Usikre anslag på hva Norgespris vil koste: – Kan ikke være helt trygge på det

Vil endre seg før endelig regnestykke

Det har vært ventet lenge på kostnadsanslag for Norgespris. Hittil har de eneste estimatene kommet fra konsulentselskapet Thema, som i to omganger har lagt frem analyser av hva de tror prisen blir. 

Thema har anslått at Norgespris vil koste staten 11,5 milliarder kroner i 2026, hvis alle strømkunder velger tiltaket. Energidepartementet har flere ganger kritisert Themas utregninger, som de mener baserer seg på feil utgangspunkt.

Departmentet har blant annet sagt at det «generelt ikke kan gå god for noen av de anslagene Thema har kommet med», til Altinget.

Der Thema sitt anslag baserer seg på at alle kunder velger Norgespris, er regjeringens kostnadsanslag basert på at 70 prosent av husholdningene i Sør Norge velger Norgespris i 2026. 

– Det er anslag, og det er basert på de terminprisene vi nå har. Og så vil dette endre seg, frem til vi endelig skal sette regnestykket på plass for statsbudsjettet 2026, sier Terje Aasland.

– Har dere et anslag for hvis en større andel, eller hele befolkningen, velger Norgespris?

– Det er bare å regne ut fra de terminprisene vi har nå. Vi tror at det er usikkerhet rundt hvor mange som velger Norgespris i den første perioden og fra 1. oktober. Men der har vi beregnet og gjort vurderinger sammen med Finansdepartementet, om hva vi mener er et fornuftig anslag å legge til grunn i revidert nasjonalbudsjett, og også for statsbudsjettet 2026.

Trygger de fleste 

Da regjeringen la frem forslaget om Norgespris på høring 10. mars, ble det foreslått et forbrukstak på 3000, 4000 eller 5000 kWh per måned for boliger, og på 500, 1000 eller 1500 kWh per måned for fritidsboliger.

Flere høringssvar argumenterte for at forbrukstaket skulle legges på det laveste nivået for begge boligformer, eller enda lavere, noe regjeringen også vedgår i proposisjonen om tilleggsbevilgninger, der informasjonen om Norgespris står. Regjeringen har likevel valgt å legge forbrukstaket på 4000 kWh for boliger, og 1000 kWh for fritidsboliger.

– Hvorfor legger regjeringen seg på dette nivået?

– Fordi vi skal trygge norske familier. Norske familier er veldig ulikt sammensatt, og det er veldig store variasjoner i forhold til strømforbruk. Veldig mange familier med mange barn bruker fort veldig mye strøm.

I 2024 hadde 8,6 prosent av norske husholdninger et forbruk som oversteg 4000 kWh i én eller flere måneder. Til sammenligning hadde 20,9 prosent et forbruk som oversteg 3000 kWh i én eller flere måneder.

I 2023 var gjennomsnittlig årlig forbruk for husholdninger 15.700 kWh per år og 1308 kWh per måned.

– Det vi har gjort nå er å ta høyde for at vi skal dekke opp på en god måte og trygge husholdningene. Vi trygger de fleste ulike familietypene vi har i Norge, og det er vi opptatt av, mener Terje Aasland.

Skulle kanskje brukt det enda mer

I all kommunikasjon som har kommet om Norgespris har Aasland brukt ordet «trygghet» veldig mye. Ethvert argument for hvorfor noe er gjort blir understreket med at det handler om trygghet for husholdningene. Da Aasland ble utfordret tidligere i år i Stortingets spørretime av Høyres Tina Bru, på flere områder hvor Norgespris fikk kritikk under høringen, brukte han en form for ordet «trygghet» 11 ganger.

– Du bruker «trygghet» veldig mye i argumentene dine?

– Ja, og jeg skulle kanskje brukt det enda mer, for det er helt vesentlig, sier Aasland raskt.

Samtidig er det slik at Norgespris har møtt kritikk på mange områder.

• Ordningen er kritisert for ikke å være godt nok utredet, hvor blant annet Regelrådet har kommet med en skarp tilbakemelding, og hvor flere organisasjoner har ønsket å ta saken opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette har komiteen bekreftet at den ikke vil undersøke.
• Konsulentselskapet Thema mener Norgespris kan ha store konsekvenser for både energieffektiviseringstiltak, og for næringslivet, noe opposisjonen har reagert på.
• Thema har også pekt på at Norgespris kan føre til økte strømpriser i Norges naboland, og aktører fra Sverige og Danmark har bedt om at ordningen ikke innføres. De mener Norgespris har «flere utfordringer», blant annet at den vil slå negativt ut for det nordiske kraftmarkedet.

– Opp mot all kritikken Norgespris har møtt, er det et punkt hvor du tenker at trygghet for befolkningen ikke lenger vil være et godt nok argument, mot alle andre hensyn? 

– Vi jobber hver dag for å få prisene ned, ved å legge til rette for bedre kraftflyt gjennom nettet vårt, ved å bygge det ut raskere, og ved å legge til rette for mer kraftproduksjon.

– Men det å gå bort fra tryggheten til folk, det velger ikke vi å gjøre. Det mener vi er helt vesentlig for en Arbeiderparti-regjering, og en sosialdemokratisk tankegang. Vi skal ha trygge rammer rundt folks liv, og det legger vi opp til gjennom Norgesprisen, avslutter energiministeren.