Støres tale under minnemarkeringen: Terror er aldri vilkårlig

Kjære alle sammen,

Så er vi samlet igjen, og jeg har lyst til å si helt fra start:

Det er godt å være sammen, på en av årets tyngste dager, 22. juli.

Her på denne plassen, med glassveggen og navnene.

Og med de navn, tanker, minner og bilder som vi bærer på.

Vi står ved et regjeringskvartal som tar form. Neste år er det klart her. Det har tatt sin tid.

Mange departementer flytter inn. Demokratiet skal virke herfra, slik det er ment å gjøre. Det gjelder også Statsministerens kontor. Høyblokka skal tas i bruk igjen for møter, i demokratiet.

*

14 år har det gått.

Det er å regne som en halv generasjon i vår tid.

Mye har skjedd i livene våre i løpet av disse 14 årene.

Mye ville ha skjedd i livene til alle dem – våre kjære, deres kjære – som døde – som ble drept – den 22. juli 2011. 

Så derfor vil jeg, på denne dagen – som det ble sagt; vi har brukt dagene sidene 2011 til å komme videre i erkjennelsen av hva som skjedde. 

Og derfor vil jeg minne om kjernen – nemlig at vi snakker sant om det som skjedde:

Terrorangrepet startet med bomben i regjeringskvartalet; åtte mennesker drept, 10 alvorlig skadet og bygninger totalt ødelagt.

På Utøya fortsatte terroren; 69 mennesker drept, de fleste unge, og flere hundre fysisk og psykisk skadd, preget for livet. – Og alle de store ringvirkningene.

juli var et målrettet angrep mot AUF og Arbeiderpartiet. – Som rammet mennesker på jobb for det norske demokratiet, og ungdommer som engasjerte seg for noe så viktig som en bedre verden.
juli var et målrettet angrep mot verdiene som landet vårt bygger på – menneskerettigheter og likeverd, frie ytringer, mangfold og toleranse.
juli var nøye planlagt, en villet handling, med utspring i høyreekstreme holdninger.
Terror er aldri vilkårlig.

Dette var min arbeidsplass i ni år. Jeg føler jeg er på et «skjørt» sted. Vi trår litt forsiktig, her og på Utøya. Områdene er ladet – men de må tas i bruk igjen.

Jonas Gahr Støre
Statsminister (Ap)

Terror har et motiv og et mål.

Terror skaper frykt og rammer sivile – og derfor må vi bekjempe det, i hele samfunnet.

Dette er den sanne og vonde fortellingen, som vi aldri skal tie om.

Og det er egentlig veldig tungt å måtte si dette:

At vi lever i en tid hvor fakta kjemper mot desinformasjon – hvor disse sannhetene på ingen måte står hugget i stein, for å si det på den måten – og hvor fotografier kjemper mot manipulerte, for eksempel KI-genererte bilder, og hvor resonnementer kjemper mot konspirasjoner – ja, så må vi holde fast ved den sanne fortellingen om 22. juli.

Og forplikte oss til den.

*

Gode venner,

Minner kan formidles også gjennom kunsten, musikken, bildene, ordene.

22. juli-senteret viser nå et verk av kunstneren Mari Eriksen, en av de overlevende fra Utøya.
Det heter – og Gaute (Børstad Skjervø, AUF) var litt inne på det; «Tiden leger ikke alle sår». – Et brudd med et ordtak og en viktig påminnelse. Også om noe hun selv har smertelig erfart. 

Prosjektet består av små «minnesmerker» – som hiun kaller det; steiner, trebiter, plast, tau, en ledning, en flik av presenning.

Det er en skjør collage. – Som viser at noe har gått i stykker – men hører sammen allikevel.

Kunstneren sier at hun alltid «trår varsomt» i området her vi står – ved regjeringskvartalet, 22. juli-senteret og Tinghuset, hvor hun var mye under rettssaken.

Sånn opplever jeg det også egentlig. Dette var min arbeidsplass i ni år. Jeg føler jeg er på et «skjørt» sted.

Vi trår litt forsiktig, her og på Utøya. Områdene er ladet – men de må tas i bruk igjen.

På den måten viser vi hvilke verdier som er sterkest, som ikke lot seg bombe vekk – eller til taushet.

Fem av de overlevende fra Utøya er i dag statsråder i Norges regjering; det forteller en historie om hvilke verdier som vinner fram.

*

Neste år, gode venner,

Så skal det nasjonale minnestedet her på Johan Nygaardsvolds plass stå ferdig. Da er det midlertidige over.

Juryen har valgt ut kunstverket «En opprettholdelse» av Matias Faldbakken. – Og her sies det; et stort, beskyttende stillas og motivet av en fugl – som holder til i Tyrifjorden – laget av mosaikk. Og verket er, ifølge kunstneren Faldbakken, «en kobling, en bro, et vindu mellom åstedene». 

