Partianalysen: Høyres velgere er mer moderate enn partiet – ikke like opptatt av formuesskatt?

Asheim mener strategien er et bevisst valg av Sylvi Listhaug (Frp) om å ikke stille seg selv som kandidat

– De vet at hvis hun offentlig er en statsministerkandidat, så blir det behandlet og stilt spørsmål på en annen måte, sier han.

– Det er andre forventninger. Ikke bare fra velgerne og pressen, men fra de andre partiene du ønsker å samle for å danne regjering. Så det er en rolle jeg tror hun har valgt å ikke ha.

I denne episoden av «Partianalysen», får du høre mer om hva det er som gjør Høyre til Høyre, og hvilke tanker Asheim gjør seg om veivalg og prioriteringer for partiet fremover. 

Rollen som styringsparti

Høyre er Norges nest eldste parti, og har fungert som ett av to store styringspartier i landet i flere tiår. For noen år siden fikk Høyre et markant oppsving da nåværende partileder Erna Solberg vant valget, både i 2013 og igjen i 2017. 

Nå ser bildet veldig annerledes ut. Høyre har det siste året nesten utelukkende sett svake målinger. Dessuten har partiet blitt mindre enn Fremskrittspartiet på borgerlig side. Et scenario som nok må ha føltes langt unna ved forrige stortingsvalg. 

Politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam, beskriver de siste årene som en berg-og-dal-bane for partiet:

– Politikk er relativ styrke. Du er sterk på bekostning av andre. Da Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen fikk slitasje, styrket det Høyre. Mange har pandemien og Erna Solberg i bakhodet, og dermed fremstår Høyre som et trygt alternativ.

Han peker på at det ikke er slagord som avgjør om partier går opp eller ned, men større bevegelser og behovet for sterk styring.

– Tidene skifter, og nå er lillebroren blitt storebroren en periode. Utfordringen er hvordan styrkeforholdet utvikler seg i sluttfasen av valgkampen, sier Takvam.

Henrik Asheim understreker at Høyre aldri kommer til å gå bort fra rollen som styringsparti, selv om det koster på meningsmålingene.

– Jeg har troen på at folk fortsatt ser Høyre som partiet som kan styre landet, sier han. 

Høyre vs. Høyre-velgerne

I Partianalysen har vi stilt en rekke spørsmål til partiene om deres politiske forankring. De samme spørsmålene er stilt til velgerne gjennom Stortingsvalgundersøkelsen, som Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomfører etter hvert valg. 

I grafen under er alle aksene samlet per parti. Hold musepekeren over et punkt, så vil du se differansen mellom partiet og partiets velgere.

Valgforsker ved ISF, Johannes Bergh, peker på at Høyre står tydeligere til høyre enn egne velgere når det gjelder skatt og offentlig pengebruk.

– Høyre i skattepolitikken, i økonomisk politikk, er nok et parti som viser retning og som er tydeligere enn partiets egne velgere, sier han.

Bergh legger til at velgerne ligger nærmere sentrum, men at det ikke nødvendigvis er et problem.

– Det er ikke sikkert at velgerne er misfornøyde med det. Det kan godt være at man ønsker seg et parti som drar politikken tydelig i en bestemt retning, sier han.

Henrik Asheim forsvarer at partiet står klart på den borgerlige siden av aksen.

– Når man både har hatt ganske store skatteøkninger, uro i næringslivet og mange folk har fått dårligere råd, samtidig som man snakker åpent om å skyve ut private aktører, så blir det viktig for Høyre å gå til valg på noe annet.

Han understreker samtidig at potensielle Høyre-velgere ofte er mer moderate.

– Potensielle høyrevelgere er moderate på alle mulige måter. Jeg tror de er opptatt av en balanse mellom offentlig og privat, sier Asheim.

Slik fordeler partiet seg sammenlignet med velgerne over alle akser. Klikk for å sammenligne, se kun parti, eller kun velgere.

Velgerne er mer liberale enn partiet

På den religiøs-sekulære aksen er bildet motsatt. Her er velgerne mer liberale enn Høyre selv, særlig i spørsmål som abort, eggdonasjon og aktiv dødshjelp.

Asheim erkjenner at dette er en konfliktlinje som går tilbake i tid.

– Dette er en konfliktlinje som har skåret gjennom Høyre lenge før jeg ble født. Aktiv dødshjelp står i prinsippprogrammet vårt at vi er mot. Men ser du på velgernes holdning til aktiv dødshjelp, så skiller den seg fra oss – og fra de aller fleste partier, sier han. 

Asheim beskriver Høyre som et folkeparti som rommer begge fløyer, men der partiorganisasjonen ofte er mer tilbakeholden enn velgerne.

– Det som jeg opplever forener Høyre-folk, er en sunn skepsis til maktkonsentrasjon og en enighet om at folk må kunne velge litt mer, og staten litt mindre. Det er kanskje selve paraplyen som definerer Høyres rolle i norsk politikk, sier Asheim.

Ingen slagord, bare politikk?

Et grep som har fått oppmerksomhet i årets valgkamp er Høyres slagord – eller fraværet av slagord.

Henrik Asheim forsvarer valget om å ikke gå for slagord i tradisjonell forstand. 

Ifølge nestlederen var tanken å vise skepsis til populisme og unngå floskler som lett kan slå tilbake på partiet.

– Ingen slagord er egentlig et slagord. Det tvinger oss til å være konkrete i politikken og ikke bare komme med luftige ord, sier Asheim. 

Magnus Takvam er derimot ikke helt overbevist.

– Problemet er at når slagord krever en lang rekke fotnoter for å forklares, så mister det litt poenget.

Her kan du sammenligne alle partiene, og se hvor tett eller langt fra velgerne sine de står på de klassiske aksene i norsk politikk.