Mener myndighetene svikter en sårbar gruppe. Kommer med sterk kritikk

– Det vi grunnleggende sett spør om i dag, er om samfunnet har sørget for at en av samfunnets mest sårbare grupper får den hjelpen de trenger. Svaret er dessverre nei, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han presenterte rapporten torsdag.

– Derfor gir Riksrevisjonen den sterkeste kritikken vi har. Det er sterkt kritikkverdig at de som har psykiske lidelser og samtidig rusmiddellidelser ikke får den hjelpen de trenger. Og det er sterkt kritikkverdig at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer etter hensikten.

Riksrevisjonen har tre ulike grader på sine vurderinger: Ikke tilfredsstillende, kritikkverdig og sterkt kritikkverdig. Sterkt kritikkverdig innebærer at Riksrevisjonen har funnet alvorlige svakheter, feil og mangler.

– Kort oppsummert viser Riksrevisjonens nye undersøkelse at myndighetene ikke har sørget for at personer med samtidig psykiske lidelser og rusmiddellidelser får den hjelpen de trenger. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, for samfunnet, for familiene deres, sa Schjøtt-Pedersen.

Tjenestene ikke tilpasset

I rapporten skriver Riksrevisjonen at:

• Helsetjenestene ikke har gjort nok for å tilpasse helsetilbudet til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse.
• Kommunene ofte ikke klarer å skaffe egnede boliger til gruppen.
• Arbeidsrettet oppfølging og andre aktivitetstiltak er lite tilrettelagt.
• Dårlig samhandling mellom tjenestene og tjenestenivåene fører til svikt i oppfølgingen av personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse.
• Tjenestene involverer og ivaretar pårørende i liten grad.

–  Helsetjenestene har ikke sørget for å tilpasse tilbudet til denne sårbare gruppen. Mange personer med disse lidelsene ønsker ikke tjenester. De er bostedsløse, møter ikke opp til timeavtaler, og når de ikke møter er opp, får de heller ikke de tjenestene de har behov for, sa riksrevisoren.

Han viste til at spesialisthelsetjenesten skriver ut personer som ikke møter opp til time mange ganger, uten at de får tilbud om annen behandling. Og at noen ikke blir innlagt i spesialisert rusbehandling eller psykisk helsevern fordi de ikke klarer å møte opp til poliklinisk undersøkelse først.

– Spesialisthelsetjenesten krever ofte at personer skal være rusfri for å bli utredet for psykiske lidelser. Men det hjelper lite for mennesker som samtidig er rusavhengige, påpekte Schjøtt-Pedersen.

For få døgnplasser

Riksrevisjonens undersøkelser har også avdekket at det er for lav kapasitet i døgnbehandlingen i psykisk helsevern.

– Døgnplassene i psykisk helsevern for voksne per innbygger, har blitt redusert med 35 prosent, altså en tredel, fra 2010 til 2023, påpekte riksrevisoren.

Han viste til at et flertall på Stortinget i 2021 ba regjeringen om å umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten. Flertallet ba også regjeringen om å gjennomgå den tilgjengelige kapasiteten og behovene i psykisk helsevern med sikte på å øke døgnkapasiteten.

– På tross av det har døgnkapasiteten gått litt ned siden 2021, sa riksrevisoren.

Innleggelsene varer ofte for kort, det resulterer i ny innleggelse.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Riksrevisor

– Den lave kapasiteten i døgnbehandlingen gjør det vanskelig å få døgninnleggelse for personer med samtidige rus- og psykiske lidelser. Innleggelsene varer ofte for kort, det resulterer i ny innleggelse kort tid etter utskrivning.

Schjøtt-Pedersen sa også at flere av Riksrevisjonens informanter sier at denne pasientgruppen ikke får døgninnleggelse før de har blitt veldig dårlig:

– Og da er innleggelsene ofte så korte at de fortsatt er i en svært dårlig fase når de skrives ut igjen.