Jo, vi har kunnskap nok om at vern virker

Flere sår tvil om vern

Det er stort folkelig engasjement for Oslofjorden. Halve Norges befolkning bor i nærheten av fjorden, og mange er glade og lettet over at det nå ser ut til at regjeringen vil ta grep som monner. Men også enkelte motstemmer har fått god plass i mediedekningen de siste månedene. 

Det foregår nå en slags kamp om sannheten innenfor havforskermiljøet.

Tuva Løkse, Per-Erik Schulze, Truls Gulowsen og Pernille Bonnevie Hansen
Naturvernforbundet

Det blir fra flere hold forsøkt sådd tvil om effekten av vern. Noen hevder at det er sel og skarv som har skyld for at fjorden er tom, og da vil visstnok vern bare gjøre det verre. Noen peker på at det er utslippene som må stoppes, ikke fisket. «Overfiske er ikke problemet for torsken» skrev sågar en pensjonert havforsker i Aftenposten og skyldte i stedet på klimaendringer.

En annen pensjonert havforsker tror heller ikke vern er rett medisin. Trålfiskeforbud og nullfiskeområder vil være til liten nytte, skrev han forleden i Fiskeribladet og antydet at vi bare må venne oss til at fjorden i ny og ne er i dårligere stand.

Pensjonert havforsker nummer tre, sammen med en tidligere departementsansatt, rådgir trålfiskernes interesseforening mer direkte i lobbyfremstøt mot sterkere fiskerireguleringer i Oslofjorden og Indre Skagerrak. 

Paradigmeskifte i havforskningen

At det verserer en del folkelige myter om havmiljøet og hvorfor det er mye eller lite fisk er vi vant til. Det er imidlertid verdt å bite seg merke i at det nå foregår en slags kamp om sannheten innenfor havforskermiljøet. Fagfolkene som vitterlig myndighetene har lyttet til i tiårene mens fjorden kollapset, er de som ivrigst hevder at man heller ikke nå trenger noen ekstraordinære tiltak.

Vi ser et paradigmeskifte i havforskningen. «Norge har verdens beste fiskeriforvaltning, og måten vi regulerer fiskeriene på er mer enn nok for å ta vare på både fiskebestander og hele økosystemet i havet», ser ut til å være holdningen hos en del tidligere havforskere. Marint vern, å gi livet i havet spesiell beskyttelse innenfor definerte sjøområder, og gjerne stoppe alt fiske der, er en relativt moderne oppfinnelse.

Eller det vil si, i Norge er dette en uvant tanke. Internasjonalt har marine verneområder vært en del av havforvaltninga siden 1970-tallet, og etableringen av flere slike har skutt fart ettersom verden har sett at tradisjonell fiskeriforvaltning ikke har vært nok. Mange fiskebestander, selv de som er «fiskeriforvaltet» har kollapset, og store økosystem i mange av verdens kystområder er i krise. Blant disse Oslofjorden. 

Fjorden har skulderen ute av ledd

Det er på verdensbasis i dag over 16.000 marine verneområder av ulike typer. Det forskes på mange av disse. Forskninga viser for eksempel at sterkt vern virker best. Om du stopper fiske helt i et sjøområde, blir det raskest flere og større individer av sjødyr i reservatet, og naturmangfoldet øker. Naturen reparerer altså seg selv der den får fred. Forskninga har også fortalt oss at verneområder må være store nok for å fungere som fristed for dyrene vi ønsker å beskytte. Det hjelper lite å frede torsken på gyteplassen innerst i Oslofjorden om den kan tråles eller fritidsfiskes opp på vei til gyteplassen. Forskninga viser også at det i pressområder er spesielt viktig med sterkt og tydelig vern. 

Oslofjorden har skulderen ute av ledd, og det kan ikke fikses med plaster.

Tuva Løkse, Per-Erik Schulze, Truls Gulowsen og Pernille Bonnevie Hansen
Naturvernforbundet

Å påstå at det å fiske ikke har noen effekt på fiskebestandene bør falle på sin egen urimelighet, og er for lengst motbevist av gjeldende forskning. Når vi freder utvalgte områder i Oslofjorden helt for fiske, og holder oppsyn med at det respekteres, får kysttorskene som fortsatt er i fjorden bedre odds, uansett hva de ellers trues av.

Hvis tiltakene uthules og fragmenteres, og ender for langt fra den kraftfulle tiltakspakken i det opprinnelige forslaget som nå har vært på høring, vil det i praksis gi motstanderne av havvern rett – det vil få for liten effekt. For puslete tiltak har man allerede prøvd. Summen av historisk overfiske, forurensning, for svake tiltak, unntak og dispensasjoner og for svakt fiskeritilsyn, har forårsaket dagens krise i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Dette rammer både kysttorsken, en del andre fiskeslag, sjøfugl og øvrig økosystem. Det samlede presset på fjorden har vært for stort til at tiltak og tidligere tiders fiskerireguleringer fungerte. Fjordfisket kollapset, på spektakulært vis. Fiskegrunnene er nærmest tomme. Det må vi lære av, og ikke gjenta i denne runden.

Oslofjorden har skulderen ute av ledd, og det kan ikke fikses med plaster. Naturvernforbundet forventer at regjeringen nå tør å ta nødvendige grep, selv om det gjør vondt. Å ikke gjøre nok er også et aktivt valg med store konsekvenser for Oslofjorden. At vern virker vet vi, det trenger vi ikke bruke mer tid på å betvile.