«Verden har forandret seg» – få oversikt over de seks nordiske nyttårstalene
Alvor preget nyttårstalene i Norge, Sverige og Danmark. Altinget oppsummerer de viktigste poengene fra statsministrenes og kongenes taler.
Jakob Nielsen
Ansvarlig sjefredaktør, Altinget DanmarkVeslemøy Hedvig Østrem
SjefredaktørSanna Rayman
Chefredaktör och ansvarig utgivareKrigen i Ukraina, høye priser og ungdom var tre temaer som gikk igjen i nyttårstalene fra de tre skandinaviske statsministrene.
Men det mest konkrete forslaget kom fra Norges Jonas Gahr Støre, som lovet å heve aldersgrensen for bruk av sosiale medier.
Ukraina var også et sentralt tema i talene fra de tre skandinaviske kongene, hvor spesielt Norges kong Harald og Danmarks kong Frederik holdt svært personlige taler.
Altinget gir deg her en oversikt over de viktigste poengene fra nyttårstalene i Norge, Sverige og Danmark.
Mette Frederiksen snakket om tillit
Den danske statsministeren blir noen ganger kritisert for å se kriser overalt.
Danmark:
- Mette Frederiksen, Socialdemokratiet
- Statsminister siden 2019
- I regjering med partiene Venstre og Moderaterne
Sverige:
- Ulf Kristersson, Moderaterna
- Statsminister siden 2022
- I regjering med partiene Kristdemokraterna og Liberalerna
Norge:
- Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet
- Statsminister siden 2021
- I regjering med Senterpartiet
I sin nyttårstale forsøkte sosialdemokraten Mette Frederiksen å snakke om løsninger og håp, men hun la ikke skjul på at hun ser dystert på samtiden:
«Verden har forandret seg. Jeg tror dessverre ikke at vi kan gå tilbake til slik ting var før,» sa hun.
Ikke bare på grunn av krigen i Ukraina, men også fordi EU er hardt presset av både USA og Kina.
«Vi har ikke gjennomført reformer (…) for å stilletiende se på mens andre kontinenter stikker av med fremtidens vekst og velstand,» sa hun.
Derfor støtter Danmark nå statsstøtte for å styrke europeisk industri, slo hun fast.
Mette Frederiksen snakket også om inflasjonen og den stramme økonomien mange dansker opplever:
«Pakkene med leverpostei og ost har blitt mindre, uten at prisen har fulgt med ned. Og en halv kilo oksekjøtt veier nå 400 gram,» sa hun og minnet om at folketrygden i Danmark økes med cirka 10.000 kroner i år.
Danmarks svar på en usikker verden er ifølge Mette Frederiksen «våre danske verdier,» først og fremst «vår tillit.»
«De fleste av oss stoler på hverandre. På myndighetene og mediene. Det finnes fortsatt gatedører som står ulåste, og et ord er et ord,» sa hun og la til:
«Det er nok ikke helt feil, det man sier: Når to dansker møtes, drikker vi en øl. Og når tre dansker møtes, stifter vi en forening.»
Støre lovet et løft til ungdommen
Norges statsminister Jonas Gahr Støre brukte store deler av sin nyttårstale på å snakke om barn og unges situasjon. Han pekte på at mange unge står utenfor arbeidsmarkedet, faller ut av utdanningssystemet, og at mange barn bruker for mye tid foran skjermen.
I 2024 har regjeringen i Norge innført mobilfri skoledag, som nå er implementert på de fleste skoler. Støre nevnte også i sin tale at regjeringen i 2025 vil heve aldersgrensen for bruk av sosiale medier.
«Jeg tror at ukritisk skjermbruk skaper en kritisk holdning til oss selv. Derfor vil jeg i kveld si klart og tydelig til deg som er ung i Norge i dag: Du trenger ikke redigere utseendet ditt eller la apper styre og overta hverdagen din. Du er bra nok!» sa Støre i sin tale til det norske folk, som ble sendt 1. januar.
Du trenger ikke redigere utseendet ditt eller la apper styre og overta hverdagen din. Du er bra nok!
Jonas Gahr Støre
Statsminister i Norge
Den norske statsministeren er under press, og i desember har han måttet forsvare seg mot dårlige meningsmålinger for Arbeiderpartiet, samt et økende press for å tre tilbake som partileder før stortingsvalget i september.
