NIVA: Norge bør revurdere å innføre EUs flomdirektiv
Gjennom herjingene til Hans har klimaendringens varsku om et varmere, våtere og villere vær igjen gitt seg tydelig til kjenne. I etterdønningene av ekstremværet er det behov for en gjennomgang av Norges flomberedskap, som en sentral del av en bredere klimatilpasningsstrategi, det skriver Sindre Langaas som er forskningsleder ved Norsk Instiutt for vannforskning (NIVA).
Sindre Langaas
Utviklingsdirektør ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA)Regjeringens Stortingsmelding (nr. 26) «Klima i endring - sammen for et klimarobust samfunn» fra juni inneholder gode forslag til tiltak for bedre flomhåndtering.
Blant forslagene skriver regjeringen at naturbaserte løsninger for flom- og skredsikring skal brukes så langt det er hensiktsmessig. Det foreslås også å se på mulighetene for å innrette naturskadeforsikringsordningen, slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging. Kravene til sikkerhet mot naturfarer i plan- og bygningsloven skal også sees på.
Ikke minst loves det en dedikert Stortingsmelding om flom og skred i 2024. I denne bør en innføring av EUs flomdirektiv seriøst vurderes – på nytt.
Ved å gjennomføre EUs flomdirektiv kan Norge oppnå forbedret flomberedskap, redusere skader på eiendom og infrastruktur, øke sikkerhet for innbyggerne og øke harmonisering av flomhåndteringsstrategier mellom kommuner, fylker og nasjonalt og på tvers av landegrensene.
Sa nei i 2007
EUs flomdirektiv ble vedtatt i 2007 av EU for å håndtere og redusere risikoen for flom i medlemslandene. Flomdirektivet har som mål å styrke samarbeid og koordinering mellom land, samtidig som det fremmer en helhetlig tilnærming til håndtering av flomrisiko nasjonalt. Imidlertid valgte Norge i 2007 ikke å innføre flomdirektivet, til tross for at det gjennomføres innenfor rammene av EUs vanndirektiv, et direktiv Norge gjennomfører.
Den gangen vurderte Olje- og energidepartementet at de topografiske forholdene i Norge var så ulike dem i Mellom- og Sentral-Europa at det ville koste mer enn det ville smake å innføre flomdirektivet. I tillegg hadde Norge allerede en veletablert praksis og metoder for å kartlegge flomrisiko.
Når regjeringen begynner å jobbe med neste års stortingsmelding om flom og skred, mener vi det er riktig på nytt å vurdere om Norge bør innføre EUs flomdirektiv.
Nøkkelkomponenter i flomdirektivet inkluderer kartlegging av flomfare, flomrisikovurderinger og utvikling av flomrisikohåndteringsplaner. Ved å gjennomføre EUs flomdirektiv kan Norge oppnå forbedret flomberedskap, redusere skader på eiendom og infrastruktur, øke sikkerhet for innbyggerne og øke harmonisering av flomhåndteringsstrategier mellom kommuner, fylker og nasjonalt og på tvers av landegrensene.
Vårt perspektiv er at direktivet potensielt kan bidra positivt, men at det samtidig er avhengig av hvordan Norge velger å innføre det i norsk lovgivning og organisasjon. Det vil også kunne føre til at vanndirektivet, nå med fokus på økologi og forurensing, integreres bedre med vannkvantitet/hydrologi og klimatilpasning.