Hvilke velgere vil avgjøre det kommende stortingsvalget?

Ved stortingsvalget i 2021 gikk de største velgerstrømmene fra Høyre og Frp til Senterpartiet, og fra Høyre til Arbeiderpartiet. Til slutt ble rødgrønn side over 15 prosentpoeng større enn borgerlig side, med 100 mandater mot 68 på Stortinget (Pasientfokus vant også et mandat).

Det har vært store bevegelser i velgermassen hele denne stortingsperioden, spesielt de siste månedene. Allerede i desember 2021 oppga over 400 000 velgere at de ville stemme på et annet parti enn de faktisk gjorde ved stortingsvalget tre måneder tidligere. I desember 2022 hadde dette tallet økt til nesten 640 000, eller godt over 20 % av alle som stemte ved forrige valg. I mars 2025, altså etter at Norge fikk en ren Arbeiderparti-regjering for første gang på 24 år, var tallet hele 823 000 velgere, noe som er det foreløpig høyeste i denne stortingsperioden.

Fra en rødgrønn ledelse på 15 prosentpoeng ved sist valg hadde pendelen svingt til en tilsvarende ledelse for borgerlig side i desember 2024. Når vi nå går inn i mai er avstanden mellom blokkene kun to prosentpoeng i rødgrønn favør.

Den borgerlige ledelsen var størst i desember i fjor

Forskjellen i oppslutning for de ulike blokkene, og dermed hvilke regjeringsflertall som er mest sannsynlige, ser vi et klart og tydelig bilde på i grafen over nettoovergangene mellom blokkene. Denne grafen viser hvor mange velgere som tidligere stemte på et rødgrønt parti men som sa at de nå ville stemt på et borgerlig parti, minus de tidligere borgerlige velgerne som gikk motsatt vei.

Da den borgerlige ledelsen på målingene var på sitt største i desember i fjor hadde hele 279 000 velgere vandret over blokkgrensen. 200 000 tidligere rødgrønne velgere hadde i gjennomsnitt gått til borgerlig side fra november 2022 til årsskiftet 2024.

Men hvem som vant velgere og hvem som tapte dem endret seg mye gjennom disse to årene.

Høyre hadde sine beste måneder oppslutningsmessig mellom november 2022 og august 2023. Forklaringen ser vi i de to grafene nedenfor, hvor både Høyres henting fra Arbeiderpartiet og fra Senterpartiet er på sitt klart høyeste i dette tidsrommet.

Arbeiderpartiets tap til Høyre toppet seg på rundt 100 000 velgere mellom november 2022 og april 2023. Samtidig var Senterpartiets største tap til Høyre i desember 2022.

Ap- og Sp-styrking inn mot lokalvalget

De endringene som skjedde fra den siste måneden i 2022 og inn mot sommeren 2023 holdt seg egentlig relativt stabile, om enn med litt nedgang da Arbeiderpartiet og Senterpartiet begynte å styrke seg noe inn mot kommune- og fylkestingsvalget. Det neste store skiftet skjedde sommeren året etter, og endevendte styrkeforholdet på borgerlig side. I august 2024 var Høyre nesten ni prosentpoeng større enn Frp. Seks måneder senere var Frp seks prosentpoeng større enn Høyre.

Grafen ovenfor viser at det var i dette tidsrommet at Senterpartiets tap til Frp begynte å øke, og ble høyere enn Sps tap til Høyre. Men samtidig begynte Høyre å tape velgere til Frp.

I løpet av et halvår økte Høyres velgerflukt til Frp med rundt 100 000 velgere, til en topp på 133 000 velgere i februar i år. Det var denne lekkasjen som gjorde at Sylvi Listhaug i noen måneder kunne skilte med å lede Norges største parti, for første gang på 15 år.

Har hatt dramatisk effekt

Flere av grafene ovenfor viser at regjeringsendringene i februar hadde en dramatisk effekt på velgerbevegelsene. Arbeiderpartiets tap til Høyre har falt med 95 %, Høyres tap til Frp sank med 55 000 velgere på to måneder, og Senterpartiets tap til Frp har også gått klart ned.

Det er Fremskrittspartiet som i dag vinner flest velgere fra de rødgrønne partiene.

Gabriel Steinsbekk

Fra toppen i desember 2024 har nettoovergangene mellom blokkene sunket fra 279 000 velgere til 107 000 velgere i de borgerlige partienes favør. Dette er et formidabelt antall. Men det er likevel ikke nok til at de borgerlige leder på målingene, siden den rødgrønne ledelsen fra forrige valg er så stor. 

Det er Fremskrittspartiet som i dag vinner flest velgere fra de rødgrønne partiene, og den største enkeltfaktoren er tidligere Senterparti-velgere som i dag sier de vil stemme Frp.

Hva skal til for borgerlig flertall? 

For at det skal bli borgerlig flertall på målingene igjen, og ved valget i september, er det mest sannsynlig to ting som må skje når vi ser på velgervandringene de siste tre årene:

Frp må øke hentingen fra Senterpartiet, og Høyre må øke hentingen fra Arbeiderpartiet. Begge disse tingene har vi allerede sett i denne valgperioden. 

Dersom vi får en gjennomsnittlig endring i år kan alt fra rødgrønn storeslem til komfortabel borgerlig sier. 

Gabriel Steinsbekk

I tillegg er det en faktor som vil påvirke valgkampen og mulig regjeringsdannelse etterpå: Hvem blir størst av Høyre og Fremskrittspartiet? Denne kampen vil i stor grad avgjøres av de direkte velgerovergangene mellom de to partiene. 

Når avstanden mellom blokkene 120 dager før valget kun er på to prosentpoeng er den i historisk sammenheng svært liten. Ser vi på alle valgene siden 2001 har den gjennomsnittlige endringen i styrkeforholdet mellom rødgrønn og borgerlig side fra dette tidspunktet og til valgdagen vært på seks prosentpoeng. Det vil si at dersom vi får en gjennomsnittlig endring i år kan alt fra rødgrønn storeslem med åtte prosentpoengs margin til komfortabel borgerlig sier med fire prosentpoengs margin være på bordet.

Norske velgere har allerede beveget seg mye og ofte i løpet av denne stortingsperioden, og det er ikke sikkert at de er ferdige ennå.