Europa må stå opp for den akademiske friheten

Vi må handle

Trump-administrasjonen har gjennomført en rekke raske og aggressive reformer som påvirker forskning og høyere utdanning. Tiltakene omfatter eksekutive ordre som fører til at forskningsmidler trekkes tilbake, at det blir begrensninger på spesifikke forskningsfelt og at statlige midler til utdanningsinstitusjoner som ikke følger den politiske agendaen, blir trukket tilbake. De områdene som oftest er i en utsatt posisjon, er nå spesielt hardt rammet. Likestilling, likeverd og klimaforskning er eksempler på felt som er pekt ut. Statlige forskningsfinansiører har fått forbud mot å bruke enkelte begreper. 

Vi må agere for at kunnskapsutviklingen ikke skal stoppe opp globalt.

Dette er ikke bare en generell trussel mot den akademiske friheten, men også et angrep på spesifikke forskningsfelt.

Det er på tide at våre land og resten av Europa tar et større ansvar for den globale kunnskapsutviklingen, både økonomisk og ved å vise lederskap. Etter at USA endret sin politiske retning, har Europa vist handlekraft på andre områder. Nå kreves det samme engasjementet for forskning og utdanning. Initiativer som å tilby et fristed for forskere er viktige, men ikke tilstrekkelige. USA er en stor og viktig aktør i det internasjonale forskningssamfunnet, og endringer i USA påvirker resten av verden. Reaksjonen vår må derfor ikke begrenses til å hjelpe de som er nødt til å forlate landet. Vi må også agere for at kunnskapsutviklingen ikke skal stoppe opp globalt.

Forskning er et internasjonalt anliggende

USA har lenge spilt en sentral rolle i det internasjonale forskningssamfunnet. Det som skjer nå, påvirker allerede forskere i våre land, blant annet gjennom tapte samarbeid, midler som trekkes tilbake og uro for fremtiden. Forskning er et internasjonalt anliggende, og vi kan ikke stå passive når en av de største aktørene drastisk endrer spillereglene. Våre land må stå opp for akademisk frihet som prinsipp og gjøre de økonomiske satsningene som kreves. Dette er avgjørende for å sikre fri forskning og utdanning i våre land og internasjonalt. 

Når den akademiske friheten trues, forsvarer vi den.

Fremtidige investeringer må adressere både hvordan vi håndterer det faktum at USA endrer forutsetningene for fri forskning og utdanning, og hvordan det påvirker resten av verden. 

Forskere og lærere uttrykker bekymring for mange ulike områder. Hva vil skje med forskningsinfrastruktur, meritteringssystemer og finansiering dersom USA trekker seg fra det globale forskningssamfunnet, motvirker den frie kunnskapsdannelsen og reduserer sine ambisjoner? Vil infrastruktur bli stengt for internasjonale forskere, eller vil avgiftene øke? Vil vitenskapelige tidsskrifter bli påvirket? Må vi bygge nye systemer fra bunnen av?

Stå opp for åpenhet

Når andre deler av verden lukker seg, må Europa stå opp for åpenhet og akademisk frihet. Det krever både nasjonalt ansvar og internasjonalt samarbeid. Vi står i et nytt geopolitisk landskap der vi må balansere åpenhet med sikkerhet. Men forskning og utdanning er grenseoverskridende i sin natur, og vi må stå opp for den ordningen. For at kunnskapsutviklingen ikke skal stoppe opp, trengs løsninger som er fleksible, tillitsfulle og forankret i akademiske verdier. I en usikker verden trengs fri forskning og utdanning mer enn noen gang.

Når andre lukker døren, velger vi åpenhet. Når den akademiske friheten trues, forsvarer vi den.