Barth Eide utfordrer EU i Gaza-spørsmålet – advarer mot «doble standarder»

Også Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var invitert. Til dansk TV uttalte han lørdag at han advarer mot en oppfatning at vi i EU og Vesten forholder oss til folkeretten som en «à la carte-meny».

Til Altinget lørdag presiserer han at det ikke er hans mening å si at vesten har doble standarder, men at det er oppfatningen i store deler av verden.

Vi har ikke klart å ha den samme tydeligheten, eller den samme enigheten om Israels overgrep som vi har hatt overfor Russlands.

Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap)

– Og jeg må si at de som tenker det, ikke tar helt feil. For vi har ikke klart å ha den samme tydeligheten eller den samme enigheten om Israels overgrep, som vi har hatt overfor Russland, sier han. 

– Det er ingen tvil om at Russland har brutt folkeretten. Ukraina er offer, og Russland aggressor. Men manglende, eller en veldig annerledes tilnærming til Israels folkerettsbrudd, har svekket troverdigheten til Vesten i store deler av verden, utdyper Eide. 

– Du har gitt flere intervjuer i Danmark om dette. Hvorfor skal du blande deg i EUs og den danske diskusjonen om dette temaet?

– Jeg har egentlig ikke ment å blande meg i den, men jeg sa i en setning at det ville være fint om flere land valgte den linjen vi har valgt i Norge. Og det sier jeg egentlig til alle land. Og som EU-formannskapsland så har Danmark nå tatt en tydelig posisjon overfor Israel. Jeg oppfatter også stemningen i rommet nå at flere er klar for å agere overfor Israel.

Viktig signal fra Danmark

Den dreiningen ønsker han velkommen. 

– Det har vært åpenbare folkerettsbrud, brudd på humanitærretten og brudd på menneskerettighetene i både Gaza og Vestbredden. Her har Vesten vært altfor tilbakeholdende. Nå er det min konkrete opplevelse, som også mange i rommet her i København bekrefter at vi har fallende troverdighet i det globale sør og i resten av verden. Ikke fordi det vi sier og gjør i Ukraina er feil, for det er riktig, men fordi vi ikke ser konsistent ut: Inntrykket at folkeretten gjelder for noen mennesker noen steder deler av tiden, men ikke for alle mennesker alle steder hele tiden, er blitt en stor global skisma.

Han peker på at initiativet fra Danmarks statsminister Mette Fredriksens og utenriksminister Lars Løkke Rasmussens om tydeligere økonomiske reaksjoner mot Israel fra EU, er bra.

– Jeg tror det signalet er viktig. Nå har man snakket så mye, sagt så mye, fordømt så mange ganger, og hvis det er noen som helst konsekvenser, så kommer man ingen vei.

Spørsmål om sikkerhetsgarantier utsatt

På helgens dagsorden sto også diskusjonen om sikkerhetsgarantier overfor Ukraina, men hele spørsmålet ble lagt til side da utenrikssjef Kaia Kallas introduserte temaet. Hun mente diskusjonen  var prematur, ettersom Putin ikke engang har gått med på å møte Zelenskyj.

Barth Eide enig i at rekkefølgen man tar diskusjonene i, er essensiell. 

Man har hoppet for fort til at sikkerhetsgaranti betyr styrker på bakken.

Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap)

– Man har hoppet for fort til at sikkerhetsgaranti betyr styrker på bakken. Først må vi definere hva sikkerhetsgarantiene går ut på. Og så må vi definere hvilke instrumenter vi bruker for å implementere den. Det kan være med tropper på bakken, det har vi erfaring med både i Danmark og Norge, gjennom Nato. Vi har jo vært under en felles sikkerhetsgaranti i 76 år. Det betyr ikke at vi har baser på vår jord av den grunn. Det vi har er planverk, felles øvelser, kommandostruktur.

– Men vil det ikke fort bli helt konkret, at det vil være bruk for soldater med blå hjelm eller en annen form for garanti, for at det i det hele tatt skal ha noen virkning?

– Jeg tror det er viktig at folk som deltar i den diskusjonen, må være veldig presise på at vi snakker om to forskjellige ting. For sikkerhetsgarantier er ikke blåhjelm, men støtte til Ukraina i tilfelle nye, fremtidige angrep. Det er per definisjon noe annet enn en fredsbevarende styrke. Så kan det godt være at du trenger et slags fredsbevarende nærvær, væpnet eller uvæpnet, fordi det er ofte lurt å ha en nøytral part som observerer om avtalen brytes. 

– Men hvis vi snakker om fredsbevarende styrker, eller soldater på jorden, vil dere i Norge være parat til å sende noen?

– Det er ikke spesielt naturlig at det er Nato-land som eventuelt skulle bidra her. Heller ikke Belarus. Det vil sannsynligst være behov for noen som blir oppfattet som genuint upartiske fra begge parter.

– Hvor finner vi noen som er villige til det, som ikke er et Nato-land?

– Det er gjenstår å se. Men da snakker vi om noen som kan aksepteres både av Russland og Ukraina. Jeg kan komme på noen land, men jeg tror ikke jeg skal si det, for da høres det ut som jeg foreslår det, sier Barth Eide.