Regjeringen strammer inn på oljepengebruken

• Regjeringen strammer inn den økonomiske politikken for å dempe inflasjonspresset og bevare lav arbeidsledighet og høy sysselsetting.
• Regjeringen foreslår å bruke 18,3 mrd. kroner mindre enn det som ble budsjettert inn i 2022. Regjeringen ønsker dermed å bruke 316,8 mrd. kroner i statsbudsjettet i 2023. Dette tilsvarer 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland. 
• Regjering anslår at den rekordlave arbeidsledigheten vil holde seg på 1,7 prosent i 2023, slik som den har holdt seg i 2022. Dette er en nedgang fra 3,1 prosent i 2021.
• I det kommende statsbudsjettet for 2023 legger regjeringen til grunn en vekst på 4,8 prosent i konsumprisene i 2022, og 2,8 prosent i 2023. Begge disse anslagene er høyere enn i revidert statsbudsjett.
• Regjeringen anslår en vekst i fastlandsøkonomien vil øke med 0,3 prosentpoeng i 2023.

Høyre-leder Erna Solberg kommenterer regjeringens kutt i bruk av oljepengebruken på Twitter torsdag morgen:

 - Poenget med politikk er jo å løse problemene til folk. Så selvfølgelig er det litt vanskeligere å stramme inn enn å øke, forteller finansminister Trygve Slagsvold Vedum på Politisk Kvarter i NRK. Vedum kommenterer at å hente mer oljepenger er en enkel løsning, men at det ville hatt store konsekvenser.

- Hvis vi gjør det, så blir det lettere for meg og for Stortinget, men det blir vanskeligere for bedriften, for den lille familien og for Norge som fellesskap. Derfor må vi klare å holde igjen på oljepengebruken.

Finansministerens redegjørelse

I finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2023, vektla han at det er særdeles viktig vi tar innover oss den vanskelige tiden vi nå står i. Han viste til krig i våre nærområder, kraftig prisvekst, renteøkning og energikrisen. 

- I Europa kan det bli kritisk mangel på gass inn mot vinteren, og her hjemme merker vi det gjennom ekstremt høye strømpriser i deler av landet, sa Vedum.

- Hovedmålet med budsjettet er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne de sosiale og geografiske forskjellene, talte han til Stortinget.

Mer oljepengebruk er ikke et alternativ. Derfor har budsjettet måtte sørge for inndekking på andre områder, ved å øke inntektene til staten

Trygve Slagsvold Vedum
Finansminister (Sp)

Han pekte videre på utfordringen i arbeidsmarkedet, hvor det er knapphet med ressurser, lav arbeidsledighet samtidig som det er vanskelig for mange virksomheter vanskelig for å rekruttere nok folk.

- Dette kan forsterke prisveksten, påpekte han.

Det kan være en fare for at prisveksten biter seg fast på et høyt nivå, det må vi unngå, bedyret finansministeren.

- Det er mange som kjenner på en uro i sin økonomiske situasjon nå. Det er dem dette budsjettet i stor grad handler om. Det aller viktigste tiltaket for å møte dette er derfor å redusere oljepengebruken. Med lavere oljepengebruk bidrar vi til å hemme prisveksten, bremser renteveksten og øker dermed tryggheten til familieøkonomien, sa han videre.

Budsjettet har hatt økte utgifter på rundt 100 mrd. kroner på følgende fire områder; folketrygd og pensjon, strømstøtteordningen, mottak og integrering av ukrainske flyktninger, og pågående statlige byggeprosjekter.

Mer oljepengebruk er ikke et alternativ. Derfor har budsjettet måtte sørge for inndekking på andre områder, ved å øke inntektene til staten, forklarte Vedum.

Finansministeren mener at budsjettet prioriterer å verne de grunnleggende velferdsordningene, og gjennom omfordeling.

- Forskjellene reduseres ved at regjeringen nå skal omfordele, blant annet ved å innføre skattelette for de som tjener under 750.000 kroner i året. Mens de som tjener mer, eller tjener mye på den ektraordinære situasjonen vi nå er i og på våre felles naturressurser må bidra, sa han.

Grafoversikt over nøkkeltallene for statsbudsjettet: