Heikki Eidsvoll Holmås
Direktør for strategi, energi og bærekraft i Sopra Steria FootprintNorges vassdrags og energidirektorat, NVE, kom nylig med en rapport om hvor mye kraft som trengs for å nå regjeringens omstillingsmål om å kutte 55 % av norske klimagassutslipp sammenliknet med 1990-nivå.
Rapporten kom på direkte bestilling fra Energidepartementet og gir viktig og interessant innsikt.
Forholder seg ikke til klimamål
For det første sier NVE i klartekst at de ikke forholder seg til norske klimamål når den lager sine prognoser for utvikling av kraft og nett: «I basisbanen legges det ikke til grunn at politiske mål, som for eksempel norske klimamål, oppfylles». NVE velger å kun forholde seg til allerede vedtatte klimatiltak.
Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:
- Amund Vik, spesialrådgiver i Eurasia Group, tidligere statssekretær i olje- og energidepartementet (Ap)
- Siddharth Sareen, Forsker I, Fridtjof Nansens Institutt, og Professor II, senter for klima- og energiomstilling, Universitetet i Bergen
- Benedicte Solaas, direktør klima og miljø i Offshore Norge.
- Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
- Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet
- Heikki Holmås, direktør for strategi, energi og bærekraft i Sopra Steria Footprint. Tidligere utviklingsminister og stortingsrepresentant for SV.
Å legge til grunn vedtatt politikk, er et forståelig utgangspunkt når en etat skal lage sin prognose. Likevel er det problematisk, all den tid regjeringen selv varsler at den har mål om å komme med mer klimapolitikk. Det gjorde regjeringen senest i årets klimastatus og -plan.
Å kutte klimagassutslipp handler i bunn og grunn om å erstatte fossil energibruk med elektrisitet. Å velge å ikke legge til grunn regjeringens signalere om flere klimatiltak, gjør at NVE vil undervurdere behovet for ny kraft og nytt nett i sine prognoser.
Mye mer problematisk blir det imidlertid når NVE tydelig slår fast: «Basisscenarioet brukes av NVE i konsesjonsbehandling av energianlegg og kraftnett, og som underlag for å gi råd til, og besvare oppdrag fra, Energidepartementet».
Å kutte klimagassutslipp handler i bunn og grunn om å erstatte fossil energibruk med elektrisitet
Smak på den. I stedet for å gi energiministeren råd om hva som må gjøres av endringer av regelverk og andre virkemidler for å nå regjeringens klimamål, legger NVE til grunn at klimamålene ikke skal nås når de gir sine råd til ministeren.
I stedet for å behandle konsesjonssøknader for nytt nett og ny kraftproduksjon med utgangspunkt i at regjeringen ønsker å nå sine klimamål, kan NVE i ytterste konsekvens komme til å avvise konsesjonssøknader om nytt nett, elektrifisering og ny kraftproduksjon, fordi deres eget basisscenario tilsier at det ikke er nødvendig!
De kan dermed spenne beina vekk under regjeringens mulighet for å nå sine egne klimamål. Er det greit for energiministeren?
For lite kraft og nett
For det andre slår NVE fast hva som trengs av kraft utover basisbanen av ny kraftproduksjon eller energieffektivisering. 14 TWh innen 2030 og 21 TWh i 2035. Det er betydelig ekstra volumer med kraft på kort tid, men mulig å oppnå.I stedet for å gi energiministeren råd om hva som må gjøres av endringer av regelverk og andre virkemidler for å nå regjeringens klimamål, legger NVE til grunn at klimamålene ikke skal nås når de gir sine råd til ministeren
En økt innsats for energieffektivisering, og satsing på solkraft enn det NVE selv har lagt til grunn, kan skaffe viktige deler av kraften. Det er likevel alene neppe nok til å nå klimamålene. Etter alle solemerker må det legges enda mer til rette for raskere utvikling av vindkraft, både til vanns og til lands, skal klimamålene nås og strømprisen holdes nede.
