Riksrevisjonen slår alarm om beredskap – flere departementer får kritikk

Riksrevisjonen legger tirsdag frem to rapporter om sikkerhet. En om totalforsvaret i krise og krig og en om sikring av havner. I begge rapportene refser Riksrevisjonen regjeringens arbeid og konkluderer med at situasjonen er «kritikkverdig». 

– Det er kritikkverdig at verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har sørget for at sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar er på plass, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 
– Det er kritikkverdig at verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har sørget for at sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar er på plass, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Eira Lie Jor

Den første rapporten, «Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig», er «begrenset» etter sikkerhetsloven, og offentligheten får dermed ikke tilgang til hele rapporten, men Riksrevisjonen har publisert en ugradert oppsummering. De har undersøkt totalforsvaret både på lokalt og regionalt nivå.

I den offentliggjorte versjonen konkluderer Riksrevisjonen med med at «de sivile aktørenes evne til å støtte Forsvaret og allierte styrker, og samtidig sikre at sivilsamfunnet fungerer, ikke er god nok». 

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan dette få alvorlige konsekvenser. Det er kritikkverdig at verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har sørget for at sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar er på plass, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 

To sentrale utfordringer: 

  • Planer og øvelser forbereder i for liten grad de sivile aktørene i kommuner og regioner på å støtte militære behov
  • Forsvaret må kommunisere sine behov og prioriteringer tydeligere. Alle sivile aktører Riksrevisjonen har snakket med, sier at det er uklart hva Forsvaret vil trenge fra dem i en krise eller krig.

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen viser blant annet til at det rundt omkring i landets kommuner hersker tvil om prioriteringen av helsepersonell i en krig- eller krisesituasjon og at den enkelte kommune sitter på for lite informasjon om hvordan det skal prioriteres. 

«Sivile aktører i kommuner og fylker må vite hvordan for eksempel helsepersonell skal prioriteres og hva det betyr for sykehus og eldreomsorg. Når har Forsvaret og allierte styrker fortrinnsrett på leger og sykepleiere og når skal de brukes til vanlige helsetjenester? Det vil avhenge av situasjonen og systemet må derfor være fleksibelt, men de sivile aktørene må ha mer kunnskap om hva prioriteringene kan bety for deres evne til å levere tjenester til innbyggerne». 

Les også

Alle departementene får refs

Både Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet får altså kritikk fra Riksrevisjonen. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for samordning, og myndighetene får nok en gang kritikk for at koordineringen ikke er god nok. Blant annet viser Schjøtt-Pedersen til at kommuner og fylkeskommuner sier at deres lokale koordinering blir vanskeligere, ettersom den nasjonale koordineringen ikke er god nok. 

– Nok en gang ser vi at samordningen er for dårlig. Departementet må fylle rollen de er gitt og samordne utviklingen av den sivile delen av totalforsvaret bedre, sier Schjøtt-Pedersen.

Han peker på at Justis- og beredskapsdepartementet tydelig må kommunisere hva de forventer fra kommunene, både når det gjelder forberedelser og hva de skal gjøre om en krisesituasjon inntreffer. 

– Kommunene etterlyser tydelige føringer på hva de skal forberede seg på, hvordan de skal planlegge og hvilke ressurser de kan regne med, sier Schjøtt-Pedersen. 

Samtidig vil ikke riksrevisoren legge ansvaret på ett enkelt departement alene, men viser til at totalforsvar er et felles ansvar. Han retter derfor pekefingeren mot samtlige departementer. 

– Alle departementene må ta et selvstendig ansvar for at vår felles forsvarsevne og vårt felles totalforsvar blir styrket. 

Samtidig understreker Schjøtt-Pedersen at viktige tiltak er satt i gang, og viser blant annet til Langtidsplanen for forsvaret og Totalberedskapsmeldingen. Han ser likevel en fallgruve. 

– Denne undersøkelsen viser at tidligere planer, bare i begrenset grad er fulgt. Nå må planene følges - og ikke minst følges opp. Det er det som betyr noe i en urolig tid, er den klare beskjeden. 

