MAGAs langtidsplan for Europa

CPAC BUDAPEST, UNGARN/Altinget:

«Vi må knuse pressen, domstolene og akademia før de knuser oss!».

Martin Helme, leder av Estlands høyreradrikale parti EKRE, er godt i gang på talerstolen.

Ved inngangen står datteren til Steve Bannon og leter etter et museum, mens en tysk politiker som måtte gå av etter å ha vist nazihilsen, vifter med MAGA-capser. Inne predikes MAGAs transatlantiske visjon for europeisk overtagelse. 

Ytre høyre grand prix

Under CPAC Ungarn samles politikere fra hele Europa, Israel og amerikanske MAGA til et ytre høyre grand prix. Deltagerne er personlig invitert, og salen rommer mellom 400 og 4000 mennesker, alt etter hvem man spør. 

«Dette er ikke en politisk samling», sier Andreji Babiš, tidligere statsminister i Tsjekkia. Det er et møtepunkt for gjenopplevingen av global suverenitet og renessanse av vestlig sivilisasjon på begge sider av Atlanteren». 

Viktor Orban, Alice Weidel fra AfD, Tony Abbott og danske Anders Vistisen går i skytteltrafikk på talerstolen for å levere budskap under konferansens overskrift: «Patrioters tidsalder».

Over to dager deler de planer under sesjonene PEACE THROUGH STRENGTH, FIGHT CLUB – GLOBALISTS VS SOVEREIGNISTS NO BORDER, NO ORDER GOD, HOMELAND, FAMILY.

De er uenige om noe, men enige om hvem som skal vinne og hvem som skal tape i den nye verdensorden de jobber for å etablere. Det er de som har styrt til nå, og de som har hatt nytte av akademisk frihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, de som har en annen familiestruktur enn mann, kone, barn og bil og ikke minst, globalistene og elitene.

Det varierer litt hvem de sistnevnte er ut fra talere, men det er kort sagt George Soros, WHO og EU. Liz Truss, tidligere statsminister i Storbritannia står på talerstolen og bekrefter at ja, det er sant. «Deep state» finnes. Hun har opplevd det selv. Det er en global hånd som styrer over politikerne. 

Ordkrig

På denne konferansen er EU og NATO drivere av krigen i Ukraina av økonomiske grunner. Her er det en globalistisk hemmelig makt som har infiltrert domstoler, presse, akademia og interesseorganisasjoner. På jobb for eliters interesser, mot vanlige folk som Donald Trump, som taler til forsamlingen fra Det Ovale Kontor.

JD Vance hadde rett, sies det. Trusselen kommer innenfra. I Europa er det ikke ekte ytringsfrihet.

Det er Ungarn og konferansen selv et godt eksempel på. En freelanceskribent utenfor forteller meg at han fikk presseakkreditering fordi han er «bias-media». Ved siden av står den georgiske statskanalen og sørger for at den ulovlig valgte georgiske statsministeren får godt nok lys på bildet.

Europeisk sikkerhetstrussel

Mange av resonnementene henger ikke sammen. Viktor Orban sier fra talerstolen at «vi er for suverenitet, derfor avviser vi absolutt å finansiere andres krig med egen penger».

Dersom Ukraina ikke hadde fått internasjonal hjelp ville landet vært uten selvråderett for lenge siden. Det rimer ikke å være mot internasjonalt samarbeid, når amerikanskdrevede CPAC arrangeres i Europa. Det henger ikke på greip når Orban sier at «vi vil ha fred, derfor er vi imot Ukrainsk medlemskap i EU». Det er ikke derfor det er krig og det er ikke sånn det blir fred. Det er komisk når de snakker om ytringsfrihet og ikke slipper inn presse.

Det oppleves som preformancekunst når den georgiske statsministeren snakker om at det finnes et globalt krigsparti, det samme som «deep state», som sprer liberal fascisme, propaganda og bedriver påvirkning. Og slik er det mulig å fortsette. 

Alvoret er kraften i denne transatlantiske forbindelsen. Denne uken vant de ett valg i Europa. Det øker motivasjonen for å vinne flere, men dette handler ikke bare om valg, sa Orban fra talerstolen. Det handler om «å ødelegge det progressive tankegodset som dominerer transnasjonale europeiske institusjoner.... Progressiv utenrikspolitikk har alltid ledet oss til krig».

På konferansen ble planen for de neste seks månedene lagt: å la medlemslandene i EU få føre sin egen utenrikspolitikk.

Det kan de allerede. Men om man skal oversette dette fra CPACsk til norsk kan det bety at støtten til Ukraina skal stoppes fra så mange land som mulig.

Hva nå, EU?

Etter helgens valg i Polen, der regjeringen fikk en president som kommer til å gjøre alt han kan for å bremse gjenoppbygningen av demokratiske strukturer i landet, har Ursula von der Leyen uttalt at hun er sikker på at det gode samarbeidet med Polen vil fortsette. Det er begrenset hvor lenge et slikt samarbeid kan være ensidig. EU slet lenge med å finne virkemidler for å veie opp mot den statlig styrte demokratiske nedbyggingen i medlemsland som Polen og Ungarn.

Å holde tilbake penger til medlemsland som ikke overholder rettsstatsprinsipper eller andre medlemskapsforpliktelser til demokratisk styresett, er det som kan sies å ha hatt noe effekt. Men det er i ferd med å snu. I rom som på CPAC er det et bevis som er veldig synlig på statsbudsjettet  på at EU jobber mot politikk folk har stemt frem. 

Selvtilliten og arbeidslysten til det transatlantiske MAGA står i taket i Budapest og vant valget i Polen. EUs evne til å ta vare på egne demokratiske institusjoner og demokratiske rettigheter i medlemsland blir satt på en prøve institusjonen ikke har strukturer for å møte.

For kontinentets sikkerhet haster det mest at konferansen som mener at fred betyr overgivelse av frihet og rettigheter så fort en diktator invaderer, ikke skal få Make Europe A Bigger Warzone again.