For det tredje slår de fast at behovet for ekstra nett ikke er med i analysen. Det tar svært lang tid å bygge ut nett, mye lenger enn det tar for næringslivet å skifte fra fossil til fornybar energibruk.
Om klimamålene skal nås vil derfor planlegging og konsesjonsbehandling av nytt eller oppgradert nett måtte komme i forkant av at bedriftene erkjenner og melder sine behov.
Høyere priser – utsatte klimakutt
Hva er så konsekvensen så langt av at NVE ikke har lagt til rette for høy nok kraftproduksjon og nettutvikling til å nå klimamålene?
Erstatning av gasskraftverk, med elektrisitet ved LNG-anlegget på Melkøya kommer i gang i 2030. Equinor gjør investeringen fordi CO2-prisen øker og Equinor ønsker å kutte utslipp. Konsekvensen for Vest-Finnmark er knapphet på kraft og høyere strømpriser. Det å kutte et av Norges største utslipp av CO2, 850 000 tonn, ender dermed opp som et upopulært tiltak.
Industribedrifter som Yara, trenger hydrogen for å lage kunstgjødsel. De varslet nylig utsettelse av planene om å erstatte hydrogen fra fossil gass med hydrogen laget av vann og strøm. Strømprisene er av NVE anslått å stige til 80 øre per kilowattime (kWh) frem mot 2030 på grunn av for lite ny kraftproduksjon. Det er en av årsakene til at økonomien i prosjektet blir dårligere.
I Østfold får bedrifter som ønsker å følge etter gipsprodusenten Gyproc, og erstatte gass med elektrisitet, beskjed om at de trolig må vente til mellom 2030 og 2040 før de får nett.
Stadig flere oljeinstallasjoner planlegger elektrifisering fordi regjering og Stortingsflertall har varslet at prisen for å forurense med CO2 skal opp. Helt enkelt kan man si at klimapolitikken virker, fordi det blir lønnsomt å erstatte strøm fra ineffektive gasskraftverk på plattformene med kraft fra land.
Etter alle solemerker må det legges enda mer til rette for raskere utvikling av vindkraft, både til vanns og til lands, skal klimamålene nås og strømprisen holdes nede
I statsbudsjettet for 2024 får de imidlertid beskjed om at «Generelt vil det vere vanskelegare for rettshavarane å vedta, og få myndigheitene til å godkjenne, prosjekt for ombygging til drift med kraft frå land framover – mellom anna fordi slike ombyggingar kan ha uønskte følger for kraftsystemet». Rene ord for penge fra regjeringen om at klimakutt kan ryke på grunn av for lite kraft.
Fordi NVE velger å ikke planlegger for å nå klimamålene får heller ikke virksomheter som ønsker det, mulighet til å bidra til å nå regjeringens klimamål. Målet kan derfor bli umulig å nå om ikke NVE endrer praksis.
Alt i alt bremses det grønne skiftet av manglende energieffektivisering, samt kraft- og nettutbygging, slik NVE selv sier det: «Det er mange grunner til at store kraftkrevende prosjekter blir forsinket, eller avlyst.
Flere av prosjektene krever nye kraftlinjer for å få nok kraft og som vi har skrevet tidligere vil trolig mye av den planlagte nye nettkapasiteten først stå ferdig etter 2028. Mangel på kraft og høye kraftpriser i ulike deler av landet kan også bidra til at kraftkrevende prosjekter blir utsatt, eller flyttet til andre land».
Det er regjeringen energiminister Terje Aasland sitter i, som har satt klimamålene NVE velger å ikke forholde seg til. Det er Terje Aasland som styrer NVE gjennom lovverk og tildelingsbrev. Spørsmålet er om Terje Aasland kan akseptere at NVE velger å føre en energipolitikk som bryter med klimapolitikken eieren sier den ønsker? Hva sier du, Terje Aasland. Tar du grep?
NB: Holmås skriver spalte i Altinget på egne vegne, ikke som direktør i Sopra Steria Footprint. Meningene er hans egne og representerer ikke nødvendigvis bedriftens syn. Holmås utfører oppdrag for en rekke virksomheter i energisektoren.