Europa våkner, mens Norge slumrer

Alarmklokkene kimer i Europa, og de svarer med en KI-handlingsplan for hele kontinentet. I Norge handler debatten aller mest om hvordan vi ikke skal bruke teknologien, skriver Ingvild von Krogh.

Både i EU og USA har de store tiltakene kommet etter et valg. Kanskje kan vi også håpe på et taktskifte til høsten, uavhengig av hvem som vinner valget. Men verden stopper ikke opp og venter på Norge, skriver spaltist i Altinget Digital, Ingvild von Krogh.Foto: Abelia/REUTERS/Yves Herman

Ingvild von Krogh

Leder for teknologipolitikk i Abelia

Den hardtslående Draghi-rapporten, kombinert med en usikker geopolitisk situasjon etter presidentvalget i USA, har fått fart på europeiske politikere. Europas lave vekst og manglende konkurransekraft skal snus, og kunstig intelligens er en del av svaret. Derfor lanserte EU for få uker siden den ambisiøse «AI Continent Action Plan». Har norske politikere svar på utfordringen?

La det ikke være tvil – Norge faller bakpå.
Ingvild von Krogh
Spaltist

EUs plan peker på konkrete behov for datakraft, kompetanse, samarbeid og enklere regler for næringslivet, og det mobiliseres omfattende investeringer gjennom InvestAI. Til sammenligning viser Altingets gjennomgang av spørsmål og interpellasjoner tidligere i uken et manglende engasjement hos norske stortingsrepresentanter. I den grad teknologi diskuteres, handler det i skuffende liten grad om konkurransekraft og omstilling. Diskusjonene tar i større grad for seg sosiale medier, pornografi, utenlandske spillselskaper eller skjermbruk blant barn. Norske politikere fremstår mer bekymret for befolkningens bruk av teknologi enn for vår manglende evne til å utvikle eller utnytte den. Lever vi med en annen kriseforståelse enn våre naboland?

I rettferdighetens navn, så ser norske politikere også utfordringene. Under lanseringen av regjeringens ferske industrimelding, passende titulert som «Konkurransekraft i en ny tid», sa næringsministeren det fint:

«Den nye tiden er preget av tre hovedutfordringer […], Krig, klimakrise og KI.»

Et utfordringsbilde som rimer godt med det vi hører fra resten av Europa. Samtidig var hun rask til å understreke at vi er flinke her til lands. Flinke på å omstille oss, og optimismen er stor. Dette får vi til.

Les også

Vil ha uavhengighet: – Tiden da vi kunne stole på amerikanske tek-selskaper er over

Norge slumrer til

Men la det ikke være tvil – Norge faller bakpå. Abelias årlige omstillingsbarometer viser at Norge er dårligst i Norden i bruk av muliggjørende teknologi som kunstig intelligens. Vi mangler både spesialistkompetanse og grobunn for nye innovative selskaper. Norske etablerte selskaper forsker og utvikler for lite sammenlignet med våre naboland. Norge faller på den globale KI-indeksen. Men kriseforståelsen uteblir.

Ting rører seg, men i det stille.
Ingvild von Krogh
Spaltist

Martin Bech-Holtes «Landet som ble for rikt» var et tydelig forsøk på å starte en debatt om våre økonomiske fremtidsutsikter, om krisen vi ikke ser. Dessverre endte debattene i større grad opp med å handle om tallgrunnlag og bruk av grafer. Dessverre, fordi det kan virke som at Draghis budskap aldri satt seg helt i Norge. Europa har våknet, mens Norge slumrer litt til.

Mens Europa setter teknologikompetanse som en av sine hovedsatsinger, blir Utdanningsdirektoratet nå bedt om å foreslå endringer i læreplanverket for å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i småskolen. Mens EU vil bruke milliarder av euro på nye datasentre for å utvikle kunstig intelligens, preges den politiske debatten om datasentre i Norge fortsatt av enkel retorikk om kattevideoer og sløsing av strøm.

Man vinner ikke valg med KI

Ikke alt er håpløst. Det gjøres mye godt politisk arbeid også.

Digitaliseringsministeren leverte en hårete digitaliseringsstrategi i fjor, og vi venter i spenning på en ny nasjonal datasenterstrategi. En nasjonal strategi for kvanteteknologi er også lovet. Norge skal arrangere Internet Governance Forum i juni – den største FN-konferansen noensinne på norsk jord. Ting rører seg, men i det stille. Og kanskje er ikke det så rart. Det er stortingsvalg i år, og man vinner neppe valg med kunstig intelligens – med mindre man misbruker den.

Både i EU og USA har de store tiltakene kommet etter et valg. Kanskje kan vi også håpe på et taktskifte til høsten, uavhengig av hvem som vinner valget, men verden stopper ikke opp og venter på Norge.

Vi kan ikke slumre for lenge.

Les også