Mot et dummere Norge
Det pågår flere store protester blant studenter, fagforeninger og i universitetsmiljøene mot regjeringens kunnskapskutt.
Lise Lyngsnes Randeberg
Leder i Akademikerne, styreleder, professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNUDet ligger an til å bli et svært magert 2025 med en realnedgang på 3,5 prosent i forskningsbudsjettene og 1,3 prosent mindre til universitetene og høyskolene.
Regjeringen behandler forskning og utdanning som en salderingspost i et esende og rekordstort statsbudsjett. For oss er det uforståelig når det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden.
Vi frykter en sakte nedbygging av universitets- og høyskolesektoren over tid. Det vil ha store konsekvenser fordi kunnskap er en forutsetning for konkurranseevne, omstilling, sikkerhet og velferd. Eller som Nelson Mandela sa: Utdanning er det viktigste våpenet hvis vi vil oppnå forandring i verden.
Regjeringen behandler forskning og utdanning som en salderingspost i et esende og rekordstort statsbudsjett.
Lise L. Randeberg
Akademikerne
Mennesker viktigere enn olje
Arbeidskraften vår er verdt like mye som fire oljefond. Som all kapital, må humankapital investeres og forvaltes. Derfor skyter regjeringen seg selv i foten når de nok en gang kutter i forskning og utdanning.
Vi har blitt godt vant med rikdommen oljen har gitt oss. Men Oljefondet er ikke det viktigste for Norge. Finanskapitalen, som i stor grad er Oljefondet, utgjør 15 prosent av nasjonalformuen vår. Mens humankapitalen, altså arbeidskraften, utgjør hele 65 prosent.
Den menneskelige kapitalen må investeres og forvaltes på en god måte. Fundamentet for å få dette til er gode utdanningsinstitusjoner og forskning som stimulerer til innovasjon.
De vi liker å sammenlikne oss med
Mens vi ser kutt i forskning her hjemme på berget, har Sverige satt i gang en historisk satsning på forskning. De har annonsert at de vil øke forsknings- og innovasjonsbudsjettene hvert år. Økningen er på 6,5 milliarder kroner i 2028. Begrunnelsen er at forskning og innovasjon er nødvendig for å håndtere samfunnsutfordringer og styrke Sveriges konkurransekraft.
Også finske politikere har over tid satt i gang en ambisiøs strategi. De vil ha forskning og utvikling opp på fire prosent av BNP. Dette er i tråd med EUs forskningsstrategier.
Kunnskapens kår settes også på prøve i Danmark
Naboene vår i sør har valgt en annen retning. Debatten om at danskene er i ferd med å bli dummere har rast de siste årene. Det skyldes «Kandidatreformen». Reformen har som mål å redusere antall studenter innen 2028, både på bachelor- og masterutdanningene.
Arbeidskraften vår er verdt like mye som fire oljefond.
Lise L. Randeberg
Akademikerne
Mye av kritikken har handlet om at den danske regjeringen ikke anerkjenner at en lang utdanning gir samfunnet verdi.
Organisasjonene til studentene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne i Danmark har nå gått sammen i en felles front. De ber den danske regjeringen om å trekke i nødbremsen. Startskuddet for reformen er satt til 1. februar 2025, og organisasjonene er bekymret for at noe som rokker så langt inn i samfunnets fundament hastes igjennom.
Utdanning og ny kunnskap er nøkkelen til å lykkes med klimaomstilling, ny virksomhet og bedre og mer effektive velferdstjenester. Forslaget til statsbudsjett gir oss en dårlig følelse av at vi er i ferd med å sage over greinen vi sitter på, som danskene.
Men for oss er det ikke for sent å snu. Kunnskapspartiet SV – regjeringens budsjettpartner – må på banen! I budsjettforhandlingene bør kravet som et minimum være å videreføre og prisjustere fjorårets bevilgning til UH-sektoren, og kreve et løfte om et krafttak for forskning de neste årene.
Kunnskapsarbeiderne kommer ikke til å gå stille i dørene før politikerne har forstått alvoret. Norge har ikke råd til å spare seg til fant.