Mindre mot EU

Utrygghet

Veldig mye annet er usikkert. Den demokratiske verden forsøker å finne en måte å forholde seg til en ny administrasjon i USA, som har funnet enighetsfellesskap med Russland i flere saker.

Omskrivningen av betydningen av ordet «fred» til «diktatorstyrt fravær av vold», har gjort flere usikre på om sikkerhetsgarantien fra over Atlanteren holder.

Nordmenns forhold til EU har endret seg i krisetider før. Denne gangen handler det om menneskeliv og krig. Forrige gang handlet det om penger. Det hadde større effekt.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Norge er et lite land med åpen økonomi og grense til Russland. Når naboen invaderer en uavhengig stat på vårt eget kontinent, er det tvingende nødvendig å revurdere strategi for å holde oss trygge. Frem til nå har inntrykket vært at nordmenn ikke har noe å tape på å stå utenfor EU, og lite å vinne på å gå inn. En varslet handelskrig kan påvirke standpunktene våre mer enn en krig på bakken. 

Krisesvinger

Nordmenns forhold til EU har endret seg i krisetider før. Denne gangen handler det om menneskeliv og krig. Forrige gang handlet det om penger. Det hadde større effekt.

Under finanskrisen i 2008–2009 steg andelen nordmenn som var positive til EU markant. En meningsmåling fra mai 2009 viste at 50,2 prosent var for, mens 41,7 prosent var mot. Dette ble forklart med oljeprisfallet og økonomisk usikkerhet. Etter den økonomiske situasjonen stabiliserte seg, gjorde EU-standpunktene det samme.

I sommer var det også krig. Da ble nordmenn spurt av Opinion om hva de mente om norsk EU-medlemskap og hvorvidt de trodde de ville oppleve tredje verdenskrig i samme undersøkelse. Da svarte 56 prosent at de var mot EU-medlemskap og 3 av 10 svarte de trodde det kom til å bli krig.

Krigen hadde altså ikke så stor effekt. Men det var før Trump 2.0. 

Det politiske lokket

Politikere som har vært for EU lenge før krigen, har fortalt at den er grunnen til at Norge bør inn i EU. Samtidig har partiledere som har vært for EU siden før noen andre var det, sagt at det ikke er riktig klima å diskutere EU-spørsmålet i nå.

Men problemet er ikke politisk uenighet. Det er et sunnhetstegn ved et samfunn å håndtere det.

Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Både Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og Sylvi Listhaug har uttalt på ulike måter at i en tid der vi trenger å stå sammen, er det uklokt å sette i gang en debatt som kan splitte oss.

Frem til Senterpartiet forlot regjeringen, hadde de alle en egeninteresse av å slippe debatten. Fremskrittspartiet er mot, Høyre er for. Arbeiderpartiet er for, Senterpartiet er mot. Som vinteren har vist er det ikke bare lett å styre landet sammen da. Ja-siden har også alt å tape på en EU-debatt hvis landet for tredje gang sier nei.

Det er forståelige grunner til at partilederne i Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ikke ønsker seg en EU-debatt nå. Men hva hvis folk vil diskutere EU likevel? I helgen var det for eksempel vanlige folk i Oslo Arbeiderparti sin tur å diskutere EU. De vedtok en uttalelse om å søke medlemskap. «Når tiden er inne for det».  For flere enn før er klokken fem på.

Er fortielse kuren mot polarisering?

I en tid der den politiske fremsatte sannhet nødvendigvis ikke er en påstand som stemmer overens med virkeligheten, er det fint å søke samhold.

Men problemet er ikke politisk uenighet. Det er et sunnhetstegn ved et samfunn å håndtere det. Det kan tenkes at flere nordmenn enn før lurer på hvilke konkrete konsekvenser eller goder det gir om vi forblir utenfor og hva den eventuelle gevinsten gir å gå inn.

Det svaret bør politikere som søker posisjon tilstrebe å gi oss, i stedet for å overlate samtalen til ytterkantene. For hva om politisk styrt polarisering og å omtale meningsmotstandere som samfunnsfiender kan få sin motgift i en opplysende EU-debatt som får frem fordeler og ulemper i dagens situasjon?

Det kan tenkes at den beste motstanden mot giftig splittelse er respektfull uenighet. Lite i historien om norsk EU-debatt har lovnader om det, selvsagt. Men mennesker lager historien sin selv, så det går jo an å prøve.