Norge må satse mer på fred

Diplomatiet er under press 

Spørsmålet vi må stille oss, er hvordan Norge skal svare på disse utfordringene vi står overfor. Det korte svaret er at vi må utvide perspektivet utover de rent sikkerhetsmessige aspektene. Et truende Russland og et stadig mer uforutsigbart USA har rettet norsk politisk fokus mot forsvar og sikkerhet. Det er en helt naturlig respons, men ikke tilstrekkelig. Situasjonen krever også et mer aktivt diplomati.  

Problemet er at konfliktdiplomatiet er under press. Ikke bare på grunn av lavere prioritet og færre ressurser, men også fordi det møter en økende skepsis i deler av det offentlige politiske ordskiftet. 

En verden preget av økte spenninger og forsterket mistillit betyr en verden med mindre samarbeid.

I tillegg ser vi en økende bruk av sanksjoner og terrorlistinger. Dette begrenser det diplomatiske handlingsrommet og muligheten for dialog med nøkkelaktører. Et eksempel på det så vi nylig i Syria, der Qatar og andre aktører som hadde kontakt med Hayat Tahrir al-Sham (HTS), hadde større diplomatisk handlingsrom enn vestlige land.  

Fredspolitikken må revitaliseres 

Ved siden av å oppfylle våre allianseforpliktelser og styrke det nordiske samarbeidet, bør Norge utnytte sitt diplomatiske handlingsrom til å ivareta nasjonale interesser og forsvare folkerettslige prinsipper ute i verden. Dette innebærer å arbeide diplomatisk for avspenning og konfliktløsning. Dette betyr at Norge må være tydelig i sitt forsvar av folkeretten, både overfor Russlands aggresjon mot Ukraina og Israels okkupasjonspolitikk i Palestina. Prinsippfasthet kan også åpne nye dører for Norges fredsengasjement i samarbeid med andre aktører. 

Norge må revitalisere fredspolitikken og gjøre den til en integrert del av utenrikspolitikken. Dette krever økte ressurser til freds- og forsoningstiltak, samt utvikling av langsiktige strategier for konfliktforebygging og stabilisering. For å få til dette trenger vi en langtidsplan for en fredeligere verden, på tvers av departement og sektorer, for å nå det overordnede målet om varig og rettferdig fred.

Norge blir sett på som en troverdig aktør uten stormaktsambisjoner og kolonial arv. Dette har gitt oss stor internasjonal kapital som vi må ivareta og videreutvikle.

Norges styrke som fredsbygger ligger i vår evne til å kombinere våre allianseforpliktelser med et prinsippfast engasjement for dialog og avspenning. Der Norge har spilt en viktig rolle i fredsprosesser, har høynivå-diplomati blitt sett i sammenheng med bredere uformelle dialoginitiativ og sivilsamfunnets fredsinitiativ på grasrotnivå, som bidrar til mer inkluderende prosesser som sikrer at freden ivaretas. Norge må bidra til å styrke sammenhengen og være en brobygger mellom de ulike nivåene.

Dette bidrar ikke til å undergrave vår sikkerhet – tvert imot, det styrker vår posisjon og gjør oss mer relevante internasjonalt. Ved å kombinere investeringer i sikkerhet med en revitalisering av fredspolitikken, kan vi bidra til å fremme en mer stabil og rettferdig verdensorden.