Dette emnet nevnte han ikke i det hele tatt i sin nyttårstale.
Kritikken mot Støre handler også om at Norges økonomi fortsatt er krevende. I fjor lovet han forbedringer, men regjeringen har hatt vanskelig for å levere. Selv om inflasjonen har falt og kjøpekraften økte noe i 2024, har Norge ennå ikke opplevd de forventede rentekuttene.
Til tross for dette gjentok Støre det samme løftet i årets tale:
«I fjor steg lønningene for første gang på mange år mer enn prisene i Norge. Og i år forventer Norges Bank rentekutt: Vi har nådd et vendepunkt i økonomien. Folk vil få bedre råd,» sa Støre.
Kristersson sendte et lite stikk til Danmark
Alvor var også et gjennomgående tema i den svenske statsministerens juletale, som ble holdt allerede 21. desember.
Ordet ble gjentatt flere ganger og preget hele talen.
Moderaternas leder, Ulf Kristersson, startet med å snakke om Russlands invasjon av Ukraina og lovet at Sverige vil stå ved Ukrainas side «så lenge det kreves.»
Alvoret ble også nevnt i forbindelse med Sveriges Nato-medlemskap og i et lengre avsnitt om regjeringens mange initiativer mot gjengkriminalitet, inkludert telefonavlytting, sikkerhetssoner og kameraovervåking.
Statsministeren kom med noe som kunne oppfattes som svar både til hans hjemlige kritikere og danske politikere, som i året som har gått har snakket svært kritisk om Sverige.
De svenske sosialdemokratene har hatt en skandale i forbindelse med et lotteri brukt til finansiering, hvor det er blitt avslørt at svenske pensjonister er blitt lurt gjennom callsentre i Spania.
«I Sverige har vi gjennom mange år sett grov, organisert kriminalitet uten moralske eller geografiske grenser. Svenske pensjonister blir lurt av svenske gjengkriminelle fra den spanske solkysten. Danske gjenger rekrutterer svenske barn og unge med statussymboler for å få dem til å begå grov voldskriminalitet. Dette er store utfordringer for et lite land i Nord-Europa,» sa Kristersson.
Ulf Kristersson fremhevet også regjeringens arbeid med «å få kontroll over innvandringen, som lenge har vært større enn det Sverige kunne håndtere.»
Innvandringen har lenge har vært større enn det Sverige kunne håndtere.
Ulf Kristersson
Statsminister i Sverige
Det mest uvanlige ved statsministerens juletale var at han viet en relativt stor del av talen til å diskutere de svenske fødselstallene, som nå er de laveste siden Sverige begynte å måle i 1749.
«Hvis mange familier ønsker å få flere barn enn de faktisk har, må vi spørre oss selv hva vi i Sverige kan gjøre bedre. Er vi et så trygt og godt land for barn og barnefamilier som vi ønsker å være? Er vi så likestilte som andre land noen ganger tror? Kan vi gjøre mer for å hjelpe flere med å få hverdagen til å gå opp?»
Temaet var nytt og vakte en del oppsikt, men ble ikke fulgt opp med konkret politikk – ennå.
Carl Gustav snakket om Norden
Den svenske kongen benyttet sin tale til å fremheve det nordiske samarbeidet, som nå er styrket etter Sveriges og Finlands inntreden i Nato.
Danmark:
- Kong Frederik, født 1968 (56 år)
- Konge siden 2024
- Kronprins Christian, født 2005
Sverige:
- Kong Carl Gustaf, født 1946 (78 år)
- Konge siden 1973
- Kronprinsesse Victoria, født 1977 (47 år)
Norge:
- Kong Harald, født 1937 (87 år)
- Konge siden 1991
- Kronprins Haakon, født 1973 (51 år)
«Medlemskapet gir Sverige nye muligheter til å utdype samarbeidet med andre land, ikke minst i vårt nærområde. Dette ble tydelig da dronningen og jeg i vår ønsket Finlands presidentpar og Danmarks kongepar velkommen til Sverige på deres første statsbesøk. De nordiske landene har alltid vært viktige for oss, men båndene er blitt sterkere nå som hele Norden er med i Nato.»
Kongen ga også Sveriges kriseberedskapsmyndighet (MSB) en hjelpende hånd ved å oppfordre alle til å lese den nye beredskapsbrosjyren «Hvis krisen eller krigen kommer», som i november ble distribuert til alle husstander i Sverige med råd om hvordan man kan opprettholde sitt eget sivile beredskap. Også i Støres tale i Norge, ble denne nye beredskapen nevnt.
