Politisk feighet i en krisetid

Må lære av Sverige og Finland

Og her må vi lære av våre nordiske naboland. Både Sverige og Finland forsto at den beste sikkerhetspolitiske trygghet får man ved å være medlem både i EU og Nato. Begge har en viktig rolle for europeisk sikkerhet. Det kan ikke lenger være snakk om enten eller. Videre kan det være verdt å minne om hvorledes Danmark raskt ga opp sine forsvarsforbehold gjennom en folkeavstemning (i forhold til EU) i kjølvannet av den russiske invasjon av Ukraina.

Det er viktig å forstå at EU samler seg og styrker samarbeidet i kriser – de slutter rekkene. Da har vi ingen prioritet. Vi kommer ikke til bordet med våre synspunkter fordi våres interesser er ikke alltid sammenfallende med EUs og vi tilhører ikke klubben. Utilstrekkeligheten i vår måte å organisere vårt samarbeid med EU vises tydeligst i krisetider.

Vi er utenfor

Utfordring: vi er ikke inne i noe av dette, hverken overordnete planer eller diskusjoner. Vi er utenfor. Selvom Støre har god dialog med kommisjonens president, er han utenfor deres krets. Uansett hvor mye vi snakker, er vi bakpå. Vi må reagere reaktivt – suksessen til enhver plan Norge måtte lage for seg selv vil alltid avhenge av hva EU bestemmer seg for. Norge iverksetter (har iverksatt) demarsjer i utvalgte hovedsteder og Brussel for å unngå å komme i en skvis. Respons: vi skjønner hva dere mener – men  noen lovnader får vi ikke.

Men for å sitere Vedum; vi har nasjonal kontroll.

Slik vi har organisert vårt samarbeid med EU vil vi alltid være bakpå. EØS-avtalen er viktig og god i en normalsituasjon, men i alvorlig krisetid kreves noe mer.

Siri Sletner

Selvråderett eller nasjonal kontroll innebærer  at vi er prisgitt andres beslutninger. Blir vi berørt, er den nasjonale kontrollen lite verdt. Vi har egentlig ikke de beste verktøyene for å forsvare egne interesser. Således har selvråderetten en høy pris. Slik vi har organisert vårt samarbeid med EU vil vi alltid være bakpå. EØS-avtalen er viktig og god i en normalsituasjon, men i alvorlig krisetid kreves noe mer.

Nå skal det ryddes opp

Det er positivt for norsk samarbeid med EU at SP forlot regjeringen. Nå er det enklere å følge opp forholdet. Eldring-utvalgets anbefalinger kan endelig følges opp på en aktiv måte.

Det er positivt for norsk samarbeid med EU at SP forlot regjeringen. 

Siri Sletner

Nye toner hvor hele regjeringen arbeider for felles mål; nå skal det ryddes opp i etterslepet og det skal kraftig ned før juli. Videre er det intensivert fokus på å få til en avtale om helsesamarbeid (forsøke å forsere dette arbeidet), samt jobbe for en avtale om satelittsamarbeid. Begge disse oppgaver gis nå prioritet.

Kort sagt, oppfølging av Eldring-utvalgets anbefalinger kan foregå i fullt dagslys. Videre søkes det å få til løsninger  i fiskerisamarbeidet, noe som er krevende. Gode politiske kontakter vil være avgjørende. Og, det snakkes lavere om strømkablene til Danmark.

Imidlertid var det lite  klokt å si at man ikke skulle ta resten av regelverket i fjerde energimarkedspakke. Dette er et område under sterk utvikling i EU  og det ville være klokere å avvente den videre energipolitiske oppfølging.

Eksisterende rammer er utilstrekkelige

Våre mest sentrale politikere snakker høyt om fortsatt tillit til USA og deres Nato-garanti i en krisesituasjon – fordi det er viktig å skape trygghet i befolkingen i en spent situasjon. Men vi vet ikke helt hvor president Trumps linje går eller hvor og når «reformiveren» hans kommer til veis ende. Å uttrykke full tiltro til USA og Nato som garantist kan i beste fall bli «kostbart» hvis USA ikke står ved artikkel 5.

