Spaltist:  
Amund Vik

Norge trenger venner i Brussel nå

Et tysk valg, et svekket omdømme, en dansk kabel og nye EU-politikere – det er bakteppet for disse dagers debatt om EU-direktiver. Tålmodigheten i EU er ikke ubegrenset, skriver spaltist i Altinget, Amund Vik. 

Norges status som energipartner med Tyskland og EU har gjort det lettere for oss å komme inn i fora som både har, og ikke har, med energi å gjøre. Men nå er Olaf Scholz i en politisk krise og kan miste makten. Dermed mister også Støre en av sine viktigste kontakter. 
Norges status som energipartner med Tyskland og EU har gjort det lettere for oss å komme inn i fora som både har, og ikke har, med energi å gjøre. Men nå er Olaf Scholz i en politisk krise og kan miste makten. Dermed mister også Støre en av sine viktigste kontakter. Foto: Javad Parsa / NTB
Amund Vik

Det politiske landskapet i Europa endres, og det er ikke gitt at Norges rolle som gasseksportør vil være tilstrekkelig til å sikre norske interesser. EU-landenes tålmodighet med Norge er ikke ubegrenset. For å sikre norske interesser er særlig forholdet til de viktige hovedstedene viktig, slik Norges forhold til Tyskland har vært sentralt de siste årene. 

Norge, EU-kommisjonen og flere av de store medlemslandene har vanligvis et godt forhold. Særlig er dette tilfelle på energiområdet, hvor Norge i lang tid har vært foretrukket partnerland for EU. Dette har vært spesielt viktig gjennom energikrisen vi har stått i siden 2021. Et godt forhold til de store medlemslandene gir oss en fordel også når kommisjonen og EUs institusjoner bruker tid eller er for firkantet. Særlig fordi vi i Norge har et annet syn på en del saker både i og utenfor energifeltet har de bilaterale forbindelsene vært viktige. Nå er det valg og endringer i medlemslandene og kommisjonen. Det krever trolig omstilling også hos oss. 

Stabil leverandør av gass

Utover høsten og tidlig vinter 2021 ble det stadig mer tydelig at Russland manipulerte gassflyten til Europa, og at de med overlegg lot være å fylle gasslagrene inn mot vinteren 2021/2022. 

Det hjelper å ha en stor venn i Europa, særlig når vi lever av å eksportere produkter som flere i kommisjonen helst ser vi slutter med, og når vi ligger relativt bakpå når det gjelder å ta inn aktuell europeisk lovgivning gjennom EØS-avtalen. 

Amund Vik
Seniorrådgiver i Eurasia Group, spaltist i Altinget EU/EØS

Med stadig økende intensitet har Russland brukt gassleveransene til Europa som pressmiddel og som virkemiddel for å splitte Europa, både fram til og etter invasjonen var et faktum. Dette har gitt ekstreme svingninger i gassprisen, og dermed strømprisen over hele kontinentet, og i perioder har prisen ligget langt over det noen trodde var mulig.

Gjennom hele denne perioden har Norge vært en stabil leverandør av gass til Europa, og en sentral støttespiller for hovedstedene i kampen for å sikre nok gass og strøm til industri og husholdninger. Norge økte i perioden eksporten av gass med 9 prosent (ca 100 TWh), og det ser ut som vi skal klare å holde det nye nivået i en god stund. Eksporten av strøm har også i perioder vært sentral for våre naboland – i både Storbritannia og Tyskland har kraftbalansen vært så presset i perioder at strømmen fra Norge har bidratt til å holde hjulene i gang.

Hjelper å ha en stor venn i Europa

Forholdet mellom Norge og Tyskland har blitt helt sentralt for Norges interesser i Europa. Tyskland har lent seg på land som Norge, som sammen med økt eksport av flytende naturgass (LNG) fra USA, og nye avtaler med Qatar har hjulpet dem gjennom en veldig krevende tid. Dette forholdet har vært svært nyttig for Norge. 

For energikommissær Dan Jørgensen fra Danmark er det heller ikke sikkert det har bøtet på tålmodigheten at Norge kan se ut til å ikke fornye Skagerak-kablene til Danmark.

Amund Vik
Seniorrådgiver i Eurasia Group, spaltist i Altinget EU/EØS

Det hjelper å ha en stor venn i Europa, særlig når vi lever av å eksportere produkter som flere i kommisjonen helst ser vi slutter med, og når vi ligger relativt bakpå når det gjelder å ta inn aktuell europeisk lovgivning gjennom EØS-avtalen. Norges status som energipartner med Tyskland og EU har gjort det lettere for oss å komme inn i fora som både har, og ikke har, med energi å gjøre.

