%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Alfred Jens Bjørlo svarer 
Jan Christian VestreOm Covid-19: Korleis arbeider Noreg saman med internasjonale partnarar for å styrke internasjonal regulering, normer og openheit rundt risikofylt virusforskning og andre typer avansert biologisk forsking?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kva vil regjeringa gjere for å sikre ein open og kunnskapsbasert gjennomgang av opphavet til covid-19-pandemien, og korleis arbeider Noreg saman med internasjonale partnarar - herunder WHO, FNs biovåpenkonvensjon og EU - for å styrke internasjonal regulering, normer og openheit rundt risikofylt virusforskning og andre typer avansert biologisk forsking?
Covid-19-pandemien tok livet av over 15 millionar menneske på verdsbasis og kosta samfunnet enorme verdiar – i Noreg over 270 milliardar kroner i tapt verdiskaping berre fram til 2023. Likevel har vi framleis ikkje eit klart svar på kva som utløyste pandemien. Det er alvorleg, både for samfunnstillit, forebygging og framtidig beredskap.
Ei ny bok av molekylærbiolog Sigrid Bratlie, som har fått både Kongens gullmedalje og Naturviterprisen for si forsking og formidling, gir ei samla oversikt over nye forskingsfunn og etterretningsvurderingar som peikar på at laboratorielekkasje frå virusforsking i Wuhan er ei sannsynleg forklaring på utbrotet av Covid 19-pandemien. At dette er ei plausible forklaring, blir støtta av mellom anna WHO-direktør Tedros Ghebreyesus og etterretning frå USA, Storbritannia og Tyskland. Bratlie viser til at det fanst konkrete forskingsprosjekt i Wuhan der ein før pandemien jobba med å samle inn og manipulere koronavirus i laboratorium – under svake tryggleikstiltak. Det er heller ikkje funne nokon mellomvert i naturen som kan forklare ei naturleg smitteoverføring.
Dersom laboratorielekkasje faktisk var årsaka til pandemien, reiser det alvorlege spørsmål om tryggleik og etisk kontroll av risikofylt virusforsking, særleg såkalla «gain-of-function»-forsøk. Slik forsking kan ha potensial for nytte, men òg ekstremt høg risiko. Det er dokumentert fleire hundre lekkasjetilfelle frå laboratorium internasjonalt. Likevel er det svake internasjonale reglar, og Biovåpenkonvensjonen gir verken rett til inspeksjon eller sanksjonar.
Med det bakteppet som no blir avdekka om covid-epidemien sitt mulige opphav, er det viktigare enn nokon gong at Noreg, som ein open og demokratisk rettsstat, går føre i arbeidet med meir openheit og ansvarleg forsking knytt til avansert biologisk forsking. Det er viktig for beredskap, for tilliten til styresmaktene – og for å lære av pandemien slik at vi står betre rusta neste gong.
Eg ber difor statsråden klargjere kva tiltak regjeringa vil setje i verk – både nasjonalt og internasjonalt – for å sikre ei kunnskapsbasert oppfølging av opphavet til covid-19-pandemien og for betre regulering av risikofylt biologisk forsking.
Pandemien fikk omfattende konsekvenser for Norge og resten av verden. Det er derfor forståelig og viktig at det rettes oppmerksomhet mot spørsmålet om hvordan pandemien oppsto. En åpen, kunnskapsbasert og respektfull debatt om dette temaet er både nødvendig og nyttig.
Samtidig er det lite hensiktsmessig at norske myndigheter selv igangsetter egne undersøkelser av pandemiens opprinnelse. Norge har ikke særlige fortrinn når det gjelder tilgang til ny informasjon fra Kina, som er sentralt i denne sammenhengen. Det er derfor mer naturlig at dette spørsmålet utredes av internasjonale aktører med større kapasitet og tilgang, som Verdens helseorganisasjon (WHO) eller Den europeiske union (EU).
Norge har omfattende internasjonale forpliktelser knyttet til forebygging og håndtering av biologiske trusler. Dette inkluderer blant annet den internasjonale konvensjonen om forbud mot biologiske våpen (Biologivåpenkonvensjonen – BWC), Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 som forplikter stater å påse at masseødeleggelsesvåpen ikke kommer ikke-statlige aktører i hende, Verdens helseorganisasjons internasjonale helsereglement (IHR), EUs forordning (2022/2371) om alvorlige grensekryssende helsetrusler, samt regelverket for eksportkontroll. Gjennom disse avtalene har Norge forpliktet seg til å forebygge og forhindre uønskede biologiske hendelser, som kan spenne fra utilsiktede uhell og utslipp fra mikrobiologiske laboratorier, til bioterrorisme, sabotasje og biologisk krigføring.
Utenriksdepartementet har hovedansvaret for å følge opp Norges forpliktelser under Biologivåpenkonvensjonen. Som en del av dette arbeidet bidrar Norge til åpenhet og tillitsbygging gjennom årlig rapportering til konvensjonens Confidence Building Measures (CBM), samt til Verdens helseorganisasjon gjennom SPAR-rapporteringen (State Party Annual Reporting). Norge bidrar også i det pågående arbeidet i arbeidsgruppen under BWC for å styrke konvensjonen. Norge stiller videre eksperter og analyselaboratoriekapasitet til disposisjon til FNs generalsekretærs mekanisme for undersøkelse av påstått bruk av kjemiske og biologiske våpen.
I tillegg deltar Norge aktivt i internasjonale og regionale nettverk som arbeider med bioberedskap, biosikring og biosikkerhet. Et sentralt eksempel er Norges koordineringsrolle i det EU-finansierte prosjektet JA TERROR, hvor nasjonale aktører fra ulike sektorer samarbeidet om beredskap mot bioterror og vurdering av risiko knyttet til ny teknologi innen biologisk forskning.
I Helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023-2024)) varslet regjeringen at det vil utvikles et regelverk om biosikring, inkludert veiledning og kompetansebygging i relevante sektorer. Arbeidet med å å utvikle et regelverk pågår, og i revidert nasjonalbudsjett er det foreslått 3 mill. kroner til styrking av Folkehelseinstituttets kompetanse innenfor biosikring og bioberedskap, herunder prosjektering av en nasjonal overvåkingsfunksjon for biologiske trusler.
Gjennom disse tiltakene viser Norge et tydelig engasjement for å møte dagens og fremtidens biologiske trusler på en ansvarlig og helhetlig måte, i tråd med både nasjonale behov og internasjonale forpliktelser.
