%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Bård Hoksrud svarer 
Tonje BrennaVil statsråden ta initiativ til å gjøre endringer i kravene til sykemelding for å motta sykepenger for å hindre trygdeeksport til EU-land?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Avisen Fremover har i flere artikler avslørt at utenlandske arbeidere utnytter det norske sykepengesystemet ved å få fiktive sykmeldinger i hjemlandet. Vil statsråden ta initiativ til å gjøre endringer i kravene til sykemelding for å motta sykepenger for å hindre denne typen trygdeeksport til EU-land?
I avisen Fremover har flere bedriftsledere i Narvik-regionen slått alarm om et alvorlig og omfattende misbruk av sykepengeordningen, der utenlandske arbeidere reiser til hjemlandet og får utstedt fiktive sykmeldinger. Disse dokumentene sendes så til arbeidsgiver i Norge og danner grunnlag for utbetaling av sykepenger fra folketrygden – ofte i opptil ett år. Etter en slik sykmeldingsperiode kan de samme arbeiderne returnere til Norge, jobbe i seks måneder og deretter starte en ny runde.
Svært mange i bygg- og malerbransjen i Nord-Norge forteller at dette har utviklet seg til et mønster, og at det finnes organisasjoner i Europa som hjelper til med både papirer, legeattester og kommunikasjon med NAV – mot betaling. Arbeidsgivere må dekke de første 16 dagene med sykepenger, og kostnadene for små og mellomstore bedrifter blir enorme. En bedrift i Narvik-området opplyser at vinterens sykemeldingsutgifter alene beløp seg til over en halv million kroner. Flere arbeidsgivere har sluttet å forskuttere sykepenger og frykter konkurs, og én har til og med mottatt trusler etter å ha bestridt sykmeldinger.
Dette undergraver velferdsstaten og er dypt urettferdig mot arbeidere som faktisk blir syke og følger regelverket. Samtidig setter det seriøse bedrifter i en umulig økonomisk situasjon, og tilliten til NAV og trygdesystemet svekkes. Det fremstår klart at det må stilles strengere krav til dokumentasjon, kontroller må styrkes, og det bør vurderes om Norge kan sette foten ned for å stoppe denne typen trygdeeksport i samarbeid med EU/EØS.
Bruk av fiktive sykmeldinger er en alvorlig form for svindel, og jeg deler representantens bekymring for konsekvensene av at arbeidstakere får utbetalt sykepenger på bakgrunn av uriktige eller direkte falske sykmeldinger og uten at vilkårene for sykepenger er oppfylt. For den enkelte arbeidsgiver som utsettes for systematisk misbruk av den gode sykepengeordningen vi har i Norge, kan de økonomiske konsekvensene bli store.
Ifølge informasjon jeg har fått fra Arbeids- og velferdsetaten utgjør sykmeldinger fra leger i andre EØS-land en svært liten del av det totale antallet sykmeldinger etaten behandler hvert år. Arbeidsgivere og Arbeids- og velferdsetaten bør være oppmerksomme på at det er økt risiko for feil i sykmeldinger fra leger som ikke kjenner norske arbeidsforhold f.eks. når mulighetene for tilrettelegging, gradert sykmelding og annen sykefraværsoppfølging vurderes.
Eventuelle endringer i kravene til sykmelding vil måtte gjelde generelt, ikke bare leger i andre EØS-land. Økte krav vil derfor også gi økt arbeidsbyrde til norske fastleger, og vil være lite målrettet.
Det er arbeidsgiver som først mottar melding om sykdom, ofte direkte fra den ansatte. Det er derfor arbeidsgiver som først kan reagere på at noe ikke stemmer. Når arbeidsgiver mener det er grunn til det, kan de bestride sykmeldingen. Bestridelse av sykmelding må brukes med omhu, men er et virkemiddel som både kan og bør benyttes. Når en arbeidsgiver bestrider en sykmelding, vil Arbeids- og velferdsetaten undersøke saken, og ikke utbetale sykepenger før den har fått bekreftet at det foreligger arbeidsuførhet som følge av sykdom eller skade. I forbindelse med disse undersøkelsene vil etatens rådgivende leger kunne bli involvert for å vurdere opplysninger og dokumenter fra sykmelder. Jeg tror dette er en bedre måte å avdekke misbruk på, enn å belaste fastleger og syke arbeidstakere med mer kompliserte krav til sykmeldingen.
Alle sykmeldte har i henhold til arbeidsmiljøloven og folketrygdloven en aktivitets- og medvirkningsplikt. I den nye IA-avtalen er vi enige med partene om å vurdere tiltak som kan føre til en bedre praktisering, og ev. forsterking, av disse pliktene. En bedre og mer konsekvent håndheving av disse pliktene kan være god oppfølging av sykmeldte, som skal holde kontakt med arbeidsplassen. Det kan i tillegg hindre at personer som faktisk ikke er arbeidsuføre, mottar sykepenger.
Jeg har ikke sett dokumentasjon på at det foregår organisert misbruk av den norske sykepengeordningen fra utenlandske virksomheter, men jeg vil understreke at det er viktig at arbeidsgivere som mistenker dette, melder fra til Arbeids- og velferdsetaten, slik at den kan undersøke nærmere.
