke forstått rekkevidden.

Det sier Camilla Nervik. Hun er seksjonsleder for offentlige tjenester i Datatilsynet og har hatt ansvar for tilsynet.

Mye av den informasjonen som ulike apper og programmer får om barn og unge, kan nemlig være personopplysninger.

Eierne av en app som brukes i mattefag kan få informasjon om hvor god eller dårlig en elev er i matte. Apper som brukes i gym kan få vite hvor et barn bor eller oppholder seg. Youtube kan finne ut hvilket innhold barnet liker basert på hvilke videoer de klikker seg videre på.

Som tilsynet skriver i sin rapport: «Personopplysningene som samles inn kan gi et omfattende og detaljert bilde av den enkelte elevs faglige og sosial atferd gjennom hele skolegangen.»

– Hvis man tror man ikke behandler personopplysninger, så tenker man heller ikke på personregelverket. Så mange av disse digitale læringsverktøyene tas i bruk uten at man skjønner at det kan gå utover elevenes personvern, sier Nervik.

Digitaliseringen har skjedd for fort

Nervik mener problemet er at Norge har digitalisert skolen for fort og for omfattende.

– Der hvor vi før hadde bøker, kritt og tavle, finnes det nå en eller annen digitalisert måte å gjøre det samme på. Og den nye måten innebærer innsamling av personopplysninger, sier Nervik.

Før i tiden var det lettere for skolene og kommunen å vite hva personvern handlet om. Det var for eksempel informasjon som administrasjonen visste om deg og hemmeligheter du fortalte lærere.

– Mens nå er må man tenke på personvern bare ved å være i et klasserom, ved å gjøre matte eller bruke en kalkulator, sier seksjonssjefen.

Pedagogikken over personvern

Informasjonen som blir hentet inn gjennom de digitale verktøyene kan være nødvendig for å kunne lage en god tjeneste, men det kan også brukes av kommersielle hensyn som markedsføring eller egne formål. Rapporten viser at skoler ofte ikke vet hvilken informasjon som hentes inn og hva den brukes til.

Mange har ikke rutiner for å ivareta personvernet ved bruk av digitale læringsverktøy.
Ofte blir oppgaven med å vurdere personvernet i ulike digitale læringsverktøy satt ut til rektorene eller den enkelte lærer. Da blir ofte det pedagogiske hensynet prioritert.

Datatilsynet har ikke sett på hvilke muligheter elever har til å reservere seg mot å bruke en app eller tjeneste i skolen.

Hviler på enkeltpersoner

Datatilsynet ser også at det er stor variasjon mellom kommuner. Noen har god oversikt og gode rutiner, mens andre har lite oversikt og dårlige rutiner.

– Det er mange dyktige folk i kommunene. Ofte er det enkeltpersoner som er sinnssykt flinke, men så mangler det på systematikken. Det er ikke så godt forankret der det egentlig hører hjemme, nemlig hos kommuneledelsen. Da er det er litt flaks om det går bra.

Trenger hjelp fra staten

Datatilsynet gitt kommunene mulighet til å gi tilbakemelding om hva de mener kunne bøtet på situasjonen. Der er konklusjonen helt klar:

De vil ha hjelp fra staten.

82,4 prosent av kommunene ønsker seg et sentralisert støtteverktøy for å vurdere personvernet i digitale læremidler.

– Dette er noe kommunene ikke ønsker å styre selv. De ønsker hjelp. Det har vi hørt i mange år, og det bekreftes i rapporten, sier Nervik.

– Dette har vi sagt i mange år

I rapporten kommer Datatilsynet med en sterk anbefaling om at arbeidet med personvern i skolen samordnes og effektiviseres på nasjonalt plan i fremtiden.

«Vi mener det ikke er hensiktsmessig at hver kommune skal gjennomføre de samme vurderingene for hvert enkelt læringsverktøy som tas i bruk,» skriver de.

– Det er jo litt dumt. Kommunene trenger hjelp, de vil ha hjelp og noen bør gi dem den hjelpen, sier Nervik.

Seksjonssjefen peker på to ulike modeller. Én der staten lager retningslinjer og standarder til kommunene for å vurdere ulike verktøy, og én der staten tar jobben selv med å vurdere ulike tjenester, som kommunene så kan velge fra.

– Hvis du spør Datatilsynet, så hadde det vært helt topp om noen kunne gjøre en vurdering og lage en katalog over godkjente verktøy, sier hun.