NHO-middagsgjester møtt av LO-klagesang om sykelønn: – Almliiid!

– Almlid, Almlid, Almlid, Almli-i-id, det er alvor: ikkje ta vår sjukelønn!

Til melodien av Dolly Parton ikoniske «Jolene», brer sykelønnsversjonen av sangen seg utover Sonja Henies plass.

Visesanger Tove Bøygard har tatt oppdraget på alvor, og har skrevet en splitter ny sang som møter NHOs gjester på vei inn til årets norske makthøydepunkt: Middagen etter NHOs årekonferanse.

Men ikke alle kommer. LO-leder Peggy Hessen Følsvik har takket nei, etter lang kranglig med NHO om sykelønnsordningen. NHO vil utrede alternative modeller. LO vil frede den i fire år videre.

– Når vi opplever at arbeidsgiversiden går til angrep på sykelønnsordningen, så er det en så stor provokasjon at det ikke var naturlig for oss å takke ja til den konferansen og middagen i kveld, sa Følsvik på politisk kvarter onsdag morgen.

Og takket samtidig nei til å tale på demonstrasjonen. Leder av Oslo LO, Ingunn Gjerstad, tar det tilsynelatende ikke særlig tungt. Hun tripper muntert rundt til visesangerens tonesatte NHO-slakt, og tar en prat med Altinget like etter.

– Dette er en strålende dag! Dette er en sak som opptar alle. Det er en veldig tydelig klassekampsak, sier Gjerstad til Altinget.

– Dere trosser vind og vær?

– Noen av oss er oppvokst i nordavind og motvind, så det går ganske greit. Folk vil jo vise frem at de ikke tolererer den måten NHO er arrogante på våre vegne ved å kutte penger til folk som er syke. Det er en sånn utrolig forakt for vanlige folk.

Forbi fanebærene går ministre, partiledere, samfunnstopper og redaktører.

En applaus flutrer gjennom folkemengden, SV-finanstopp Torgeir Knag Fylkesnes kommer forbi og smiler fornøyd. Frem til han innser at applausen var for appellanten på scenen.

– Ikke kødd med sykelønna! roper en demonstrant i det fjerne.

Fylkesnes' følge betrygger de oppmøtte:

– Vi skal si akkurat det samme, bare der inne, insisterer han og peker inn mot Oslo spektrum.

– Gjerstad, dere har jo flere allierte på andre siden av gjerdet her, er denne hilsenen litt frekk mot dem?

– Vi tar ikke stilling til om våre av våre kamerater vil gå. Vi hyller at Peggy valgte å signalisere tydelig ved å ikke gå. Men jeg tør ikke fordømme noen som gjør det. Jeg skjønner at noen vil være der for å komme i tale og prøve med fornuft, sier Gjerstad.

– Vi vil jo ha et samfunn der vi snakker med hverandre på tvers. Det er en av de store verdiene med det norske samfunnet, at vi kan sitte ved kongens bord, enten vi er resepsjonister eller siviløkonomer. Det har noen av oss gjort, men vi får ikke lyst til å sitte ved det bordet når vi hører en sånn forakt uten respekt.

I hotellbaren på andre siden av vinduet for de fanerike demonstrantene, sitter de siste dresskledde tilreisende, som snart skal tømme glasset og tusle inn til middag.

Langs gjerdet går en mann med rød tøyfane iført tykke vinterklær.

– Masse rasshøl på andre sia av gjerdet, sier han til en kamerat.

Kameraten svarer dempet.

– Maaasse rasshøl på andre sia av gjerdet...