Ukraina-krigen, abortlov, Frp-vekst, Ap-krise og tro på økonomien: Slik oppsummerer Støre det siste året

– Velkommen til førjulstidens vakreste eventyr, den halvårlige pressekonferansen.

En dresskledd statsminster med burgunderfarget slips gikk torsdag på talerstolen i regjeringens staslige representasjonsanlegg for å oppsummere det siste halvåret.

Han gjøv rett på et gledesbudskap: Norges bank varslet like før at det første rentekuttet kan komme i mars. Veksten i norsk økonomi er på vei opp mer en trodd, arbeidsledigheten er lav og sysselsettingen skal øke.

De forventer kjøpekraftsforbedring på rundt 2 prosent i år og 1,6 neste år.

– Sammenliknet med andre land, peker disse pilene i riktig retning. Det betyr ikke at pilene peker inn i hverdagen til folk, og det er selvfølgelig en realiteten som vi erfarer og forstår, sa Støre.

For selv om makropilene peker i riktig retning for norsk økonomi, føles hverdagsøkonomien fortsatt trang ut for vanlige folk, forklarte han.

– For at det skal slå inn i hverdagsopplevelsen, må pilene i økonomen fortsette å peke riktig retning. Det er det vi kan påvirker og gjør noe med, og det gjør vi.

Han dro gjennom regjeringens tiltak for å bedre folks økonomi, og nevnte kutt i barnehagepenger og SFO, økt barnetrygd og studiestøtte, lavere egenkapitalkrav for boliglån, økt frikortgrense, mindre i inntektsskatt og regjeringens strømstøtte.

– I sum betyr det at folk får bedre råd, lysere tider er i sikte og jeg mener vi kan slå fast det vi har snakket om gjennom dette året: Vi har nådd et vendepunkt i økonomien.

Jublet over lav arbeidsledighet

Han så tilbake til 80- og 90-tallets høye renter og høy arbeidsledighet, og kastet blikket til svenskene hvor arbeidsledigheten ligger på 8,5 prosent, altså over 500.000 som ikke kommer i jobb

– Det er tall vi ikke vil ha i Norge, og heller ikke har. Norsk økonomi har klart seg bra gjennom en usikker tid. Vi har en ledighet på rett over 2 prosent. Og før vår regjeringsperiode, må vi tilbake til 2008 for å finne like lave tall.

145.000 har kommet i jobb, forklarte Støre. 8 av 10 i privat sektor.

Så gikk han til rette med høyresiden, som han mener «beklager seg over at flere kommer i jobb i offentlig sektor.»

– Da kan jeg bare si at det har vi ønsket. Vi ønsker flere i jobb i politiet, helsevesenet og forsvaret. Det er de store oppgavene vi har jobbet med for å trygge landet.

Erklærte fastlegekrisen død

Støre fortalte videre om regjeringens håndtering av fastlegekrisen.

– Vi så det utspille seg, år etter år, det ble ikke tatt tak i. Det var en stor oppgave for oss å møte. Nå er vi nær å si at den krisen, så og si er over.

Han dro gjennom: Rekruttering av fastleger har aldri vært større enn nå. Fra sommeren 2023 til november 2024, fik 139.000 flere nordmenn fastlege.

– Det er en helt avgjørende faktor for at fellesskapets helsetjeneste skal virke. De er portvokterne inn, og 80-90 prosent av helseproblemene våre blir løst hos fastlegen.

Så gikk han videre til sykehuskøene. For et halvt år siden lanserte regjeringen sitt «ventetidsløfte».

– Der gjøres det veldig viktig arbeid som også handler om å organisere helsetjenesten vår på nye og bedre måter ute i sykehusene.

I november var det 16.000 færre i kø enn i fjor, forklarte han.

– Det er bra, men jeg er bevisst på at dette er en snuoperasjon. Den kommer til å ta tid.

Kamp mot russetid før eksamen

Støre gikk så videre til å snakke om dalende resultater i norske skoler.

– Jeg tror at en viktig årsak er overdreven skjermbruk, sosiale medier og det det opptar av tankekapasitet og fokus hos våre unge. Og noe så grunnleggende som at vi leser færre bøker enn før.

Og tiltakene: Mobilene skal ut av klasserommene, flere trykte lærebøker skal inn. Aldersgrense på sosiale medier.

– Og vi skal skape en tryggere og mer inkluderende russetid. Vi vil flytte den til etter eksamen, de fortjener en skikkelig fest etter tretten år. Det 45 år siden jeg var russ, da var den etter eksamen. Det tror jeg var klokt både for eksamen og feiringen.

Han pekte også på dagens nyhet om innstramming for russebusser og tilsyn med kommersielle russeaktører.

