Regjeringen kutter i tilskudd til sykehjemsplasser

Mangler plasser

Nasjonalforeningen for folkehelsen advarer mot å tro at nedgangen i antall søknader fra kommunene skyldes mangel på behov eller ønske om nye sykehjemsplasser. 

– Veksten i antall eldre er allerede i gang. Vi får stadig flere eldre med demens, som vil ha et stort omsorgsbehov, sier Gleditsch.

Han viser til at over 100.000 mennesker i dag lever med demens i Norge. Innen 2040 forventes en dobling, og beregninger fra kommunenes organisasjon KS viser at det vil bli behov for 13.000 nye sykehjemsplasser innen 2030 for å møte behovet.

– Vi har sett utviklingen komme i årevis, men kapasiteten er uendret. Nå er det på tide at de gode intensjonene alle politiske partier har om en god eldreomsorg, omsettes i praksis, sier Gleditsch.

Statssekretær Rønning-Arnesen mener at regjeringen allerede gjør mye:

– Jeg kan betrygge Nasjonalforeningen om at vi også ser behovet for flere plasser, og det er derfor det ligger penger inne i våre budsjetter, sier hun. 

Frp: Kjempealvorlig

Også helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, er bekymret over utviklingen:

– Dette viser at kommunene ikke bruker pengene fra staten, og det er sannsynligvis fordi det er dårlig kommuneøkonomi. Man tør ikke å ta investeringer fordi det betyr så mye på driften, sier han.

– Jeg synes dette er kjempealvorlig. Dette er solgt ut som en gladsak om at her skal vi bruke penger, men så søker ikke kommunene fordi de ikke har økonomi til å gjøre det.

Hvis man ser på hvor mange som står på venteliste, så er det åpenbart at det ikke er nok plasser. 

Bård Hoksrud
Helsepolitisk talsperson (Frp)

Hoksrud er tydelig på at det både trengs flere sykehjemsplasser for eldre, og flere heldøgns omsorgsplasser for yngre med stort omsorgsbehov.

– Hvis man ser på hvor mange som står på venteliste, så er det åpenbart at det ikke er nok plasser. Dette bør være en bekymring for regjeringen, for det viser at ordningen ikke treffer godt nok, sier han.

Ellen Rønning-Arnesen i HOD mener god eldreomsorg handler om langt mer enn antall sykehjemsplasser, og at det er viktig å jobbe for å få på plass flere ulike boformer. 

– Vi må tenke nytt om boformer og boligløsninger. Frp, merker jeg meg, er ensidig opptatt av én løsning, men vi vet at eldre er ulike og har ulike behov, sier hun.

Trang kommuneøkonomi

Samme dag som revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem, kom regjeringen også med kommuneproposisjonen. Den viser hvilken økonomi kommunene kan forvente neste år.

Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner i 2026. Justert for utgifter knyttet til befolkningsendringer, vil det gi kommuner og fylkeskommuner et økt handlingsrom på mellom 1,3 og 2 milliarder kroner.

– Dette er betydelige beløp som hilses velkommen. Men jeg må minne om at den utfordrende situasjonen i kommunesektoren vil være der også i morgen, neste år og årene som kommer, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Dermed er det ikke så mye som tyder på at det vil bli enklere for kommunene å finne penger til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger neste år. 

Når det gjelder kuttet i revidert på 194 millioner i tilskudd til heldøgns omsorgsplasser, er KS-lederen tydelig på at det ikke betyr at det er nok plasser i kommunene.

– Behovet er der, men ordningen må skrus til slik at den blir mer fleksibel for kommunene. Da vil den bli mer brukt. Slik ordningen er i dag, får ikke kommunene tilstrekkelig nytte av den, sier hun.

Kommunene har fått mer av regningen

Helgesen minner om at 2024 var et svært krevende år økonomisk for kommunene. I tillegg har prisstigning og kostnadsutvikling gjort at investeringstilskuddet ikke dekker like mye som tidligere.

– Frem til mars 2025 har kommunenes faktiske byggekostnader økt med 40 prosent. Det betyr at kommunene selv har måttet dekke mer av kostnadene for å sikre heldøgns omsorgstilbud, sier Helgesen.

Kommunene har selv måttet dekke mer av kostnadene for å sikre heldøgns omsorgstilbud.

Gunn Marit Helgesen
Styreleder i KS

Staten dekker nemlig bare mellom 45 og 55 prosent av kommunenes kostnader opptil en maksgrense. Denne maksgrensen har ikke blitt hevet i takt med kostnadsveksten.

Bård Hoksrud, som kan komme i regjering etter valget, er villig til å vurdere endringer:

– Jeg tror at vi er nødt til å se på om vi må heve maksgrensen. Hadde vært sånn at kommunene hadde fått kompensert fullt ut opp til prosentsatsen, tror jeg flere ville søkt, sier han.

Regjeringen ser alltid på muligheten for å fornye og forsterke ordninger til det beste for innbyggerne, ifølge Ellen Rønning-Arnesen.

– En eventuell heving av de maksimale anleggskostnadene vil regjeringen vurdere opp mot andre virkemidler og satsinger inn mot statsbudsjettet for 2026, sier hun.