Marhaug (R): Kjeldsens retoriske blindsone

Hvorfor slipper statsministeren så billig unna?

Sneve Martinussen har ikke vært usaklig. Det er jeg som har vært sleivete i min omtale av statsministeren. Når jeg leser Kjeldsens analyse, får jeg likevel mest lyst til å gjenta min retoriske «synd»: For hvorfor slipper statsministeren så billig unna med usannheter i kraftdebattene? Er ikke dette interessant for retorikere? Kjeldsen skriver jo selv at en sentral uskikk i debatter er å være uærlig. Hvorfor gjør han ikke noe forsøk på å kvalifisere om Støre snakket sant?

Jeg har ingen god forklaring. Da blir veien til spekulasjoner kortere. At det skulle være så ufint å antyde at hans bakgrunn har noe å si for hvordan vi bedømmer innsatsen til en partileder, synes jeg Kjeldsen må begrunne bedre.

Påfallende hvordan Støre hylles

Det jeg ikke får svar på, verken fra Kjeldsen eller kommentatorer, er hvorfor statsministeren belønnes for sin uærlighet i kraftdebattene. Det er påfallende hvordan Støre hylles på tross av det som i beste fall kan karakteriseres som misvisende argumentasjon. 

Det jeg ikke får svar på, verken fra Kjeldsen eller kommentatorer, er hvorfor statsministeren belønnes for sin uærlighet i kraftdebattene.

Sofie Marhaug
Stortingsrepresentant (R)

Bakgrunnen for min utblåsning var jo nettopp at Støre for andre gang påstod i en partilederdebatt at vi har vedtatt all elektrifisering av sokkelen. Det stemmer bare ikke. Dagbladet er den eneste avisen som har laget et oppslag om hvordan Støres påstand er i konflikt med det næringen selv melder av behov. Selv om vi ikke skulle klare å stanse utbyggingen av Melkøya, gjenstår det å vedta elektrifisering som krever ytterligere 7 terawattimer årlig kraftforbruk.

Dette er ikke den eneste gangen statsministeren kommer med tvilsomme uttalelser om kraft i denne valgkampen. Da han var på besøk i Stavanger, avviste Støre at det er noen sammenheng mellom utenlandskablene og prisnivået i NO2. Han ville være «varsom med å trekke noen konklusjon om hvilken betydning kablene har».

Uttalelsene er på kollisjonskurs med uttalelser fra regjeringens egen olje- og energiminister. To ganger har jeg stilt skriftlig spørsmål til Støre om han er uenig i at Sørvestlandet er «mer eksponert for det utenlandske prisnivået sammenlignet med NO1 og NO5» (for å bruke Terje Aaslands egne ord). Begge gangene har Støre sendt spørsmålet videre til sin kollega Aasland. 

Blind for det liberale sentrums uskikker?

Tidligere har statsministeren gjentatte ganger beskyldt sine meningsmotstandere for å ville «kutte kablene». Dette er en åpenbar stråmann, uten at retorikere som Kjeldsen på noe tidspunkt har arrestert Støre for dette. 

Jeg undrer meg over at de ikke er interessert i å stille spørsmål ved statsministerens uttalelser om kraft. Det er som om de er blinde for det liberale sentrums retoriske uskikker.

Sofie Marhaug
Stortingsrepresentant (R)

Jeg forventer verken at Kjeldsen eller politiske kommentatorer skal være krafteksperter. Men jeg undrer meg over at de ikke er interessert i å stille spørsmål ved statsministerens uttalelser om kraft. Det er som om de er blinde for det liberale sentrums retoriske uskikker.

En politiker som Støre, med sin fremtoning og sitt ideologiske kompass, blir automatisk tatt mer seriøst enn politikere som Sneve Martinussen og meg selv. Også når det statsministeren sier simpelthen ikke stemmer. Min påstand er at å sluke den kraftliberale fortellingen rått verken leder til saklige, redelige eller ærlige analyser.