Naturvernforbundet analyserer: Hvilken miljøpolitikk får partiene? – del 3

Kristelig Folkeparti

Programkomiteen i Kristelig Folkeparti (KrF) innleder miljøkapitlet slik:

«Jordens tåleevne er presset til det ytterste. Vårt forbruk ligger langt over det jorda faktisk har av naturressurser.»

Komiteen følger opp med ambisiøse mål og tiltak på klimaområdet både i Norge og internasjonalt. Som flere andre partier er også KrF opptatt av sirkulær økonomi og har flere gode punkter, med blant annet mer produsentansvar, merverdiavgiftsfritak på diverse typer reparasjoner og et ja til matkasteloven.

Det er gode formuleringer «at hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanlegging og vurdering av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging og utbygging av hyttefelt. Utbedring og utbygging av veiprosjekter bør fortrinnsvis ta utgangspunkt i eksisterende veitraséer». Komiteen vil også innføre mål om arealnøytralitet med grenser for naturtap og mål om restaurering samt ha et generelt forbud mot utbygging på myr. Det er bra. 

Vi savner et punkt om at KrF ikke vil tildele nye lisenser på norsk sokkel, men utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri.

Holger Schlaupitz
Fagsjef, Naturvernforbundet

I energipolitikken er det verd å nevne at programkomiteen vil effektivisere bruken av energi og stimulere til økt strømsparing for forbrukere og næringslivet samt innføre strengere kriterier for å få tilgang til strømnettet. Nettselskapene må prioritere prosjekter som bidrar til verdiskaping og grønn omstilling, og kunne avvise prosjekter som ikke bidrar til dette. Komiteen vil også si nei til bruk av kraft fra land til elektrifisering av sokkelen. Dette er gode punkter.

Programkomiteen vil sikre varig vern mot oljeleting og petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak samt at det ikke åpnes for oljeleting i områder nordøst i Barentshavet. Videre mener komiteen at KrF skal være kritisk til det svært mangelfulle kunnskapsgrunnlaget for havbunnsmineralutvinning og vil trykke på «pauseknappen» for den videre prosessen med leting og utvinning på norsk kontinentalsokkel inntil dette er på plass. Vi støtter dette, men savner et punkt om at KrF ikke vil tildele nye lisenser på norsk sokkel, men utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri.

KrF vil ha mer skogvern, med noen forbehold, og ta vare på urskogen. Men vi står i en akutt fare for å ødelegge store deler av de gjenværende, naturlige skogene våre gjennom flatehogst. Derfor vil vi oppfordre KrFs landsmøte til å vedta at partiet vil innføre midlertidig forbud mot flatehogst i naturskogene inntil naturverdiene der er kartlagt og eventuelt permanent vern er avklart.

Innen oppdrett er det flere punkter som kan trekke i riktig retning, men de er til dels vage og med uklar effekt. Vi savner et punkt som sier at det ikke er rom for vekst før miljøproblemene er løst.

Det er bra at programkomiteen vil at KrF vil vurdere innføring av veiprising som alternativ til innkreving av bompenger og si nei til en tredje rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen. Vi savner imidlertid at KrF er tydelig på at Nye Veiers portefølje må gjennomgås og nedskaleres, i tråd med gode formuleringer ellers i programutkastet. 

Fremskrittspartiet

I programutkastet ligger det et par positive punkt om at partiet vil utrede momsfritak for gjenbruksbutikker, bruktsalg og reparasjoner og stille strenge krav til oppdrettsnæringa for å unngå rømminger og fortrengning av villaks.

I energipolitikken vil programkomiteen blant annet åpne for økt olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel, i Norskehavet og utenfor Møre-kysten samt konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon. Programutkastet legger opp til å bygge ut mer vannkraft framfor utbygging av vindkraft og ønsker at vindkraft bare kan bygges dersom det er avholdt folkeavstemming om dette som har fått ja-flertall. 

Her kan mye gå galt – og det er ingenting som tyder på at Fremskrittspartiet vil jobbe for at Norge skal innfri den internasjonale naturavtalen.

Holger Schlaupitz
Fagsjef, Naturvernforbundet

Klimaavsnittet har en lang innledning som tyder på at partiet ikke vil støte fra seg klimafornektere, men samtidig ikke oppfattes som å ta avstand fra menneskeskapte klimaendringer. Den konkrete politikken preges av at den skal være kostnadseffektiv, og at Norge skal kjøpe klimakvoter for å gjennomføre utslippskutt der de er billigst. Programkomiteen vil også at Norge planter mer skog for å kompensere for andre utslipp.

Innen arealplan og naturforvaltning er det knapt noen punkter som vil trekke i positiv retning. Politikken skal baseres på aktiv bruk og forvaltning framfor vern, og kommunene skal bestemme over motorferdselen i utmark. Her kan mye gå galt – og det er ingenting som tyder på at Fremskrittspartiet vil jobbe for at Norge skal innfri den internasjonale naturavtalen.

