Slik gikk det med velgerne sist EØS sprengte regjeringen
De siste dagers hektiske politiske møtevirksomhet viser med all mulig tydelighet at Norges forhold til EU kan være en sak med sprengkraft. Det er ikke første gang, skriver forsker I ved Norce, Hilmar Rommetvedt.
Hilmar Rommetvedt
Forsker I, Norwegian Research Centre (Norce)I 1971 gikk den borgerlige fireparti-regjeringen i oppløsninger etter at statsminister Per Borten hadde lekket fortrolig informasjon om medlemskapsforhandlingene med EF.
I 1990 var det forhandlingene om EØS som skapte problemer for treparti-regjeringen under ledelse av Jan P. Syse (H). Senterpartiet banet veien for en ny Arbeiderparti-regjering med Gro Harlem Brundtland i spissen.
Hvordan reagerte så velgerne på regjeringssplittelsen i november 1990? Svaret finner vi i figuren under. Den viser oppslutningene om Senterpartiet og den fremste «motparten» i Syse-regjeringen, Høyre, og i dagens Støre-regjering, Arbeiderpartiet.
Figuren er basert på gjennomsnittet av flere månedlige meningsmålinger og resultatene ved stortingsvalgene.
Her skal vi konsentrere oss om Senterpartiet. Ved stortingsvalget i 1989 fikk Sp 6,5 prosent av stemmene, omtrent det samme som ved valget fire år før (6,6 prosent). I mellomtiden fikk Sp jevnt over 5–6 prosent på meningsmålingene.
I den første tiden etter Syse-regjeringens avgang i november 1990 skjedde det lite. Oppslutningen for Sp ble liggende på 6-tallet fram til februar 1991, da 7,0 prosent av de spurte sa at de ville stemme på Sp.
En «midlertidig ordning»
EØS-avtalen var ment som en midlertidig ordning før et eventuelt norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap ble mer og mer aktuelt fram mot stortingsvalget i september 1993, og deretter folkeavstemningen i november 1994. Ved stortingsvalget i 1993 fikk Sp 16,7 prosent av stemmene. På meningsmålingene nådde partiet en topp med 18,2 prosent i september 1994.
I november sa 52,2 prosent av velgerne «nei» til EU-medlemskap ved folkeavstemningen.
Etter dette gikk det mest nedover for Senterpartiet, til 9,7 prosent juni 1997 og 6,0 prosent i februar 1998.
Da «normaliserte» Sp-oppslutningen seg på 5–6 prosent helt fram til partiet fikk en ny oppgangsperiode fra 2015.
«All time high» ble nådd i desember 2020 med en oppslutning på 21,0 prosent. Siden august 2022 har partiets oppslutning igjen «normalisert» seg på om lag 5–6 prosent.
Så gjenstår det å se hva som skjer denne gangen – både med regjeringen og med velgernes reaksjoner.