Virke: Regjeringen gambler med barnehagene
Regjeringens forslag om ny modell for styring og finansiering av barnehagene skaper stor uforutsigbarhet og usikkerhet. Halvparten av barnehagene drives i dag av private og ideelle aktører. Er det lurt å gamble med verdens beste barnehager? Det spør administrerende direktør, Bernt G. Apeland og bransjeleder Kristin Walstad i Virke.
Bernt Gudmund Apeland
Administrerende direktør, VirkeKristin Bødtker Walstad
Bransjeleder utdanning, arbeid og inkludering i Hovedorganisasjonen VirkeVirke er bekymret for at den nye modellen undergraver likebehandlingsprinsippet, til ugunst for barna og foreldrene.
En god velferdsmiks henter det beste fra alle de tre sektorene. De er forskjellige og politikken må tilrettelegge for at de kan eksistere sammen, og levere på sin egenart og sine styrker. Virke er opptatt av at de private barnehagene også i fremtiden skal utgjøre en viktig del av barnehagetilbudet.
Det er bred politisk enighet om at det må foretas endringer i dagens styrings- og finansieringssystem for barnehagene. En ny modell må legge til rette for bedre samhandling mellom private og ideelle barnehager og kommunene, og rette ressursene mot en felles utvikling til beste for barna.
Forslaget regjeringen har fremlagt bygger på kunnskap fra Velferdsutvalget (2018), Storberget-utvalget (2021), i tillegg til gjennomganger av kostnadene i barnehagene. Kunnskapen viser forskjeller i kostnader for de offentlige, private og ideelle barnehagene. Regjeringen har på denne bakgrunn lagt fram en modell som skal ta hensyn til dette.
40 prosent går med underskudd
Dagens finansiering av private barnehager bygger på kostnadene slik de var i de kommunale barnehagene for to år siden. De siste års økninger i strømkostnader og høyere lønns- og prisvekst enn forventet blir ikke hensyntatt, og dette har skapt store utfordringer for barnehagene. Private barnehager er avhengig av å få samtidig finansiering som de kommunale. Virke kan ikke se at departementets forslag møter denne utfordringen.
Hovedutfordringen med dagens situasjon er underfinansiering og uforutsigbarhet.
Bernt G. Apeland og Kristin Walstad
Virke
Hovedutfordringen med dagens situasjon er underfinansiering og uforutsigbarhet. Med departementets forslag styrkes kommunen som barnehagemyndighet, og det legges opp til en stor grad av skjønnsutøvelse i den enkelte kommune. Dermed kan det bli store forskjeller mellom kommunene.
I dag går om lag 40 prosent av de private barnehagene med underskudd. For å sikre fortsatt høy kvalitet og god bemanning trenger vi et finansieringssystem som i størst mulig grad kan bidra til likeverdig behandling av alle nødvendige, faktiske kostnader.
Midlene må komme barna til gode
Likebehandlingsprinsippet har vært en grunnsten for å få private virksomheter til å svare på det offentlige behovet for barnehageplasser. Virke mener at full barnehagedekning ikke hadde vært mulig uten de privates bidrag. En viktig forutsetning har vært like vilkår for alle aktører, uten dette prinsippet vil vi miste det beste fra de tre sektorene.
Prioritet én må være at midlene kommer barna til gode. Virke er bekymret for at økt lokal myndighet kan føre til at byråkrati og administrative kostnader kan spise opp store deler av midlene.
Velferdsmiksen stimulerer til innovasjon og utvikling i sektoren. Privat sektor var avgjørende for å få opp barnehagedekningen i Norge. Vi trenger fortsatt en god velferdsmiks fremover, og det er uklokt å gamble med verdens beste barnehager.