Kontrollkomiteen gir regjeringen kritikk i Ramsund-saken: – Belyst noen svake sider ved regjeringens måte å styre på

Riktig nivå å legge seg på

Et mindretall i komiteen bestående av Høyre, Frp og Venstre vil fremme sterkere kritikk enn det flertallet i komiteen går inn for. Mindretallet vil nemlig fremme kritikk i vedtaksform, mens flertallet går inn for kritikk i merknadsform.

Forskjellen på dette er at man rangerer alvorlighetsgrad i tre nivåer: Merknadsform, vedtaksform og mistillit. Merknadsform er den svakeste formen og mistillit den sterkeste.

Saksordfører Audun Lysbakken forteller at SV mener at saken er «alvorlig og viktig å påpeke».

– Men hvis du sammenligner med hvordan Stortinget tidligere har reagert på uriktig informasjon, eller åpenbart villedende informasjon, så mener vi det er riktig å legge oss i dette sjiktet av skalaen, sier han.

– Samtidig er det viktig å minne om at all kritikk som kommer fra Stortinget er alvorlig. Det er ikke sånn at flertallsforslaget tar lett på dette på noe vis.

Sto i fare for å villede Stortinge

Lysbakken hadde en runde med nåværende forsvarsminister Tore O. Sandvik under komiteens høring tidligere i juni, hvor statsråden slet med å svare på spørsmål. Der påpekte Lysbakken at Sandvik ikke hadde gitt all informasjon til kontrollkomiteen i det første brevet han sendte, men hadde kommet med mer informasjon i påfølgende brev.

Til Altinget sa Lysbakken etter høringen at han mente det var åpenbart at hvis komiteen ikke hadde gått videre med sine undersøkelser, og det første brevet hadde blitt stående, så hadde ikke det gitt et dekkende bilde av saken.

– Hva synes du om måten Sandvik har håndtert denne saken på?

– Det første brevet til komiteen inneholdt ikke all informasjon. Det påpeker vi også i innstillingen, og skriver at Sandvik hadde stått i fare for å villede Stortinget hvis ikke han hadde korrigert seg selv i brev nummer to. Det gjorde han, og derfor så kommer ikke noe kritikk mot han, svarer Lysbakken.

– Men han får en veldig klar melding om at det første brevet ikke inneholdt all den informasjonen som Stortinget skulle ha. Og det kom også frem i høringen.

Ønsker grundigere undersøkelser 

Carl I. Hagen (Frp) mener man burde gå enda lenger i undersøkelsene. 

– Siden dette gjelder den forrige forsvarsministeren, er ikke mistillit noe tema. Det er også noe av årsaken til at jeg foreslår at Ansvarskommisjonen bør etterforske, og gjøre grundige undersøkelser for å se om det kan være noen som har begått lovbrudd.

– Så du foreslår at Stortingets ansvarskommisjon skal gjøre et arbeid nå, etter at dere har behandlet saken?

– Ja, sier Hagen.

Ansvarskommisjonen behandler saker om konstitusjonelt ansvar. Dersom Stortinget ber om det, skal kommisjonen utrede om det er grunnlag for å reise tiltale ved riksrett. Den består av fem medlemmer oppnevnt av Stortinget for en seksårsperiode, og rapporterer til Stortinget

I ansvarlighetsloven fastslås det at et medlem av Statsrådet som har gitt feilaktig informasjon og brutt sin opplysningsplikt overfor Stortinget, kan straffes med bøter eller fengsel.

Riktig å gi kritikk

Frode Jacobsen er en av Arbeiderpartiets representanter i komiteen.

– Hvorfor blir Ap med på flertallets innstilling?

– Vi er med på det fordi det er riktig å gi kritikk når den informasjonen som Stortinget fikk høsten 2024 var så utydelig at det var vanskelig for Stortinget å forstå hva som faktisk sto skrevet der, sier Jacobsen til Altinget.

– Vi må selvfølgelig være med på kritikk mot regjeringen selv om vi er en del av regjeringen. Det er kontrollkomiteens oppgave å gjøre det når det er riktig. Forsvarsminister Sandvik og tidligere statsråd Gram har selv gitt uttrykk for at de mener at dette ikke var bra, avslutter han.