Debatt

Norge må satse mer på fred

Opprustning alene skaper ikke sikkerhet. Når verden blir farligere, må Norge satse mer på diplomati og fred, skriver Raymond Johansen, Henriette Killi Westhrin, Trygve Svensson og Sylo Taraku.

Vi trenger en langtidsplan for en fredeligere verden, på tvers av departement og sektorer, for å nå det overordnede målet om varig og rettferdig fred, mener innleggsforfatterne.
Vi trenger en langtidsplan for en fredeligere verden, på tvers av departement og sektorer, for å nå det overordnede målet om varig og rettferdig fred, mener innleggsforfatterne.Foto: REUTERS/Dawoud Abu Alkas
Raymond Johansen
Henriette Killi Westhrin
Trygve Svensson
Sylo Taraku
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I sin nyttårstale sa statsminister Jonas Gahr Støre:

«I år, når vi alle – unge og gamle – markerer 80 år siden frigjøringen av Norge, så lover jeg at vi skal gjøre alt som står i vår makt for at kriger stanser og at uskyldige beskyttes. Og jeg lover å gjøre alt jeg kan for at Norge skal være et trygt land å vokse opp i, selv når verden blir mer utrygg.» 

Denne uttalelsen understreker den nære sammenhengen mellom utenriks- og innenrikspolitikk. Det som skjer utenfor våre grenser, påvirker Norge på mange måter, og når verden blir farligere for små nasjoner som vår, så krever det at vi handler med større strategisk kløkt.  

Støres løfter må følges opp med konkret politikk. Det må innebære at vi ikke baserer oss kun på opprustning og alliansepolitikk, men at vi i langt større grad satser på diplomati og fredsarbeid som en integrert del av sikkerhetspolitikken.  

Når verden blir farligere for små nasjoner som vår, så krever det at vi handler med større strategisk kløkt. 

Økt konfliktnivå 

De siste årene har vi sett en økning i både mellomstatlige kriger og internasjonaliserte borgerkriger. Dette har ikke bare ført til et høyere antall drepte, men også til økt global ustabilitet, der lokale konflikter flettes sammen med regionale og globale maktspill. Militære og sikkerhetsorienterte tilnærminger prioriteres stadig oftere foran diplomatiske virkemidler for å løse konflikter.  
 
Russlands aggresjonskrig mot Ukraina er en krig i våre nærområder med potensial for eskalering som direkte kan true oss. Men også krigene i Midtøsten kan utfordre vår sikkerhet, destabilisere økonomien, øke flyktningstrømmene og bidra til både polarisering og fremveksten av ekstremisme. På toppen av dette er vi vitne til en økt rivalisering mellom stormakter, som kan utvikle seg til en ny kald krig. Kritikken mot «vestlig dobbeltmoral» bidrar til et økende skisma mellom Vesten og Det globale sør. 
 
En verden preget av økte spenninger og forsterket mistillit betyr en verden med mindre samarbeid – det stikk motsatte av hva vi trenger for å møte felles globale utfordringer. 

Les også

Diplomatiet er under press 

Spørsmålet vi må stille oss, er hvordan Norge skal svare på disse utfordringene vi står overfor. Det korte svaret er at vi må utvide perspektivet utover de rent sikkerhetsmessige aspektene. Et truende Russland og et stadig mer uforutsigbart USA har rettet norsk politisk fokus mot forsvar og sikkerhet. Det er en helt naturlig respons, men ikke tilstrekkelig. Situasjonen krever også et mer aktivt diplomati.  

Problemet er at konfliktdiplomatiet er under press. Ikke bare på grunn av lavere prioritet og færre ressurser, men også fordi det møter en økende skepsis i deler av det offentlige politiske ordskiftet. 

En verden preget av økte spenninger og forsterket mistillit betyr en verden med mindre samarbeid.

I tillegg ser vi en økende bruk av sanksjoner og terrorlistinger. Dette begrenser det diplomatiske handlingsrommet og muligheten for dialog med nøkkelaktører. Et eksempel på det så vi nylig i Syria, der Qatar og andre aktører som hadde kontakt med Hayat Tahrir al-Sham (HTS), hadde større diplomatisk handlingsrom enn vestlige land.  

Fredspolitikken må revitaliseres 

Ved siden av å oppfylle våre allianseforpliktelser og styrke det nordiske samarbeidet, bør Norge utnytte sitt diplomatiske handlingsrom til å ivareta nasjonale interesser og forsvare folkerettslige prinsipper ute i verden. Dette innebærer å arbeide diplomatisk for avspenning og konfliktløsning. Dette betyr at Norge må være tydelig i sitt forsvar av folkeretten, både overfor Russlands aggresjon mot Ukraina og Israels okkupasjonspolitikk i Palestina. Prinsippfasthet kan også åpne nye dører for Norges fredsengasjement i samarbeid med andre aktører. 

Norge må revitalisere fredspolitikken og gjøre den til en integrert del av utenrikspolitikken. Dette krever økte ressurser til freds- og forsoningstiltak, samt utvikling av langsiktige strategier for konfliktforebygging og stabilisering. For å få til dette trenger vi en langtidsplan for en fredeligere verden, på tvers av departement og sektorer, for å nå det overordnede målet om varig og rettferdig fred.

Norge blir sett på som en troverdig aktør uten stormaktsambisjoner og kolonial arv. Dette har gitt oss stor internasjonal kapital som vi må ivareta og videreutvikle.

Norges styrke som fredsbygger ligger i vår evne til å kombinere våre allianseforpliktelser med et prinsippfast engasjement for dialog og avspenning. Der Norge har spilt en viktig rolle i fredsprosesser, har høynivå-diplomati blitt sett i sammenheng med bredere uformelle dialoginitiativ og sivilsamfunnets fredsinitiativ på grasrotnivå, som bidrar til mer inkluderende prosesser som sikrer at freden ivaretas. Norge må bidra til å styrke sammenhengen og være en brobygger mellom de ulike nivåene.

Dette bidrar ikke til å undergrave vår sikkerhet – tvert imot, det styrker vår posisjon og gjør oss mer relevante internasjonalt. Ved å kombinere investeringer i sikkerhet med en revitalisering av fredspolitikken, kan vi bidra til å fremme en mer stabil og rettferdig verdensorden.  

Les også

Omtalte personer

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025