Regjeringen bruker tvungen lønnsnemnd i BPA-streiken
Fredag avsluttet regjeringen BPA-streiken med tvungen lønnsnemnd. – Når partene ikke finner en løsning på en så alvorlig situasjon, har myndighetene ikke annet valg enn å gripe inn, sier statssekretær Per Olav Hopsø.
Eira Lie Jor
NyhetsredaktørRegjeringen grep inn i BPA-konflikten fredag 4. oktober. Alle streikende skal tilbake på jobb og konflikten skal nå avgjøres i Rikslønnsnemnda. Statssekretær Per Olav Hopsø har hatt møte med NHO og Fagforbundet fredag.
– I møtet ble det dessverre klart at det ikke var mulig for partene å finne en løsning. Derfor vil vi fremme et forslag om tvungen lønnsnemnd, med bakgrunn i at konflikten medfører fare for liv og helse, sier Hopsø i en melding.
– Terskelen skal være høy
På det meste hadde Fagforbundet 51medlemmer ute i streik. BPA står for såkalt brukerstyrt personlig assistanse og målet med tjenesten er «å bidra til å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal leve et selvstendig og aktivt liv». Tvungen lønnsnemnd kan brukes av staten om det nettopp er fare for liv og helse ved en streik.
– Statens helsetilsyn meldte i dag at det er fare for liv og helse fra midnatt. Streiken rammer personer som trenger hjelp til å ivareta grunnleggende behov, som medisiner og ernæring. Jeg ser dessverre ingen annen utvei enn å gripe inn. Når partene ikke finner en løsning på en så alvorlig situasjon, har myndighetene ikke annet valg enn å gripe inn, sier Hopsø.
Hopsø understreker at det er partenes ansvar å finne løsninger i en konfliktsituasjon og at tvungen lønnsnemnd kun er en siste utvei.
– Terskelen for å bruke tvungen lønnsnemnd er, og skal være, høy. Det er partenes ansvar å finne en løsning. De har også ansvar for å benytte dispensasjoner og andre tiltak for å beskytte liv og helse. Det er beklagelig at de ikke har greid det og at tvungen lønnsnemd nå er eneste utvei, sier Hopsø.
NHO: – Krevende uker
– Først og fremst er vi glade for at brukere og pårørende igjen får de tjenestene de skal ha. Det er alltid partenes ansvar å løse en arbeidskonflikt, men vi erkjenner at vi ikke klarte det denne gangen og nå har departementet kommet til at hensynet til liv og helse går foran, sier Sigurd Løkholm, forhandlingsleder i NHO Geneo i en pressemelding.
– Det har vært noen krevende uker, først og fremst for brukere og pårørende, men også ansatte og bedrifter, sier Løkholm i meldingen.
Stridens kjerne omhandlet blant annet om fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg, samt krav om å følge lønnsutviklingen til en annen arbeidsgiverforenings BPA-avtale.
– Jeg vil berømme Fagforbundet for en ryddig prosess og god dialog underveis. Jeg håper og tror vi kan bygge videre på dette fremover, sier Løkholm i meldingen.
Fagforbundet har tidligere uttalt at de mener de strakk seg langt i meklingen før streiken var et faktum.
«Fagforbundets landsstyre kan ikke akseptere at de som jobber som BPA i NHO-bedrifter skal tjene dårligere enn de som jobber for virksomheter i andre tariffområder. Brukerstyrte personlige assistenter gjør viktig jobb. Innsatsen deres gjør det mulig for mange å kunne bo hjemme selv om de trenger hjelp i hverdagen sin», heter det i en uttalelse fra Fagforbundets landsstyre fra slutten av september.