– Dette tror jeg mange foreldre er glade for, og et par besteforeldre og.

Mer politi, mer ungdomsstraff

Videre dro han gjennom regjeringens arbeid på justisfeltet det siste halvåret, og pekte særlig på økt bemanning i politiet, trappet opp kamp mot gjengledere, strengere straffer, flere soningsplasser for barn og unge og styrket økokrim.

– Skal vi stoppe nyrekrutteringen av unge gutter til kriminalitet, må vi har flere forebyggende tiltak.

Han slengte så et stikk mot Frp:

– En av grunnene til at jeg mener at når Frp skal kutte i integreringstiltak og norskopplæring med flere milliarder, så er det å åpne døren til mer kriminalitet. Dette er mennesker som allerede er i Norge og som trenger den integreringen for å komme på jobb og på riktig spor.

Abortlov-trimuf

Han tok så veien om regjeringens ny-vedtatte abortlov, og løftet særlig frem at loven ble vedtatt med et svært bredt flertall.

– Det mener jeg var norsk politikk på sitt beste.

Arbeiderpartiet skulle ha ros for å ha drevet frem saken, regjeringen skulle ha ros for å ha håndtert den interne uenigheten om abortgrensen godt, og Stortinget skulle ha ros for å behandle saken på en «god og inkluderende måte».

– Jeg vil spesielt trekke frem saksordfører Sandra Bruflot fra Høyre, som spilte den rollen i den samme tilnærmingen i denne saken; nemlig med respekt for ulike meninger.

– Dermed kunne flere føle seg trygge i det flertallet som kom.

Forsvar: Forbereder Trump-overtakelse

Også i forsvarspolitikken mener Støre å se norsk politikk på sitt aller beste. Langtidsplanen for forsvaret som skal gå til 2036 fikk flertall hos alle partiene. Forsvarsbudsjettet økes med 19,2 milliarder i 2025.

– Det betyr at uansett hvem som får regjeringsansvar, har vi en plan å følge. Det samme gjelder støtten til Ukraina, stor betydning.

– Det er Norden og Baltikum som er de fremste giverne, etter USA. Det er en rolle vi er bevisst, også når vi går inn i et halvår hvor vi venter på hvordan amerikanerne skal velge sin politikk.

Støre tok turen innom et stadig mer tilspisset trusselbilde, som også slår inn på norsk jord.

– Jeg har akkurat vært på besøk med naboland i Estland i Tallin. De baltiske statene opplever dette med en mye større intensitet enn vi gjør.

Som nabo til Russland, er Norge ikke imune, mente han.

– Norge truer ingen. Nato truer ingen. Men det er mitt ansvar som statsminister at ingen skal komme på tanken på å true oss. Jeg og vi er på jobb for Norge.

Han fortalte også at han vil invitere lederne i de nordiske og baltiske landene, Storbrittania og Nederland, til et møte i Norge i mai. Han pekte på at Norge har vært partnerland i G20 i år, og er invitert videre til neste år.

Støre forteller at regjeringen er i gang med å forberede kontakter med Trump-administrasjonen.

– Jeg erfarer at det er åpenhet og tilgang der på en litt annen måte enn sist. Det er på en måte betryggende. Men jeg tror vi skal være klare på at det neste halvåret, skal erfares for å trekke endelige konklusjoner.

– Det er en annen type program, en annen type rytme i beslutningene som vi kan se for oss, litt større uforutsigbarhet. Det kommer til å kreve at vi følger situasjonen nærmere og gjør det sammen med våre nærmeste.

Om Ukraina, var budskapet klart:

– Vårt mål er at denne krigen skal slutte. Den kan slutte i ettermiddag om Russland stopper agresjonskrigen. Og skal den slutte gjennom forhandlinger, må det være på en måte som Ukraina kan stå for.

Lav oppslutning og valgkamp-pek

Til sist trakk Støre pusten og leverte sitt blikk på Arbeiderpartiets lave oppslutning.

– Meningsmålingene er for lave. De er det de er, måling av meninger. Jeg tar det som en tydelig tilbakemelding. Mange er ikke fornøyde. Det viser også mange andre undersøkelser i synet på økonomien.

– Jeg er for min del motivert til å stå i denne jobben, både på solskinnsdager og uvær. Begge hører med til både livet og politikken.

Han varslet en spennende valkamp, og luftet muligheten for en statsminister fra Frp.

– Da får vi altså veldig tydelig kontraster i politikken i hvordan de fordeler de store ressursene. Det de er enige om er kutt i formuesskatten, frislipp i arbeidslivet, mange usosiale kutt og en sykelønnsordning som står på spill.