Debatt

Tone Svendsen Endal: Hvis energieffektivisering er løsningen – hvorfor får den ikke støtte?

Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak om støtte til modne energieffektiviseringstiltak. Dette vil gi et viktig bidrag i energiomstillingen Norge og Europa står overfor. Energieffektivisering som reduserer presset på nett og produksjonskapasitet i kraftsystemet har ekstra høy verdi.

Fra å være et samfunn med overskudd av energi, er vi på grunn av krig og energikrise nå nødt til å gjøre tiltak på forbrukersiden for å sikre en robust energiforsyning, skriver Tone Svendsen Endal, rådgiver og prosjektleder for Systemsmart energibruk i Miljøstiftelsen Zero.
Fra å være et samfunn med overskudd av energi, er vi på grunn av krig og energikrise nå nødt til å gjøre tiltak på forbrukersiden for å sikre en robust energiforsyning, skriver Tone Svendsen Endal, rådgiver og prosjektleder for Systemsmart energibruk i Miljøstiftelsen Zero.Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Tone Svendsen Endal
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

18. oktober vedtok flertallet i Stortinget tolv forskjellige forslag som gikk på energisparing og lokalproduksjon, blant annet «å gi Enova et tilleggsmandat om (...) å legge til rette for vesentlig mer energieffektivisering og fleksibel og effektiv energi- og effektbruk gjennom målrettede tiltak for bedrifter og husholdninger». Modne energieffektiviseringstiltak er blant annet varmepumper, etterisolering og utskifting av vinduer. Målet er å sikre raske reduksjoner i strømforbruket. 

Forbruket må tilpasse seg tilgangen

Passende nok lanserte prosjektet Systemsmart energibruk i september en rapport som viser at energisystemet blir mer robust hvis vi får fart på implementering av denne typen tiltak. Rapporten peker på at ineffektiv bruk av strøm til oppvarming er en av hovedårsakene til knapphet i energiforsyningen, og bidrar til anstrengt nettkapasitet de kaldeste vinterdagene. Et annet hovedpoeng i rapporten er at vi skal gå fra et kraftsystem der produksjonen tilpasser seg et varierende forbruk, til et system der forbruket i betydelig grad må tilpasse seg tilgangen på kraft og nettkapasitet.

I økonomisk teori er det mange grunner til å ikke støtte kjøp av moden teknologi. Men det er ikke alltid de samfunnsøkonomiske modellene gjenspeiler at det både er krig og energikrise. Rapporten kommer midt under en krig som har vist hvor sårbar energisektoren kan være. Fra å være et samfunn med overskudd av energiressurser og -infrastruktur, er vi nå nødt til å gjøre tiltak på forbrukersiden for å sikre en robust energiforsyning. Der kan energieffektivisering og utnyttelse av lokale energiressurser gi store bidrag, og det raskt. 

Derfor mener vi at modne energieffektiviseringstiltak, både til husholdninger og næringsaktører, må få en form for økonomisk støtte. Spesielt for næringsaktører kan denne støtten være tidsavgrenset. Det er i årene frem mot 2030, når vi skal ha halvert utslippene våre, at vi har størst fare for knapphet i både energi og effekt.

Les også

Energieffektivisering er lønnsomt

Det er mange gode eksempler som viser at energieffektivisering er lønnsomt. Blant annet anslår Statsbygg at det offentlige kan spare 1,5 milliarder kroner årlig på lavere energibruk. Et borettslag på Tveita i Oslo har etterisolert fasadene, skiftet vinduer, lamper, investert i varmepumper og varmegjenvinning fra ventilasjonen. Dette har spart 6 millioner kroner årlig. Disse tallene viser at vi ved å innføre støtte til moden teknologi kan få noen nisser med på lasset som ikke hadde trengt støtte og ville gjennomført ENØK-tiltak uansett. Men vi vet også at slike prosjekter krever idealister og ressurssterke folk som har tatt store interne kamper for å få gjennomslag for slike investeringer, særlig i borettslag.

Det kan være mange grunner til at energieffektivisering ikke skjer, til tross for at teknologien er moden og lønnsom på sikt

Tone Svendsen Endal
Rådgiver i Zero

Det er også viktig å huske at hvis vi ikke lykkes med å spare betraktelig mer på energien, er det fellesskapet som både må dekke økte kostnader til nettutbygging hvis det blir for anstrengt i et område, og tåle de høye strømprisene som kommer som følge av knapphet på energi og effekt. Dette blir en indirekte form for subsidie. For samfunnet og energisystemet som helhet kan den første typen subsidie, være best.

Spesielt i en tid hvor byggenæringen går mot en lavkonjunktur og vanlige folk blir rammet av høyere rente, matvarepriser og strøm, kan det være mange grunner til at energieffektivisering ikke skjer til tross for at teknologien er moden og lønnsom på sikt. Færre vil ha pengene (og viljen) til å ta investeringskostnaden som er høy der og da.

Derfor er det viktig at regjeringen nå prioriterer å følge opp Stortingets vedtak og sikrer at folk flest og næringslivet får en ekstra gulrot og dytt til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det er ikke bare smart for å løse den akutte krisen og omstillingen vi skal gjennom i Europa, det er også tiltak som gir oss et mer robust og billigere energisystem i årene fremover. 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025