Det nasjonale minnestedet, 22. juli-senteret, kunsten i uteområdene og i parken skal være tilgjengelig for alle. Dette er vår felles historie her i Norge – og kommer til å være det for alltid.

Regjeringskvartalet skal bli åpent, trygt og grønt.

Og uavhengig av hvem som flytter inn i dette kvartalet tidlig til neste år – det skal demokratiet avgjøre i høst – så står vi sammen om det i Norge.

Kjære alle sammen,

På denne dagen så vil jeg også minne om dette – basert på sannheten:

At holdninger fører til handlinger. – Dette har vært minnet om i sendingene i radioen i dag tidlig fra flere; det er en kobling her.

Handlinger som bygger et felleskap – eller som vil rive ned.

Vi danner holdninger i mange sammenhenger, kanskje flere enn vi tror. I familien, med venner, på skolen, arbeidsplassen, i trossamfunn, og nå i det store uoversiktlige nettet.

I den ene enden av skalaen finner vi ekstreme holdninger – som oppfordrer til vold, rasisme, diskriminering.

PST skriver i sin nasjonale trusselvurdering at «innen ekstrem islamisme og høyreekstremisme ser vi at mindreårige utgjør en økende andel av dem som radikaliseres».

Derfor må vår motstand være gjennomtenkt og smart. Dette er ikke noe vi bare sier vi har gjort før – og kan gjøre en gang til.

Hvis det er ett uttrykk som går igjen i disse planene, så er det å bygge motstandskraft – demokratiets motstandskraft.

Jonas Gahr Støre
Statsminister (Ap)

De som truer med terror og vold skal møtes av resolutt ordensmakt. – La det ikke være noen tvil om det. Det er brukt mye ressurser på det.

Samtidig minner politiet oss om dette – og det har gjort inntrykk på meg helt siden 22. juli:

Forebygging er et likeså «skarpt» tiltak som godt utført politiarbeid.

Derfor starter bekjempelse med kunnskap og holdninger. 

Og vi må alltid spørre: Hvorfor trekkes noen mot de ekstreme holdningene? Hvor er de i samfunnet? Hva er det som ikke holder dem på «innsiden» – men som trekker det over.

*

Og derfor er bekjempelse av diskriminering, radikalisering, rasisme – hele den skalaen – høyt prioritert av regjeringen.

Vi har fått gode innspill fra det vi nedsatte, da vi kom i posisjon, Ekstremismekommisjonen, som understreket at det finnes ikke én vaksine mot dette, det finnes ikke ett enkelttiltak i statsbudsjettet eller i ett stortingsdokument som vi bare «vedtar» og så «ordner det seg».  

Vi må tenke og handle bredt.

Regjeringen la derfor frem en stortingsmelding med 45 tiltak og de skal følges opp.

Og vi har – for eksempel – handlingsplaner mot antisemittisme, mot muslimfiendtlighet, og mot hets og diskriminering av samer.

*

Kjære venner, til slutt,

For noen uker siden presenterte regjeringen – den 8. mai, også en ladet dag i vår historie – den første nasjonale sikkerhetsstrategien.

Sikkerhet handler ikke bare om å styrke Forsvaret i en urolig tid. Det skal vi, og det er dyrt og det er krevende.

Sikkerhet handler også om – kanskje det aller mest krevende – nemlig at vi alle tar ansvar – for å styrke denne tilliten som er i samfunnet. – Som Gaute sa veldig godt; det er «hun» og «han» og «vi» som må ta ansvaret.

Vi kan selv bidra til å skape økt trygghet – og økt beredskap – for eksempel i nabolag, på arbeidsplassen og de som står tett på oss.

Hvis det er ett uttrykk som går igjen i disse planene, så er det å bygge motstandskraft – demokratiets motstandskraft.

Det kan bety mye:

Deltakelse i sivilsamfunnet, tåle uenighet, støtte det frie ordskiftet, styrke opplæringen i skolene i menneskerettigheter, jobbe for økt likestilling.

Altså – mange av kvalitetene som autoritære samfunn ikke tåler, og bekjemper – og dreper, og som vi kanskje først ville ha merket når de var borte. – Så viktige er de.

Som å kunne trygt gå i Pride-parader, å kunne heise et Pride-flagg – også i skolegården, å finne alle små og store partiers lister i stemmelokalene, og ha et politivesen som slår ned på hatkriminalitet.

Og jeg vil trekke frem det AUF-lederen sa – nå når vi går inn i en valgkamp – der har vi «motstandere», men i Norge har vi ikke «fiender».

Det er et trygt og motstandsdyktig samfunn.

*

Så til slutt, kjære venner, så vil jeg takke Den nasjonale støttegruppen, Lisbeth (Røyneland), for det utrettelige arbeidet dere gjør, ved å ta vare på 22. juli – med verdighet og med relevans for vår tid.

Og så sier vi, som vi gjør hvert år: Vi skal aldri tie, aldri glemme.