Ny korrupsjonssak rammer EU-parlamentet: «Ekstremt skadelig»

Bare to år etter at den forrige store korrupsjonsskandalen rystet hele EU-systemet, har en ny dukket opp.

Rundt 15 tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet er på radaren til belgiske etterforskere i en sak der det kinesiske teknologiselskapet Huawei mistenkes for å bestikke politikere.

Dette rapporteres av en rekke medier, blant annet Follow the Money, en avis med undersøkende journalistikk fra Nederland, de belgiske mediene Le Soir og Knack, og Politico.eu.

Myndighetene i Belgia gjennomfører «en foreløpig etterforskning av korrupsjon, dokumentforfalskning og hvitvasking av penger i Europaparlamentet». Det har en ikke navngitt talsperson fra den belgiske påtalemyndigheten sagt til Politico.

Torsdag ble 21 adresser i Belgia og Portugal ransaket og flere personer ble arrestert, inkludert en i Frankrike. I tillegg har flere kontorer i Europaparlamentet blitt sperret av politiet, sa den belgiske påtalemyndigheten i en pressemelding. 

Det er helt uforståelig og ekstremt skadelig for Europaparlamentet at institusjonen nok en gang står overfor en korrupsjonssak.

Rikke Albrechtsen
EU-redaktør

Media har ikke fått noen kommentar fra Huawei. Altinget har kontaktet selskapets tyske talsperson.

– Det er helt uforståelig og ekstremt skadelig for Europaparlamentet at institusjonen nok en gang står overfor en korrupsjonssak, bare to år etter at Qatargate rystet hele systemet med sine avsløringer av rullende kofferter fulle av penger.

Det sier Rikke Albrechtsen, Altingets EU-redaktør i Brussel.

– Den saken ruller fortsatt. Så sent som i forrige uke ble to italienske parlamentarikere utvist fra Sosialistgruppen etter at politiet ba om at deres immunitet ble opphevet i forbindelse med etterforskningen. At det er en ny potensiell skandale på toppen av det er katastrofalt, legger hun til.

Dansk visepresident krysser fingrene

Visepresident i Europaparlamentet Christel Schaldemose (Socialdemokratene) er indignert og frustrert over at parlamentet nok en gang er i sentrum for en korrupsjonsskandale. Dette er et stort problem for parlamentets troverdighet, mener hun.

– Hvis det er en som har hatt fingrene i kakeboksen, vet vi at det rammer oss alle. Det er bare så frustrerende, sier hun. 

Hun har ennå ikke blitt informert om hva de neste skrittene vil være fra parlamentets side.

Ifølge den informasjonen hun har fått, har politiet ennå ikke bedt om å heve immuniteten til noen av de sittende parlamentarikerne. I det store og hele har svært lite kommet ut om saken.

– Vi vet ikke hva som er opp og ned. Vi vet ikke hvem som er involvert. Jeg bare sitter og krysser fingrene for at det ikke er noen sosialdemokrater involvert, sier hun til Altinget.

Det var nettopp den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet som var kjernen i den forrige skandalen.

I 2022 kom det frem at Qatar, Marokko og Mauritania – ifølge påtalemyndighetene – hadde forsøkt å utveksle penger og gaver for innflytelse i Europaparlamentet. Den ble kåret til den alvorligste korrupsjonsskandalen i Europaparlamentets levetid og involverte blant andre en av visepresidentene, den greske sosialdemokraten Eva Kaili.

Tvil om effekten av strammere regler

Saken førte til reformer av parlamentarikernes regler for håndtering av interessenter. Christel Schaldemose avviser ikke at parlamentet påny må revurdere sine prosedyrer for å stramme opp ting ytterligere. Men hun er også litt mistrøstig i forhold til om det vil ha noen effekt.

– Du kan alltid stille deg selv det spørsmålet når noe skjer igjen. Men uansett om vi har gjort nok, er det ulovlig å ta imot bestikkelser. Så jeg vet ikke hva mer som kan gjøres for å hindre folk i å begå ulovlige handlinger, sier Christel Schaldemose.

Det er direktør for Transparency Internationals EU-kontor, Nicholas Aiossa, helt uenig i.

– Altfor lenge har EU-parlamentarikere hatt en skjødesløs holdning til etikk, og de fortsetter å leve i en kultur av straffrihet. Hvis parlamentarikere ønsker å beskytte parlamentets integritet, må de implementere raske, vidtrekkende og substansielle etiske reformer, skriver Aiossa i en pressemelding torsdag.

Rikke Albrechtsen venter på mer utfyllende informasjon.

– Selv om det er vanskelig å være sikker når vi ikke har detaljene i de spesifikke anklagene eller hvilke personer som er i søkelyset, indikerer det at de etiske reglene for å håndtere lobbyister må strammes ytterligere inn, sier hun. 

– Samtidig må det skje en kulturendring slik at ingen av de 720 folkevalgte kan være i tvil om at de skal avstå fra å ta imot fotballbilletter, pengegaver, reiser eller mobiltelefoner fra selskaper som forsøker å påvirke dem, slik det er rapportert i denne saken.