Uklokt å trenere innføringen av EU-regler

Uten Acer kan samarbeid bryte sammen

Også innføring av Acer-forordningen vil være ukomplisert. Ifølge denne skal Acer ta avgjørelser i de tilfellene der de nasjonale reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet. 

Vårt kraftsystem er integrert med våre naboland, og i dagens urolige tider bør vi samarbeide tettere om beredskap.

Knut Kroepelien
Spesialrådgiver, Fornybar Norge

På enkelte områder som tidligere krevde godkjennelse fra samtlige nasjonale reguleringsmyndigheter, har Acer også fått primær myndighet til å ta avgjørelser i saker som omhandler strømhandel på tvers av landegrenser. Det betyr at avgjørelser i Acers regulatorforum, der Norge også deltar, skal tas med to tredjedelers flertall, og at ingen av medlemslandene lenger har vetorett.

Acer fungerer som et konfliktløsningsorgan i saker der nasjonale myndigheter ikke blir enige. Uten Acer som en nøytral konfliktløser, kunne samarbeidet i slike situasjoner ha brutt sammen. Skulle det skjedd, kunne det ha resultert i at land som ikke produserer nok strøm til å dekke eget forbruk, ikke ville kunnet importere strøm fra sine naboland.

I tillegg til disse endringene, vil en innføring av Ren energi-pakken gjøre at EFTAs overvåkningsorgan ESA vil få myndighet til å ilegge norske selskaper bøter i de tilfellene der de ikke oppfyller informasjonsplikten sin. Ifølge denne skal selskapene publisere informasjon som er relevant for kraftmarkedet, slik som produksjonsplaner, på en måte som gjør at alle markedsaktører skal kunne få tilgang samtidig. 

Samarbeidsmuligheter med andre land

Risikoberedskapsforordningen innfører et system med beredskapsplaner, med felles minimumsstandarder for hvordan ekstremvær, cyberangrep eller tekniske feil skal håndteres. I tillegg innfører den regler for samarbeid og varsling innen beredskap. Myndighetene skal raskt dele informasjon på tvers av landegrenser for å minimere konsekvensene av store driftsforstyrrelser. Også disse reglene er i norsk interesse å følge. Vårt kraftsystem er integrert med våre naboland, og i dagens urolige tider bør vi samarbeide tettere om beredskap. 

EØS-avtalen er dessverre ikke en meny der vi selv kan velge hvilke EU-regler vi skal innføre.

Knut Kroepelien
Spesialrådgiver, Fornybar Norge

Styringssystemforordningen innfører et system med nasjonale planer for å bidra til europeiske mål innen fornybar energi, energieffektivisering og klimagassreduksjoner. Den pålegger landene å rapportere regelmessig om fremdrift med å nå nasjonale mål, slik at man kan korrigere kursen om nødvendig. Det norske lavutslippsutvalget anbefalte allerede i 2006 etablering av nettopp et slik system også i Norge. 

Vi er allerede i dag integrert med våre naboland når det gjelder virkemidler for å kutte utslipp, og disse gir som kjent Norge mulighet til å samarbeid med andre land. Slik sett vil det være i Norges interesse å gjennomføre også styringssystemforordningen i EØS-avtalen.

Uklokt å trenere

EØS-avtalen er dessverre ikke en meny der vi selv kan velge hvilke EU-regler vi skal innføre. Vi må følge EUs spilleregler for å sikre at Norge skal fortsette å delta i både eksisterende og fremtidige EU-organer og samarbeidsarenaer på samme måte som i dag, og for at norske eksportbedrifter også i fremtiden skal ha adgang til EU-markedet på lik linje med bedrifter fra EU-land.

Det er uklokt av regjeringen å trenere innføringen av EU-regler som uansett ikke vil få stor betydning for norsk energipolitikk. Vi håper derfor at hele Ren energi-pakken snart vil bli innlemmet i EØS-avtalen. Det vil være bra for vårt samarbeid med Europa, og i tillegg vil det forhåpentligvis gjøre at norske politikere og myndigheter kan begynne å konsentrere seg om å påvirke nytt regelverk som nå utformes i EU.

EU beveger seg fort om dagen. Dersom vi ønsker å kunne påvirke hva som skjer, må vi delta i debatten før avgjørelsene blir tatt, istedenfor å klage på dem mange år etter at de allerede er blitt vedtatt og innført i EU.