Her er anbefalingene fra Riksrevisjonen:

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet

  • tydeligere kommuniserer forventingene til kommunenes beredskapsarbeid for sikkerhetspolitisk krise og krig
  • i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og statsforvalterne sørger for at kommunene har tilgang til relevant informasjon for å kunne planlegge for øvre del av krisespekteret
  • tar initiativ til en mer samordnet utvikling av totalforsvaret i sivil sektor for å bedre forutsetningene for beredskapsarbeidet på regionalt og lokalt nivå
  • tar initiativ til å forbedre oversikten over ressurser og avhengigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt gjør tiltak for å sikre effektiv prioritering av ressurser mellom totalforsvarsaktører i sikkerhetspolitisk krise og krig

Riksrevisjonen anbefaler at Forsvarsdepartementet

  • følger opp at Forsvaret identifiserer og kommuniserer behov for sivil støtte til alle relevante totalforsvarsaktører i tråd med forventninger i den nye langtidsplanen
  • følger opp at Forsvaret kommuniserer behov for eiendom, bygg, anlegg og infrastruktur i krise og krig til Forsvarsbygg
  • i samarbeid med andre relevante departementer tydeliggjør bruken av Forsvarets beredskapsavtaler og hvordan eventuelle prioriteringsdilemmaer mellom sivil og militær sektor skal håndteres i krise og krig. 
  • sørger for at kritiske beredskapsavtaler ikke utløper uten at erstatningsløsninger foreligger

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet

  • i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, statsforvalterne og Forsvaret følger opp at man i større grad øver på og evaluerer sivil støtte til militære behov på regionalt og lokalt nivå

Kilde: Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig

Urovekkende situasjon rundt norske havner

Den andre rapporten fra Riksrevisjonen handler om sikkerhetssituasjonen i norske havner. Den viser at norske myndigheter mangler oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten. Riksrevisjonen omtaler dette som kritikkverdig. 

– Med en stadig mer anspent verdenssituasjon som bakteppe, er det urovekkende at myndighetene ikke har bedre oversikt over hvilke havner som kan true samfunnssikkerheten om de blir satt ut av spill, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for denne oppfølgingen Riksrevisjonen mener norske myndigheter har kommet for seint i gang med å kartlegge anlegg. 

– Det betyr at myndighetene ikke vet om det finnes verdier i norske havner som burde vært beskyttet av hensyn til Norges sikkerhetsinteresser. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener også at kartleggingen burde kommet lengre. Dagens sikkerhetssituasjon tilsier at departementet burde vært på ballen tidligere, sier Schjøtt-Pedersen. 

I den offentlige versjonen av denne rapporten er også en del gradert informasjon tatt ut eller gjort mindre konkret. 

Les også

Har ikke undersøkt alternativer

Nærings- og fiskeridepartementet har heller ikke undersøkt om det finnes alternative løsninger hvis sentrale havneanlegg blir satt ut av spill, eller sørget for at Kystverket fører oversikt over hvilke alternativer som kan brukes hvis samfunnsviktige havneanlegg skulle bli utilgjengelige.

Departementet viser overfor Riksrevisjonen til at hele transportsektoren er viktig for samfunnssikkerheten, og at det er summen av sikringsarbeidet på hver enkelt del som bidrar til å styrke samfunnssikkerheten.

– Det mener vi er for passivt. For noen havner finnes det neppe alternativer. Vi mener at en oversikt over hvilke havner som er strategisk viktige for samfunnet, ville gitt departementet vesentlig informasjon når de skal vurdere hvilke havneanlegg de skal prioritere fremover, sier Schjøtt-Pedersen.

Revisjonen peker også på at: 

  • Kystverket ikke får havneanleggene til å gjøre nye sikkerhetsvurderinger når trusselbildet endrer seg
  • Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket har for liten oppmerksomhet på hvor viktig cybersikring er for havneanleggene
  • Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt ikke har avklart om havneanlegg med innenriks passasjertrafikk skal pålegges sikringstiltak.

Her er anbefalingene fra Riksrevisjonen:

Undersøkelsen viser at myndighetene ikke har oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten og at de mangler planer for alternative forsyningslinjer hvis slike havneanlegg settes ut av spill.

På denne bakgrunn anbefaler Riksrevisjonen Nærings- og fiskeridepartementet å:

  • skaffe seg oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten
  • sørge for at det foreligger planer for alternative forsyningslinjer hvis disse havneanleggene settes ut av spill
  • videreføre verdikartleggingen av havner etter sikkerhetsloven

Undersøkelsen viser videre at myndighetene ikke har sørget for at havneanlegg som har strategisk betydning for samfunnssikkerheten, er tilstrekkelig sikret for å ivareta denne.

Riksrevisjonen anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å:

  • sørge for at cybersikkerheten blir ivaretatt i havneanleggenes sikringsarbeid
  • sørge for at endringer i trusselbildet raskt blir ivaretatt i havneanleggenes sikringsarbeid
  • vurdere om risikoanalyser og sikringstiltak etter det maritime sikringsregelverket og sikkerhetsloven kan sees i sammenheng i de tilfellene der et havneanlegg også er underlagt sikkerhetsloven

Kilde: Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten

Omtalte personer

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Riksrevisor
Master of Buisness Administration (CBS, 2015), cand.mag i statsvitenskap, sosialøkonomi, offentlig rett (Universitetet i Oslo, 1985)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025