Den svenske kongen tillot seg også noen mer personlige refleksjoner og nevnte blant annet at han i løpet av året hadde besøkt OL i Paris – en sportsbegivenhet som betyr mye for kongefamilien, siden han møtte dronning Silvia under OL i München i 1972.
Kong Harald med personlig tale
Den norske kong Haralds tale var langt mer personlig. Han beskrev kongefamiliens 2024 som et svært vanskelig år.
«For mange har 2024 sikkert vært et gjennomsnittlig år. For noen et år hvor livet tok en positiv vending. For andre igjen – året hvor alt raste sammen. For oss i familien har dette vært et år hvor vi virkelig ble satt på prøve. Et år hvor vi har blitt enda mer bevisste på hva som virkelig betyr noe i livet,» sa kongen i sin tale nyttårsaften.
Uten å nevne kronprinsesse Mette-Marits sønn, Marius Borg Høiby, og de voldsepisodene han er anmeldt for og delvis har innrømmet, lå dette tydelig mellom linjene.
Kong Harald understreket i sin tale at mange har vanskelige liv, og at det nettopp i slike prøvelser er viktig å søke hjelp i fellesskapet.
Jeg tror vi ville hatt det bedre hvis vi gjør opp med ideen om at livet helst skal være enkelt og noenlunde perfekt. For slik er det jo ikke.
Kong Harald av Norge
«For alle disse enkeltpersonene som står med hver sine prøvelser, er hender i den kjeden vi danner sammen. Der hvor vi samarbeider i stort og smått. Der hvor vi møter utfordringer i fellesskap. Der hvor vi sammen forsøker å ta gode beslutninger,» sa kong Harald.
Han brukte også en linje fra Leonard Cohen i sin tale: «Det finnes en sprekk i alt. Det er der lyset slipper inn.»
«Det gir oss alle håp når vi føler at noe går i stykker. Jeg tror vi ville hatt det bedre hvis vi gjør opp med ideen om at livet helst skal være enkelt og noenlunde perfekt. For slik er det jo ikke. Livet kan gjøre vondt. Vi mennesker gjør feil. Ting blir ikke alltid slik vi har drømt om eller forestilt oss. Men vi forsøker å lære av våre feil. Vi reiser oss igjen – og fortsetter. Denne drivkraften er noe helt spesielt for oss mennesker. Og jeg tror den handler om håp,» sa kong Harald og gjentok sitt Cohen-sitat:
«Og når vi føler at noe brister, gir det mulighet for at lyset kan slippe inn.»
I tillegg til å snakke om de utfordrende tidene i familien, fokuserte kong Harald også på at det i 2025 er 80 år siden frigjøringen etter andre verdenskrig. Han påpekte at Norge er et motstandsdyktig folk, og at beredskapen nå må styrkes på alle plan.
«Det skylder vi dem som ofret sine liv for vår frihet, og det skylder vi fremtidens nordmenn.»
Kong Frederik talte for første gang
Den danske kong Frederik holdt sin første nyttårstale etter at han i januar 2024 overtok etter sin mor, dronning Margrethe, som regent.
Frederik valgte symbolsk å la stolen sin stå tom da TV-sendingen begynte, slik at seerne kunne se ham gå inn i rommet og innta sin nye posisjon som den som holder nyttårstalen.
Han snakket om flere temaer fra den politiske dagsorden – inkludert klimakampen, krigen i Ukraina og det store antallet unge med psykiske lidelser. Her refererte kongen til sin egen erfaring som far:
«Som foreldre til fire tenåringer har Mary og jeg lært at det nytter å lytte. Spørre uten å anta. Holde om fremfor å handle umiddelbart. Våre barn er forskjellige. Det samme er unge. Det finnes ikke én fortelling som favner alle. Det beste svaret på hvem unge er, får vi ved å la dem komme til orde hver for seg. Gang på gang imponerer de med sin forståelse for seg selv og for andre. De er modige i mine øyne. Fordi de tør vise sårbarhet og ser det som en styrke,» sa kongen.
Han roste også de mange danskene som deltar i frivillig arbeid, og som statsminister Mette Frederiksen fremhevet han «tillit» som noe danskene har til felles og kan være stolte av.