Politikerne snakker varmt om en god dialog med EU, men realitetene kan fort gjøre talemåter til blindspor. De vil ikke ta ordet medlemskap i sin munn, de sitter stille og «later» som det ikke er en relevant problemstilling nå. De sier vi skal jobbe innenfor eksisterende rammer, men det grunnleggende problem er at de er utilstrekkelig.

Sikkerhets- og beredskapspolitikk er like viktig som økonomiske spørsmål. Usikkerheten råder fordi ingen vet hvor dette ender, særlig for de land som er utenfor EU. Det ville gitt en bedre trygghet å være innen for det samarbeid i EU som er helt avgjørende for vår velferd.

Hvor hører vi hjemme?

Kjernespørsmål, hva gjør vi nå? Hvor er vår allianse? Største prinsipielle utfordring for Norge, vi har ikke funnet vår plass i Europa i en endret og mer utfordrende sikkerhetspolitisk hverdag. Vi snakker om å øke bidrag til Ukraina, og vår egen kampkraft. Men hvor hører vi hjemme?

De ønsker opplagt ikke en EU debatt i valgkampen, men kanskje etter valget for å unngå en opprivende diskusjon som kan splitte partier.

Siri Sletner

Vi  kan i dag  være glad for Brexit som gir oss et annet inntak med EU gjennom å bli hektet på UK (av statsminister Starmer). Men det gjelder bare for Ukraina og relaterte sikkerhetspolitiske spørsmål. UK vil ikke være noen døråpner for oss til EU på økonomi og handel.

Hva ligger bak sentrale politikeres taushet? De ønsker opplagt ikke en EU debatt i valgkampen, men kanskje etter valget for å unngå en opprivende diskusjon som kan splitte partier. Men med en gryende diskusjon i media og økt oppslutning i folket for EU-medlemskap, kan dette bli et spørsmål i valgkampen.

Det er kun AP og Høyre som kan lede en diskusjon, supplert av Venstre og MDG. Frp følger en enkel selvmotsigende argumentasjon på sentrale innenrikspolitiske problemstillinger. Men de er svært utydelig om vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. SP er gjenkjennelig; nasjonal kontroll (over hva?) og sterk ensidig tiltro til Nato (vil denne tiltro være like sterk hvis USA trekker seg eller reduserer sitt engasjement i Europa?). De har ikke tatt inn over seg at EU vil stå frem som den sikkerhetspolitiske aktøren i Europa. 

Mye føleri i debatten

Med andre ord vil EU bli like viktig for Europas sikkerhet som Nato. Hvordan få en saklig debatt – det er mye føleri og lite fakta hele veien. Derfor trenger vi nå tydelig politisk lederskap, spesielt fra styringspartiene, om å vurdere betydningen av norsk EU-medlemskap. Slik kan vi får en opplyst debatt, en debatt som må settes inn i en sikkerhetspolitisk ramme som vil trygge vår sikkerhet og økonomi i stort.

La oss håpe på ansvarlig politikere som viser lederskap i en krisetid. De må fortelle oss hva som nå er en riktig beslutning som ivaretar først og fremst landets interesser – ikke partiets.

Siri Sletner

Det savnes mer oppmerksomhet i norsk offentlig debatt om hva EU er og deres formidable verktøykasse. Det trengs mer oppmerksomhet, kunnskap og bevissthet i nåværende situasjon. Nordmenn må forstå hvilke konsekvenser det har at vi ikke er med i EU. Men det er vanskelig når den faktiske kunnskapen er lav i norsk skole (EU kunnskap er i liten grad på pensum), blant politikere og delvis i media. Derfor blir det mye føleri i debatten, «vi er en ung nasjon, kort tid som selvstendig og vi har oljefondet, så vi klarer oss».

«Jeg klarer ikke å forstå at dette er en god løsning når man ser på alle fakta» sier en som daglig skal ivareta norske europeiske interesser. «Vi legger ned så mye arbeid for å få tilgang – i ettertid – til det som vi hadde fått  fortløpende ved medlemskap».

La oss håpe på ansvarlig politikere som viser lederskap i en krisetid. De må fortelle oss hva som nå er en riktig beslutning som ivaretar først og fremst landets interesser – ikke partiets.