Industrielle partnerskap, batterisamarbeid og energiteknologi er områder som er viktige for Norges framtidige vekst og utvikling. Sammen med samarbeid for å løse utfordringene på gass har det også vært viktig for våre naboland å sikre at det også gjøres store framskritt i energiomstillingen. For EU, og for alle som ikke selv produserer gass, er moralen i historien vi nå har vært gjennom at det beste som kan gjøres for å trygge forsyningssikkerheten på lengre sikt er å produsere mer energi selv – det betyr økt utrulling av fornybar energi, nett, batteri og hydrogen. 

Les også

Ny diskusjon med ny EU-kommisjon

Til tross for vår sentrale rolle har de store beløpene vi har tjent på salg av gass til Europa i denne perioden også gjort Norge kontroversielt i flere land. Det ville vært å overdrive å si at Europa er udelt positiv til den rollen Norge har spilt de siste årene. 

Norgesvennen Olaf Scholz ser ut til å være på vei ut. At Norge og Equinor brøt samarbeidet om et hydrogenrør mellom Norge og Tyskland i fjor bidro heller ikke til god stemning.

Amund Vik
Seniorrådgiver i Eurasia Group, spaltist i Altinget EU/EØS

Når EU nå ser ut til å komme seg helberget gjennom nok en vinter uten for store negative konsekvenser, og Norge ikke har mer å gå på med tanke på økt produksjon, flytter diskusjonen seg til nye områder. Vi har sett at EU under forrige kommisjon, og denne, har blitt tydeligere på at Norge ikke har tatt inn viktige regelverk fra flere år siden i norsk lov. Regelverk som de partnerskapene vi utvikler sammen med EU til en viss grad bygger på, og regelverk som norske bedrifter som konkurrerer i Europa er underlagt. Norske bedrifter risikerer å komme i skvis fordi norske myndigheter ikke har samme regler. 

Dansk kommissær og danske kabler

Tålmodigheten i EU er ikke ubegrenset. For energikommissær Dan Jørgensen fra Danmark er det heller ikke sikkert det har bøtet på tålmodigheten at Norge kan se ut til å ikke fornye Skagerak-kablene til Danmark.

For Norge har det også oppstått et annet problem. En viktig vei rundt vanskeligheter i EU har vært forholdet mellom Norge og Tyskland. Den tyske regjeringen, med Scholz (SPD) og Haabeck (Grønne) i spissen, har vært mye i Norge, og også vært viktige døråpnere i EU. 

På tampen av fjordåret brøt regjeringen i Tyskland sammen, og det er nyvalg i februar i år. Målingene ser svært dårlige ut for Scholz og Habeck. Bettingmarkedene har nå 95 prosent sjanse for at Merz fra CDU er kansler i Tyskland etter valget. Norgesvennen Olaf Scholz ser ut til å være på vei ut. At Norge og Equinor brøt samarbeidet om et hydrogenrør mellom Norge og Tyskland i fjor bidro heller ikke til god stemning. 

Det haster med å legge til noen kapittel om hva Norge betyr i og for Europa.

Amund Vik
Seniorrådgiver i Eurasia Group, spaltist i Altinget EU/EØS

Når Tyskland går til urnene i februar kommer det til å ta tid før en ny regjering er på plass. Relasjonen mellom Norge og Tyskland på energiområdet må vøre en prioritet for en norsk regjering, uansett farge. Det norske valget er i september, uansett hvem som vinner blir det fort oktober før man er fult operativ. Dersom en skal få gjort noe før 2026, må Norge komme raskt i gang etter det tyske valget i februar. 

For Norge gir dette en utfordring. Det haster å få på plass en fortelling om Norges rolle på energiområdet som ikke bare handler om gass, men som også handler om industri, konkurransekraft, energiomstilling og samarbeid. Og ja, Norge må ta inn mer av regelverket som sikrer samarbeidet mellom Norge og EU på energiområdet.

Normene for internasjonalt samarbeid er i endring

Norge vil være en avgjørende eksportør av gass til Europa i lang tid, men samarbeidet trenger flere bein å stå på. Stort etterslep på regelverk, mindre prekær gass-situasjon, ny regjering i Tyskland og en energikommissær fra et land som trues med redusert energitilgang betyr at det haster med å legge til noen kapittel om hva Norge betyr i og for Europa.

Verden rundt oss er i endring. Normene for internasjonalt samarbeid globalt er i oppløsning. Trump truer med handelskrig, og Putin truer faktisk med krig. For Norge er nok ikke dette tidspunktet å teste hvor grensene går i samarbeid med våre naboland. Jobben i tiden som kommer blir å bygge sterkere forhold med de store medlemslandene. 

Les også

Omtalte personer

Dan Jørgensen

EU-kommisær, energi og bolig
cand.scient.pol. (Aarhus Universitet, 2004)

Amund Vik

Seniorrådgiver i Eurasia Group
master i statsvitenskap (UiO, 2007), bachelor i statsvitenskap og økonomi (NTNU, 2005)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025