%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Kathy Lie svarer 
Espen Barth EideHvordan vurderer statsråden at EØS-midlene kan brukes som et effektivt virkemiddel for å fremme menneskerettigheter og støtte sivilsamfunn i Ungarn?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vurderer statsråden at EØS-midlene kan brukes som et effektivt virkemiddel for å fremme menneskerettigheter og støtte sivilsamfunn i Ungarn, samtidig som Norge tar tydelig avstand fra pride-forbudet og andre autoritære tiltak fra den ungarske regjeringen?
Ungarns nylig vedtatte forbud mot pride-arrangementer har blitt møtt med sterk internasjonal fordømmelse, blant annet fra kultur- og likestillingsministeren. Samtidig pågår det forhandlinger om utbetaling av EØS-midler til Ungarn – midler som skal bidra til å styrke demokrati, menneskerettigheter og sivilsamfunn i mottakerlandene.
I inneværende sjuårsperiode er det lagt opp til at Ungarn skal motta 254 millioner euro – tilsvarende rundt 3 milliarder kroner – i EØS-midler. Samtidig har EU-kommisjonen i en årrekke uttrykt alvorlig bekymring for utviklingen i landet, særlig når det gjelder demokratiske institusjoner og rettsstatsprinsipper. Som følge av manglende reformvilje har EU valgt å holde tilbake rundt 20 milliarder euro fra det såkalte samholdsfondet. Dette illustrerer den økende spenningen mellom økonomisk støtte og politiske verdier i samarbeidet med Ungarn.
EØS-midlene skal blant annet støtte prosjekter innen kultur, likestilling, ytringsfrihet, rettsstatsprinsipper og beskyttelse av sårbare grupper. Tidligere har Norge valgt å holde tilbake midler til polske kommuner som erklærte seg som LHBT-frie soner. I lys av dette fremstår det som et dilemma at Norge nå forhandler om milliardbeløp til en stat som aktivt innskrenker grunnleggende rettigheter for skeive.
Situasjonen for menneskerettigheter, demokrati og rettsstat i Ungarn er krevende. Norske myndigheter har ved flere anledninger påpekt dette, bl.a. når det gjelder LHBT-rettigheter. Det er mitt syn at EØS-midlene inngår i en kombinasjon av virkemidler i dialogen med Ungarn for å fremme viktige prinsipper. I de videre forhandlingene med Ungarn vil vi fortsette å fremheve EØS-midlenes verdigrunnlag og behovet for at et samarbeid gjennomføres i full respekt for grunnleggende europeiske verdier og prinsipper.
Avtalene med EU om EØS-midler ble undertegnet 12. september 2024. Avtalene slår fast at det skal forhandles intensjonsavtaler med alle 15 mottakerlandene om den nærmere gjennomføringen av samarbeidet. Dette gjelder for Ungarn og de andre mottakerlandene. I intensjonsavtalene vil det blant annet fremgå hvilke programmer som skal gjennomføres og hvor mye midler som settes av til hvert program. Inngåelse av en intensjonsavtale forutsetter at giverne og mottakerlandene blir enige om innholdet av EØS-middelsamarbeidet.
Formålet med EØS-midlene er bl.a. å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i de 15 minst velstående EU-landene, bl.a. for å stryke det indre markedet som også vi er en del av. EØS-midlene er tuftet på grunnleggende verdier og prinsipper om menneskeverdet, frihet, demokrati, likhet, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Fremme av disse verdiene er også blant EØS-midlenes prioriterte tema.
Jeg vil understreke at alle programmer og tiltak som finansieres av midlene skal være i samsvar med disse verdiene og prinsippene. Dette gjelder selvsagt for Ungarn, så vel som for de andre mottakerlandene.
Forhandlingene med Ungarn er i en helt innledende fase for å uteske om vi kan etablere et fungerende samarbeid innenfor prioriterte områder, som kan komme den ungarske befolkningen til gode og som er i full overensstemmelse med de grunnleggende verdier. Jeg vil også understreke at det selvsagt er null-toleranse for korrupsjon i forvaltningen av midlene og de må også forvaltes på en ikke-diskriminerende måte.
Ifølge avtalene med EU skal 10% av midlene anvendes i et eget fond til støtte for sivilt samfunn i de enkelte mottakerlandene. Dette vil være et særlig viktig bidrag for fremme av demokrati, menneskerettigheter og rettsstat. Vi er opptatt av at sivilsamfunnsfondet skal ha gode vilkår for å ivareta denne viktige funksjonen.
Dersom det blir enighet om en intensjonsavtale med Ungarn, vil det vedtatte regelverket for forvaltning av midlene gjelde. Regelverket inneholder klare forpliktelser bl.a. om at alle aktører skal respektere de grunnleggende verdiene og at finansieringen av programmer kan suspenderes ved krenkelse av verdiene på en slik måte at det skader formålet eller gjennomføringen av programmene. Suspensjonen av midler til Polen som omtales i spørsmålet skjedde på grunnlag av det regelverket som gjaldt for EØS-middelperioden 2014-2021.
