Mens Trump trekker opp nye linjer på kartet, forbereder Europa seg på en ny verdensorden

BRUSSEL: I tiden etter det amerikanske valget i november fikk man en følelse av at hvis bare europeiske ledere lot være å reagere på listen over truende uttalelser fra Donald Trump, trengte de ikke å ta dem på alvor.

Det er over nå.

Masken har falt. Alle har forstått at det ikke bare var en villfarelse da den nyvalgte amerikanske presidenten begynte å snakke om å bruke militære eller økonomiske midler for å få tak i Grønland. Eller Panamakanalen. Eller muligens gjøre Canada til den 51. staten i USA.

Hans egen omgang med makten i USA siden hans innsettelse den 20. januar, hans likegyldighet overfor hva som er lovlig og ulovlig, og hans angrep på nasjonale og internasjonale institusjoner har vist at den nye sheriffen i byen ikke  har tenkt å følge spillereglene hverken hjemme eller globalt.

Derfor var det ikke bare av hensyn til danskenes statsminister Mette Frederiksen at de 27 europeiske stats- og regjeringssjefene på et toppmøte mandag i Brussel ga sin fulle støtte til Danmark og støttet et budskap om at kongerikets suverenitet og grensenes ukrenkelighet var «avgjørende» for alle medlemmer av unionen.

Det handler også i stor grad om å markere at Trump er i ferd med å fundamentalt endre prinsippene for en internasjonal lovbasert verdensorden – som USA og Europa har vært fanebærere for siden andre verdenskrig.

Ingen allierte, bare interesser

Polens statsminister Donald Tusk kalte det faktum at EU, med krig på kontinentet, nå også føler seg truet økonomisk – og i Danmarks tilfelle også militært – av den som skulle være vår allierte. 

Den nye sheriffen i byen har ikke tenkt å følge spillereglene hverken hjemme eller globalt.

Rikke Albrechtsen
EU-redaktør, Altinget

Men tre dager er lang tid i Trumps nye USA. Og siden den gang har Trump utvidet planene sine til å inkludere annektering av Gaza og utvisning av de to millioner menneskene som bor der til fordel for en ny Midtøsten-riviera.

Nå er det et spørsmål om å finne ut hvordan europeerne skal posisjonere seg når amerikanerne ikke lenger ser verdien av det globale samarbeidet, eller i FN-pakten for den saks skyld.

Beslutningen om å trekke USA fra Parisavtalen, fra Verdens helseorganisasjon (WHO), fra OECDs nye globale selskapsskatteregler – med mer – er bare én side av saken. Den andre er handelskrigen som Trump er i ferd med å starte med Europa, og som han allerede har tatt de første skrittene mot med Canada, Mexico og Kina.