Vi må ta bedre vare på dem som blir syke på jobb

Politikerne må ta grep 

Vi mener det er helt avgjørende for rettssikkerheten til arbeidstakere som rammes av yrkesrelatert sykdom, at bevisbyrden snus i deres favør. Når sykdommen oppstår etter langvarig eksponering i arbeidslivet, under forhold arbeidstakeren selv ikke har kontroll over, så er det urimelig at den enkelte skal bære ansvaret for å dokumentere årsakssammenhengen. Yrkesskadeordningen skal være en trygghet for arbeidstakere, ikke en juridisk hinderløype i en sårbar livsfase. 

Yrkesskadeordningen skal være en trygghet for arbeidstakere, ikke en juridisk hinderløype i en sårbar livsfase.

En samlet fagbevegelse og organisasjoner som Kreftforeningen har lenge advart om problemene med yrkesskadereglene. Lista over sykdommer som kan godkjennes som yrkesskade, har i realiteten ikke blitt revidert siden 1958. Arbeidslivet vårt så ganske annerledes ut da. En oppdatering er dermed langt på overtid. 

Regjeringen foreslo i april å opprette et utvalg som skal gi råd til fremtidige jevnlige oppdateringer av yrkessykdomslisten. Dette er positivt og kan bidra til at vi ikke får nye tiår med etterslep på lista. Vi kan sammenligne det med at vi har fått et serviceprogram for bilen. Men vi trenger mye større grep for å ta igjen etterslepet. Selv ikke det beste serviceprogrammet hjelper dersom du vet det er sjanseløst å få den gamle bilen din EU-godkjent. 

Det er bra at det forskes mer på yrkesskader og yrkessykdom. Samtidig har vi mer enn nok informasjon og kunnskapsgrunnlag om hva som ikke fungerer, til å kunne gjøre nødvendige endringer. Det som trengs, er oppdateringer og moderniseringer av regelverket, så alle yrkesgrupper får en reel rett til yrkesskadeerstatning. 

Det handler om likestilling 

I lovverket for yrkesskade er det satt inn et unntak for fysiske og psykiske belastningslidelser over tid. Det er regelrett diskriminering av kvinnedominerte yrker, som både er moralsk forkastelig og neppe i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. 

Like mange kvinner som menn melder yrkesskader til Nav. Men realiteten er at sju av ti som får godkjent yrkesskade, er menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større: Ni av ti som får godkjent yrkessykdom, er menn. Funnene i rapporten fra «Kvinners arbeidshelse» som kom rett før påske, burde egentlig gitt en marsjordre om nødvendig opprydding.  

Beviskravene må senkes 

Reglene for yrkessykdom ble i sin tid innført fordi man forsto at arbeidstaker var den svake part, og det er bedre med en forsikringsordning hvor risikoen spres, enn at den enkelte ansatte skal sitte igjen med hele det økonomiske tapet og bevisbyrden dersom man blir syk av arbeidet. 

Dessverre har rettsutviklingen gjort bevisbyrden større for de ansatte over tid. Da Regjeringen i 2024 sendte STAMI sitt forslag til ny yrkessykdomsliste på høring, så vi også at kravene til eksponering og årsakssammenheng ble satt så høye at det gir komiske utslag. For eksempel skulle slitasjegikt i hofteledd godkjennes som yrkessykdom, men bare om man har pådratt seg dette i begge hofteledd etter å ha løftet minst 8 tonn daglig i 15 år eller mer. Det er dermed bare politikerne som kan gjøre noe med vilkårene. Ellers vil regelverket fortsette å diskriminere, mens vi sitter og venter på mer forskning. 

Våre naboland har fått på plass bedre ordninger enn oss. Da kan vel vi også?

Frykten er ubegrunnet 

Rykter fra regjeringskorridorene sier at Finansdepartementet er kjeppen i hjulet. De er redd for regningen for å gi oss en reel rett til yrkesskadeerstatning. For det første: Hvis Norge ikke har råd til å ta ordentlig vare på arbeiderne og ha et regelverk som også inkluderer kvinnedominert sektor, hvilket land er vi da?

For det andre: Våre naboland har fått på plass bedre ordninger enn oss. Da kan vel vi også? 

For det tredje: Ja, det kan bli en liten økning når systemet forbedres. Det er naturlig at kostnadene øker dersom man slutter å diskriminere halve befolkningen. Men så vil grafen flates ut for eksempel på grunn av forebyggende tiltak. Vi ber heller ikke om noe tilbakevirkende kraft. Arbeidstakerne vil dessuten alltid måtte bevise og dokumentere sine skader og sykdommer. 

Ny sjanse i mai 

Ballen er ikke i mål med regjeringas forslag. SV har nå foreslått 10 konkrete tiltak som vil forbedre situasjonen. I slutten av mai skal Stortinget debattere og votere over forslagene.  

Nå har politikerne sjansen: Gi norske arbeidstakere bedre yrkesskaderegler! Det skal alltid være trygt å gå på jobb i Norge. Men hvis du blir skadet eller syk på grunn av jobben, må du bli tatt mye bedre vare på enn i dag.