Samferdselskapitlet bærer preg av vei og bil. Om ikke landsmøtet til Fremskrittspartiet setter ned foten, vil partiet øke farten på motorveier opp mot 130 km/t, avvikle nullvekstmålet for biltrafikk og avvise bruk av rushtidsavgifter og tilsvarende for å regulere bilbruk, for å nevne noen forslag.

Landsmøtet i Fremskrittspartiet har en stor jobb foran seg om det skal gjøre partiet troverdig på miljøområdet. Klimaavsnittet må skrives helt om og få punkter som samsvarer med den grundige utredningen fra Klimautvalget 2050. Det må også få klare følger for petroleumspolitikken. Areal- og naturpolitikken må bli i samsvar med den internasjonale naturavtalen, og samferdselspolitikken må få en skikkelig omstart, basert på miljømål og samfunnsøkonomi. 

Miljøpartiet De Grønne

Programkomiteen i Miljøpartiet De Grønne (MDG) vier miljøspørsmål stor plass og vil blant ha en plan for sluttfasen av norsk olje og gass, der de mest utslippsintensive feltene fases ut først. Kraft fra land skal brukes til bærekraftig industri framfor elektrifisering av sokkelen. Komiteen vil stanse all ny oljeleting og alle planer om mineralutvinning på havbunnen og arbeide for globale avtaler om moratorium på slike aktiviteter i havet.

Det er også bra at programkomiteen vil lovfeste arealnøytralitet innen 2030, gjøre prosessen med konsekvensutredninger for reguleringsplaner partsuavhengige samt innføre forbud mot flatehogst i all ur- og naturskog. Videre vil komiteen stanse alle nye firefelts-motorveiprosjekter og kun tillate nye hytter og tilhørende infrastruktur som fortetting av eksisterende hytteområder.

Når det gjelder strømstøtte, ønsker programkomiteen at statens ekstra inntekter i perioder med høye strømpriser deles ut til befolkningen gjennom utbetaling av et likt beløp til alle, differensiert ut fra løpende strømpris i de ulike prisområdene. Dette er i tråd med Naturvernforbundets politikk. 

Hvor mye kapasitet for forbrenning av avfall trenger vi framtida, når mengden avfall skal reduseres vesentlig?

Holger Schlaupitz
Fagsjef, Naturvernforbundet

Programkomiteen vil forby salg av tekstiler som ikke kan gjenbrukes, samt ha en skatte- og avgiftspolitikk som sørger for at det alltid er konkurransedyktig med lang levetid på produkter, reparasjon, ombruk, vedlikehold, gjenvinning og bruk av resirkulerte materialer.

Innen samferdsel vil komiteen blant annet styrke innsatsen til vedlikehold og utbedring av eksisterende veier, avvikle ordningen med taxfree-handel på flyplasser og redusere taxfree-kvoten til et minimum, ikke tillate fossilbasert cruisetrafikk langs norskekysten samt gi nattog-tilbudet et kraftig løft og etablere flere utenlandsruter til byer som København og Berlin.

I programutkastet er det en interessant dissens, nemlig om «at nasjonale myndigheter må få anledning til å prioritere hvilke typer virksomheter som skal få tilgang til kraft og konsesjon basert på hva som gir verdi for samfunnet». Naturvernforbundet oppfordrer landsmøtet i MDG til å vedta dette punktet.

Programkomiteen vil sikre CO₂-fangst på alle større forbrenningsanlegg i Norge. Naturvernforbundet ber landsmøtet reflektere litt rundt dette. Hvor mye kapasitet for forbrenning av avfall trenger vi framtida, når mengden avfall skal reduseres vesentlig?

Naturvernforbundet støtter ikke forslaget om å utrede og innføre en naturavgift ved nedbygging av natur og matjord i kommuner som ikke krever økologisk kompensasjon ved nedbygging. Naturvernforbundet vil samle kreftene om å få innført sterkere juridiske virkemidler, slik programkomiteen i MDG heldigvis også går inn for. Det er vanskelig å fastsette riktig nivå på en eventuell avgift, som også kan bidra til å legitimere utbygging og undergrave andre virkemidler. Når det er stor privatøkonomisk lønnsomhet i utbygginger, vil avgiften neppe monne.

Naturvernforbundet oppfordrer ellers landsmøtet i MDG til å gå inn for at kjøpsavgiftene på elbil differensieres etter bilens ressursfotavtrykk, og at nullvekstmålet for biltrafikken skjerpes til et reduksjonsmål for byene og med nullvekst som mål i resten av landet. 

Avslutning

Vi håper denne gjennomgangen av utvalgte miljøsaker fra partienes programmer kan bidra til en miljødebatt i medlemsmassen fram mot landsmøtene som resulterer i at temaet blir en viktig del av valgkampen, og at vi dermed får en bedre miljøpolitikk. Til tross for stor uro i verden er det ingenting som tyder på at verken natur- eller klimakrisa har tid til å vente.

Naturvernforbundet sikter på å presentere en helhetlig guide for velgerne om partienes miljøpolitikk i begynnelsen av juni.