Yrkesfagelevene er nøkkelen – lappen er svaret 

Over hele landet skriker næringslivet etter dyktige fagarbeidere. Mange av disse bor utenfor de store byene og skal arbeide langt utenfor allfarvei med å bygge nye eldresentre eller hjelpe øyboere på Vestlandet med å få strømmen tilbake. Felles for mange av disse er at de er helt avhengige av førerkort for å komme seg på jobb eller på læreplassen sin. 

Over hele landet er det et skrikende behov for flere helsefagarbeidere, sveisere, elektrikere, tømrere og bussjåfører 

Gaute Børstad Skjervø
Leder i AUF

Norge trenger flere fagarbeidere i hele landet. Da bør vi dekke kostnaden for førerkort til unge kvinner og menn som velger yrkesfag.

Selv om rekordmange søker seg til yrkesfag, har vi en utfordring med å få utdannet nok fagarbeidere for fremtiden. Mange som starter på yrkesfag, velger å ta påbygg i stedet for å gå ut i lære og ta fagbrev. Dette svekker tilgangen på kvalifiserte fagarbeidere. Ifølge SSB kan Norge mangle 85 000 fagarbeidere i 2035.

Det er lett å se seg blind på at det bare er et høyt tall – men om få år vil det det i verste fall bety at syke eldre ikke får den kvaliteten på pleien de fortjener, at viktige byggeprosjekter - ikke minst boligbygging - tar lengre tid, og at ventetiden hos rørleggeren eller elektrikeren øker, når folk har behov for fagfolk. Over hele landet er det et skrikende behov for flere helsefagarbeidere, sveisere, elektrikere, tømrere og bussjåfører. Norsk skole må bidra til at landet vår får fagfolka vi trenger.

For mange er ett av de viktigste verktøyene de trenger for å komme seg ut i jobb førerkortet

Gaute Børstad Skjervø
Leder i AUF

Løsningen er ikke å begrense elevenes frihet til å begynne på påbygg og studere, men å gjøre det mer attraktivt å fullføre en yrkesfaglig utdanning. For mange er ett av de viktigste verktøyene de trenger for å komme seg ut i jobb nettopp førerkortet.

Til forskjell fra elever på studiespesialiserende, som ofte flytter til en storby for å studere økonomi eller statsvitenskap, er mange yrkesfagelever avhengige av bil for å kunne jobbe i yrket sitt etter videregående. En helsefagarbeider i hjemmesykepleien kan ikke gå fra dør til dør. Få tømrere som bor utenfor de største byene kan ta bussen til byggeplassen med tungt verktøy og materialer. En elektriker må raskt kunne forflytte seg mellom oppdrag. Det sier seg selv: Uten lappen er jobben mye vanskeligere – i mange tilfeller umulig. 

Vi kan ikke la forskjellen på hvem som har god og dårlig råd, avgjøre om vi har nok fagarbeidere for framtiden. Kjøretimer, oppkjøring og teoriprøver er dyrt, og for mange unge den største enkeltutgiften før man flytter hjemmefra. Dette resulterer naturligvis i at mange utsetter eller dropper å ta førerkort, noe som igjen kan ende med å begrense deres yrkesmuligheter. Da kan veien til halvstudert røver som meg bli enklere, og veien til fagmann med egen lønn bli lengre.

Uten lappen er jobben mye vanskeligere – i mange tilfeller umulig

Gaute Børstad Skjervø
Leder i AUF

Dersom vi virkelig mener alvor med å satse på yrkesfag, må vi sørge for at alle får like muligheter til å lykkes. Å dekke utgiftene til førerkort vil ikke bare være bra for den enkelte elev, men en investering i fremtidens arbeidskraft. Hvis vi skal sikre nok fagarbeidere i fremtiden, må vi gjøre det mer attraktivt å gå ut i lære og fullføre fagbrevet.

Å investere i unge på yrkesfag er å investere i framtida. Jo flere som velger yrkesfag, jo flere som blir fagarbeidere, jo mer tjener fellesskapet vårt i framtida. Derfor håper jeg at Arbeiderpartiet gir gass for yrkesfagelever. Nøkkelen til flere fagfolk er en bilnøkkel.